Utdanning nr 10-2014

På tavla

Bøker

Aktuell bok ANMELDT AV RoarEngh,dosent ipedagogikkvedHøgskolen iBuskerudogVestfold

Den inkluderende fellesskolen

Den inkluderende fellesskolen – lærings- kraft for elever og lærere? Av Halvor Bjørnsrud Gyldendal Akademisk 2014

Bjørnsrud har ikke kastet seg på denne trenden. Gjennom hele boka viser han hvordan skoleei- ere, skoleledere og lærere sammen kan arbeide for å fremme tilpasset opplæring og inkludering. Bjørnsrud viser til det individuelle og kollektive arbeidet som må til for å fremme den gode skole. Han er opptatt av å legge til rette for prosesser som resulterer i læring og utvikling, både for skole- ledere, lærere og elever. Vellykket inkludering er en forutsetning for redusert frafall i videregående, hevder han. Boka preges av at det er en erfaren pedagog som snakker. Forfatteren er ikke opptatt av å gi opp- skrifter for hvordan gode lære- og utviklingspro- sesser skal drives. Rollen hans er betrakterens, en som ser hva som skjer og har skjedd i skolen. Særlig i de første to tredjedelene av boka er den reflekterende betrakterrollen tydelig. Forskerens viktige rolle for en vellykket skole- utvikling ligger forfatterens hjerte nær. Han viser hvordan suksess kan oppnås gjennom et forskende partnerskap der forskeren tar tak i lærernes erfa- ringer, spiller dem tilbake med koblinger til peda- gogisk teori og formidler lærerens stemme i sin vitenskapelige produksjon. Her trekker Bjørnsrud veksler på sine erfaringer fra skolebasert kompe- tanseutvikling på ungdomstrinnet. Bjørnsrud bruker også denne gangen sin ITP- modell, som eksempel på hvordan skoleutvikling kan drives. ITP-modellen står for en prosess der lærere både individuelt og kollektivt gjennom team og plenumsdiskusjoner tar felles beslutnin- ger for å utvikle skolen og sin klasseromspraksis. Bjørnsrud har en klar oppfatning av at skoleut- vikling skal føre til en kvalitetsheving av under- visningen. Elevenes læring skal bli bedre gjennom tilpasset opplæring, inkludering og meningsfylte læreprosesser i klasserommet. I bokas siste del kritiserer Bjørnsrud styrings- dokumentene for manglende fokus på tidlig sat- sing, og han vil ha dette inn i læreplanen. Han mener skolen dreper mange evnerike elevers læringspotensial og er bekymret for den man- glende satsingen på estetiske fag. Med begrepet «kameleonskolen» kritiserer Bjørnsrud skolens

Halvor Bjørnsruds bok er et viktig bidrag i debatten om inkludering i skolen.

Professor Halvor Bjørnsrud har gjennom de siste tjue årene vært kanskje den mest produktive artikkel- og bokskriveren av pedagogisk faglitte- ratur i Norge. I tillegg til å skrive og undervise har Bjørnsrud lang erfaring med skoleutvikling gjen- nom ulike former for samarbeid med skoleledere og lærere. Samarbeidet har ofte hatt tilpasset opp- læring og inkludering sommål. Begrepene tilpas- set opplæring, utvikling og inkludering er derfor gjennomgående i titler og undertitler i hans bøker og artikler. Internasjonalt ble inkludering som en pedago- gisk hedersbetegnelse vanlig etter Salamanca- erklæringen i 1994. I Norge ble den inkluderende skolen forstått som en videreutvikling av enhets- skolen. Den skulle gi alle barn skoleplass i lokal- miljøet og i stor grad realiseres gjennom tilpasset opplæring i klasserommet. I dag er inkluderingsprinsippet under angrep fra flere hold. I enkelte skoler blir elevene delt inn i relativt varige grupper som i praksis blir basert på elevenes evnenivå. Behovet for spesialundervis- ning er økende, og fortsatt får omtrent 4000 elever sin opplæring i kommunale og interkommunale spesialskoler. Videre har enkelte kommuner søkt om å opprette såkalte mestringsgrupper og klasser for de flinkeste elevene.

Forfatteren viser hvordan skoleeiere, skoleledere og lærere sammen kan fremme tilpasset opplæring og inkludering. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

tilpasning til ytre press som for eksempel under- søkelsene PISA og Timss, og han hevder at dette går på tvers av overordnete idealer som inklu- dering og likeverd. Uten å bli konkret etterlyser Bjørnsrud nye arenaer for elever der inkluderings- prinsippet og det hele mennesket ivaretas. I boka formulerer Bjørnsrud sine innledninger og oppsummeringer i passiv form. Jeg vil oppfordre ham til å bruke jeg-formen og dermed markere sine meninger tydeligere i seinere skrifter. Med sin kompetanse og erfaring har han en stemme som bør veie tungt i nasjonale, skolepolitiske overvei- elser. Med denne boka bidrar Bjørnsrud til oppdaterte perspektiver på inkluderingsidealet i norsk skole. Boka er relevant for alle skoleledere og masterstu- denter i pedagogiske fag. Den er et solid bidrag til diskursen om en likeverdig og inkluderende skole i alle lærerkollegier, og er derfor leseverdig for alle som er opptatt av skolen.

32 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014