Utdanning nr. 11 - 2017

ven får god digital kompetanse tal, pedagogisk trygghet, sier Arnesen Austlid. Undersøkelser IKT Norge har gjort, viser at de yngste og eldste lærerne er minst trygge på bruk av IKT i undervisningen.

Iris Hansson Myran, seniorrådgiver ved Skrive- senteret i Trondheim. FOTO PETERMØRK

– Det at også de unge er usikre på sin egen kompetanse, viser at lærerutdanningen bør legge større vekt på bruk av digitale løsninger og gjøre lærerne trygge på bruk av IKT. I tillegg må lærere tilbys etter- og videreutdanning på dette området, mener Arnesen Austlid. IKT Norge mener at digital kompetanse og digi- tal dømmekraft må være integrert i all utdanning og læring. – Utdanningsinstitusjonene kan bruke tekno- logien mye mer. Bruk av digitale læremidler vil styrke elevene, i alle fag og på alle nivå, fordi det gir mulighet for tilpasning til hver enkelt elevs nivå, sier Arnesen Austlid. Hun vil likevel presisere at læreren ikke mister sin plass til teknologien. – Læreren er den viktigste i klasserommet, og det kommer han og hun til å fortsette å være, men teknologien er et hjelpemiddel, sier hun.

Lærere bør bruke både digitale hjelpe- midler og den tradisjonelle blyanten, mener Iris Hansson Myran ved Skrive- senteret i Trondheim. – Noen lærere dropper blyanten. Det er jeg skeptisk til. Vi er ikke blitt så digitale at vi ikke trenger å kunne skrive for hånd, sier Iris Hansson Myran, seniorrådgiver ved Skrive- senteret i Trondheim. Myran mener IKT er et viktig supplement i undervisningen. – Det bør ikke være enten blyant eller digitalt. Elevene lærer mest når de jobber med et emne fra ulike innfallsvinkler, og her er det digitale viktig, sier Myran. Digitale lærebøker og hjelpemidler gjør undervisningen mer variert, påpeker hun. – Jeg tror kanskje vi har vært litt for opp- tatt av læreboka og forholdt oss litt for mye til den. Så lenge man følger læreplanen, er det ikke så viktig hvor informasjonen kom- mer fra, sier Myran. Likevel er det én ting hun mener ikke kan digitaliseres. Og det er håndskriften. – I 2006 var det en forsker som spådde at vi i 2016 ikke kom til å ha håndskrift og bly- anten lenger. Dit er vi ikke kommet, og jeg tror at det å kunne skrive for hånd fortsatt er viktig, sier hun. Myran mener blant annet at det er natur- lig for små barn å bruke blyanten som redskap. – Tegning og skribling for hånd er en naturlig uttrykksform for de minste. Senere i livet er det godt å mestre skrift, enten det er for å ta enkle notater, huskelister eller kort, sier hun. Elevene trenger både tastatur og blyant

Heidi Arnesen Austlid, administrerende direktør i IKT Norge. FOTO PRIVAT

tstyr enn hva det skal brukes til kompetanse, og hun mener skolen bør bli mer opptatt av hvordan man kan bruke digitale verk- tøy.

– Det forskningen er veldig tydelig på, er at hvordan utstyr brukes, er langt viktigere for læringsutbytte enn hva slags utstyr det er. I noen klasserom vil iPad og mobil funke kjempebra, i andre ikke. Det er helt avhengig av hva slags opp- gaver elevene skal gjøre og hvordan teknologien forankres i fagene, sier Blikstad-Balas. I dag brukes både bøker og digitale verktøy i skolen. – Forskningen viser at lærebøker generelt er mye brukt fremdeles, både i barneskolen, ung- domsskolen og i videregående. Men samtidig ser vi at lærerne bruker stadig flere nettbaserte res- surser i tillegg, sier hun. Det er forskeren fornøyd med. – Jeg synes jeg det er svært bra, fordi det å for- holde seg til flere kilder enn bare lærebok er helt avgjørende, uansett hvor god boka er, sier Marte Blikstad-Balas.

Marte Blikstad-Balas, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. FOTO UIO

17 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2017