Utdanning nr. 11 - 2017

Portrettet

Frank Aarebrot fikk en alvorlig infeksjon etter å ha vært i Romania som valgobservatør i 1990. I 2003 ble han innlagt på Haukeland sykehus og måtte amputere den venstre foten rett under kneet. Men det har slett ikke hindret ham i å komme seg rundt i verden. Snart legger han ut på flere cruise med innlagte forelesninger. FOTO HALLGEIRVÅGENES/VG

Frank Aarebrot er enebarn. Da moren spurte om han savnet søsken, var svaret et klart nei. – Jeg vil ha hund, sa Frank’en. Og det fikk han. Hans første hund het Munter. FOTO PRIVAT

«Lærerne tilhører en lydighetskultur. Dere må

versitetet i Bergen som har sett med litt triste øyne på meg når jeg sier jeg skal kappe foten. Slik ser ikke jeg på det. Nå har jeg det veldig bra.» – Hvordan er det å bli pensjonist? – Jeg merker egentlig ingen forskjell, sier Aare- brot idet heisen går mot første etasje i Grieghallen. – Kalenderen er full i alle fall ut oktober, røper han. Så spør han hvorfor rullestolheiser går så sakte. Han venter ikke noe svar hverken fra seg selv eller andre. – Har du beholdt kontoret ditt på universitetet? – Nei, sier han. – Jeg har fått et nytt som er mye større. Aarebrot håper han fortsatt kan få holde en og annen forelesning for studentene i sammenlig- nende politikk. Professoren dumper ned på en benk utenfor Grieghallen og fyrer opp den første av flere siga- retter. Røykingen og røykhosten har fulgt ham fra intervju til intervju. Hadde flinke lærere Frank Aarebrot vokste opp i Bergen og har bodd i byen hele sitt liv. – Faren min var ingeniør og spesialist på indus- trivarmeapparater. I godt voksen alder ble han nødt til å omskolere seg til en annen type ingeniør for å mestre den jobben. Da var jeg imponert over ham og over Bergen tekniske skole som hadde gitt ham en så god grunnutdanning at han klarte det. – Og moren din? – Hun jobbet i en pelsforretning i Bergen sen- trum. Men bare inntil hun fikk meg, forteller han. – Da ble hun hjemmeværende.

samspillet mellom system og individ kan forbe- dres og hvordan dette kan øke trivsel, og dermed robustheten, til organisasjoner.» En gang møttes far og sønn tilfeldig på en fly- plass i Irak. Der og da fikk sønnen ham med på rollespill. – Den gangen handlet rollespillet om en strid mellom to leger. Den ene legen var ute på en øy, den andre på fastlandet. Da innsparinger på bud- sjettet ble varslet, skulle de ulike gruppene velge mellom å beholde et legekontor for lokalbefolk- ningen ute på øya, eller flytte distriktslegen til fast- landet. Scenen var lagt til Sunnmøre. – Hvordan gikk det? – Legen på øya kjempet for å beholde sitt lege- kontor og argumenterte for det. Men sykehusle- gen var ganske usympatisk. Han tenkte bare på det økonomiske. – Hvilken lege spilte du? – Jeg var nok den usympatiske, sier Aarebrot og ler. Men rollespillet endte med en god forhandlings- løsning. – Målet var å si at slike stridstemaer ikke handler om sjia eller sunni, men at lignende kon- flikter finnes over alt i verden, sier professoren. «Hørtes ganske vilt ut» I det siste har Aarebrot blitt berømt for sine mara- tonforelesninger i NRK2. Til nå har han holdt tre; «200 år på 200 minutter» til grunnlovsjubileet i 2014. I 2015 «Krig på 200 minutter» sommarkerte 75 år siden 9. april. I 2017 «Det amerikanske valget på 227 minutter». – I år er det 500 år siden reformasjonen. I okto- ber foreleser jeg om Luther.

– Hadde du søsken? – Jeg var enebarn. Moren min var nok litt lei seg for det. Hun hadde vært igjennom en ufrivillig abort, men det visste jeg ingenting om. En gang spurte hun om jeg ønsket meg søsken. Nei, svarte jeg. Jeg vil ha hund. – Fikk du det? – Ja, det fikk jeg. – Hva het den? – Den het Munter. – Hvem gikk på tur med Munter? – Det gjorde jeg. Jeg likte veldig godt å gå tur med Munter, og så snakket jeg med den. Jeg har hatt fire hunder, sier Aarebrot. Etter artium på Langhaugen gymnas i 1966 begynte han å studere ved Universitetet i Bergen. Han har undervist på alle nivåer i faget sammen- lignende politikk, fra grunnfag til doktorgradsnivå, både i Norge og i utlandet. Han har også holdt kurs i historie, internasjonal politikk, sosiologi, medie- fag og statistikk. I 1990-årene var han med på å bygge opp fagfeltet «Internasjonale relasjoner» ved Sjøkrigsskolen i Bergen, samt «Europeiske komparative studier» ved Vytautas Magnus- universitetet i Litauen. Han har også undervist i Frankrike og Nederland, der kona Marian Flick er fra. De to giftet seg i 1977, samme år som Aarebrot fikk fast stilling som amanuensis ved Universite- tet i Bergen. De har to voksne barn, Maike og Erik. Sønnen har gått i farens fotspor og tatt sammenlig- nende politikk ved Universitetet i Bergen. Senere har Erik Aarebrot jobbet i oljebransjen, og som sin far er han en yndet foredragsholder. På hjem- mesiden står det at han er «opptatt av hvordan

32 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2017