Utdanning nr 10-2014

Symptomer på depresjon hos barn og ungdom:

Depresjon hos barn og ungdom

Hvor mange rammes: < 13 år: 2,8 prosent. 13–18 år: 5,7 prosent.

l senket stemningsleie l har mistet interessen for lystbetonte aktiviteter l problemer med konsentrasjon og motivasjon l dårlig appetitt og søvnproblemer

irritabilitet hodepine og magesmerter

l

l

kan ha selvmordstanker

l

ene

Diagnostiske kriterier for depresjon er like for barn og voksne, men barns depresjon vil preges av hvor de er i utviklingen. Blant tre- til seksåringer er det vist at depresjonen er sterkt preget av skyld og ekstrem trøtthet. Depresjon i ungdom- men øker risikoen for depresjon i voksen alder. To tredjedeler av barn henvist til psykiatrisk behandling med depre- sjon hadde i tillegg minst én annen psykia- trisk diagnose, ifølge en undersøkelse fra 2005. Hos deprimerte finner man en rekke forand- ringer i hjernen og sentralnervesystemet. Arvelige faktorer spiller sannsynligvis en viktig rolle for om man blir rammet av depresjon. Kilder: Oversiktsartikkel fra Cochrane Collabora- tion og «Om depresjon hos barn og unge med vekt på biologiske modeller», Tidsskrift for Norsk Psykologfo- rening (2012).

Å løpe var noe av det vanskeligste for Ingrid. Det var ikke det fysiske som hindret henne, men det psykiske. – Alt ved meg selv som andre kommenterte, hatet jeg, sier hun.

Ingrid har alltid følt seg støttet av lærerne sine, men i dag skulle hun ønske at de hadde hatt litt mer kunnskap om psy- kiske lidelser. – Det hadde vært fint om lærerne fikk kurs sånn at de kunne kjenne igjen faresignalene. I mitt tilfelle visste de at jeg slet, men de skjønte nok ikke hele omfanget, sier hun. Tallene fra Norsk pasientregister viser at den vanligste årsa- ken til at barn, uansett alder, henvises til barne- og ungdoms- psykiatrisk poliklinikk, er mistanke om ADHD. Mistanke om depresjon er nr. 2 på lista, deretter mistanke om trasslidelser eller adferdsforstyrrelser. Mistanke om angst, traumer, spisefor- styrrelser, skolevegring, autisme og tvangstanker er også vanlige henvisningsårsaker. – Det er vanskelig å si helt eksakt hva en lærer bør kunne fange opp. Det har både med kompetanse og ressurser å gjøre, sier Gro Hartveit.

For Ingrid ble det mange tunge skoledager. I timene holdt hun seg fast i pulten og tvang seg selv til ikke å få panikk. Det klarte hun i fem år. Lederen for Kontaktforum FAS skjønner at lærere sliter med å oppdage de tause elevenes plager, men mener det er noe helt annet når en lærer faktisk blir kontaktet av elever som sier de sliter. – Når elever er så tydelige at de sier at de har det vanske- lig, må læreren konferere med noen som har kompetanse på området, sier Hartveit og legger til: – Skoler og lærere må ha enkel tilgang til spesialkompetanse, slik at elevene får rask og riktig hjelp. Den eneste hjelpen Ingrid fikk, var samtaler med helsesøster, men det hjalp lite, og den unge jenta slet seg gjennom ungdoms- skolen. Så begynte hun på videregående, og klassen dro på tur til Lillehammer.

>

15 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014