Utdanning nr. 11 - 2017

Innspill

Utdanningsforbundet er hver enkelt av oss – og vi er Utdanningsforbundet

Dette er en kommentar til svaret i Utdanning 9, «Et forsøk på ytterligere redegjørelse, også publisert på Utdanningsnytt.no 18. april, fraThomas V. Danielsen og ledergruppa ved Frogner skole og kultursenter påmine spørsmål i Utdanning nr. 6/2017

Roald Killingbergtrø cand.polit.

FOTO PRIVAT

Først vil jeg takke for forsøket på redegjørelse under overskriften: «Hensikten er ikke å angripe lærere, men å utfordre Utdanningsforbundets syn på blant annet nasjonale prøver». Dernest vil jeg påpeke at ledelsen i Utdannings- forbundet er våre trofaste tjenere og represen- tanter. Når vi synes de er kommet ut av kurs, sier vi i fra, og som regel endrer de kursen i tråd med ønskene til flertallet av medlemmene, slik det er vanlig i demokratiske sammenhenger. En utfor- dring til ledelsen i forbundet er dermed samtidig en utfordring til hvert medlem og til medlemsfel- lesskapet. Jeg mener imidlertid at det ikke er rett å debat- tere de nasjonale prøvene og skolebidragsrappor- tene uten å berøre grunnlagsspørsmålene til hele denne problematikken. Som Danielsen og leder- gruppa sikkert har fått med seg, er både medisinsk forskning og skoleforskning havnet i en tillitskrise fordi store deler av forskningsfunnene på disse feltene ikke blir kvalitetssikret gjennom nye, uavhengige replikasjonsstudier (Utdanning nr. 7/2017). Det er flinke, men feilbarlige mennesker av kjøtt og blod som både designer og gjennomfø- rer disse forskningsstudiene og undersøkelsene, og som også tolker funnene og resultatene av dem og presenterer dem for forskerkolleger og allmenn- heten. Gode, ærlige og redelige forskere, politikere, byråkrater, skolefolk og journalister tar derfor en rekke forbehold både når det gjelder design, data- innsamling, databehandling, tolkning av resultater og presentasjonen og den totale bruken av dem på grasrotplanet. PR-kåte og manipulerende perso- ner i de nevnte yrkesgrupper tar ikke de samme forbeholdene i sitt arbeid og er ikke så glad for å bli nærmere gått etter i sømmene av andre. Jeg har forstått det slik at Utdanningsforbundet ikke har reagert på undersøkelsene i og for seg, men på (mis)bruken av dem.

som kommed påstandene som jeg stilte spørsmål ved. Det er også dere som vil ha det til at jeg mener dere kritiserer lærernes daglige arbeid og angri- per dem. Men jeg stilte noen spørsmål, hvorav flere fortsatt mangler svar. Jeg etterlyste «objek- tive data» som kan underbygge påstanden om at elevenes læringsutbytte og skoleutvikling har basert seg mye på tro og antagelser. Jeg henviste til og med til Statistisk sentralbyrå og deres database over mange års eksamensresultater fra ungdoms- skolen og videregående skole, som hver og en lett kan benytte seg av. Elevsamtaler, observasjoner, faglig oppdatering, planlegging, undervisning, prøver, retting, vurdering og loggføring var ikke ment som «objektive data», men som eksempler på kunnskapskilder i lærernes eget profesjonelle, praktisk-pedagogiske arbeid. Er dette likevel bare «tro og antagelser»? På samme måte ber jeg dere definere hva dere legger i begrepet «objektive data» og dokumentere påstanden om at det er en allmenn oppfatning i skolen at «verdien av den enkelte lærers antagel- ser og tidligere erfaringer trumfer alle objektive data». Jeg kan ikke se at dere har svart fyllestgjø- rende på disse to punktene heller. Hvis eksper- tene innen faget kaller statistiske undersøkelser for den beste måten å drive kvalifisert gjetning på, hva kaller dere dem da? Objektive data?

«Jeg etterlyste «objektive data» som kan underbygge påstanden om at elevenes læringsutbytte og skoleut- vikling har basert seg mye på tro og antagelser.»

Så til påstandene, spørsmålene og svarene. Dani- elsen og ledergruppa må huske på at det var de

38 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2017