Utdanning nr. 11 - 2017

ste, uten å påføre foreldrene dårlig samvittighet for at de benytter barnehageplass til barnet sitt?

geansatte må være i dialog med foreldrene om hva som er til barnets beste og kunne sette ord på det vi ser som pedagoger, og på denne måten gi foreldrene reelle valg ut fra hvert enkelt barn og familiens barnehagebehov. Både statlige og kommunale mål virker inn på driften. Derfor må vi sikre at politikere har god nok kunnskap om barndom og barnehage, slik at de kan ta riktige beslutninger. Politikere har størst innflytelse på den strukturelle kvaliteten i barne- hagen, som er barnehagens rammebetingelser. Rammebetingelsene har stor betydning for hvor- dan barnehagene kan organisere tid, ressurser og ha handlingsrom. Politikernes beslutninger kan gi utfordringer for den som skal lede virksom- heten, med å ivareta alle interessene barnehagen har. Leder skal oppfylle/forvalte flere og kanskje motstridende og samfunnsmessige målsettinger. Vi må sikre at grunnbemanning i barnehagen holder et akseptabelt nivå. Utdanningsdirektora- tet fokuserer på tidlig innsats for å gi tidlig hjelp, særlig gjelder dette når problemer oppstår eller avdekkes. Dette er økonomisk besparende sam- menlignet med å sette inn hjelp senere i livet. Dette kan gjerne overføres til å tenke at gode ram- mer/høy kvalitet og en sterk allmennpedagogisk praksis i bunnen både tilrettelegger og forebygger, samt kommer alle barn til gode. De strukturelle valgene vi tar, er med på å forebygge eller skape behov for særskilte tiltak for enkeltbarna. En sat- sing på kompetanse, kvalitet og gode valg koster penger, men er besparende på sikt! Det er økt fokus på barnehagens rolle når elevene i skolen strever med dårlige resultat på kartleggingsprøver, når ungdommer ikke gjen- nomfører videregående opplæring og når vi som nasjon ikke skårer godt nok på PISA-tester. Det er en kjensgjerning at dagens ungdom strever mer med å tilpasse seg samfunnet og sliter i større grad med psykisk helse og tilfredshet. Hvordan skal vi greie å ruste barna for framtidens behov? Hvordan skaper vi robuste barn som er klare for det samfunnet som møter dem, og som gjør at de blir attraktive arbeidstakere i framtiden? La oss begynne med bevisste valg rundt barndom, barnehagehverdag og barnas skoleliv. Velg barnas framtid!

lettere å dokumentere aktiviteter som er planlagt og styrt av voksne. Barn lærer og dannes gjen- nom erfaringer og opplevelser, gjennom hvordan vi forholder oss til hverandre og ikke minst hvor- dan barna selv blir møtt. Disse erfaringene tar de med seg inn i nye møter med andre mennesker og miljøer. Den nye rammeplanen for barnehagen gir oss nye føringer for hva vi skal jobbe med framover. Planen bygger fortsatt på barnehagens verdi- grunnlag, selv om nye momenter som blant annet bærekraftig utvikling og progresjon er blitt tydeligere. Rammeplanens mål er å gi sty- rere, pedagogiske ledere og det øvrige personalet i barnehagene en forpliktende ramme for planleg- ging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, barnehageeier og tilsynsmyndighet. Nære omsorgspersoner kan ikke erstattes av barnehagen, der det er mange barn i sårbar alder som deler på de samme voksne. Dette er forel- drenes område. Barnehagen er eksperter på barn i gruppe, mens foreldrene er eksperter på egne barn. Familien er den viktigste brobyggeren for barna når de skal ut i samfunnet. De lærer de vik- tigste normer og regler gjennom nære familiære relasjoner, og foreldrene har størst påvirkning. I barnehagen får barna erfaring med mellom- menneskelige relasjoner utenom familie og nær omgangskrets. I et nært samarbeid mellom hjem og barnehage lærer de å forholde seg til mange mennesketyper og lærer hvordan de skal innrette seg og påvirke omgivelsene. Dette er livsvarig kunnskap og ferdigheter som barn tar med seg videre i voksenlivet når de skal omgås venner, kollegaer, og samfunnet for øvrig. For å være en god barnehage for barna, trengs tid og kunnskap. Vi må ikke la den verdifulle barn- dommen settes på vent, og la tidspress og praktisk gjennomføring styre oss i stedet for pedagogiske valg. Vi må sørge for at voksne som jobber med barn, har kunnskap og ferdigheter til å ha denne verdifulle oppgaven. Som samfunn har vi et ansvar for å legge til rette for en best mulig barndom, slik at barna er ivaretatt og rustet for å møte verden. Foreldre må få tilgang til kunnskap slik at de kan ta et bevisst valg for sine barn. Forskning og erfaringer må bli tilgjengelig og vi må løfte fram diskusjonen om konsekvensen av de valgene som tas. Barneha-

Er situasjonen helt håpløs og uten løsning? Er vi på kollisjonskurs mellom barnas behov for hjem- metid og foreldrenes behov for å være i arbeids- livet? Nei da, vi må bare ha et bevisst forhold til de valgene som tas på alle nivåer. Tilgang på kunn- skap er av stor betydning, både for foreldre, bar- nehageadministrasjon og politikere som skal ta overordnede valg, barnehageeiere og ansatte i barnehagene. Hver dag er verdifull for et lite barn. Det går an å kombinere samfunnets behov for arbeidskraft, foreldrenes behov for å være ute i arbeidslivet og barnas behov for stabilitet og trygge omsorgssituasjoner. For å oppnå dette, må vi ha et samfunn som legger til rette for å ivareta barndommen. Vi må ha bevisste foreldre som tar de beste valgene for barna sine. Vi må ha gode barnehager med høy kvalitet og mulighet til å ivareta hvert enkelt barn på best mulig måte. Vi må ha gode og reflekterte politikere som kan og vil det beste for barn. Barna må få oppleve at de mestrer, får bekref- telse og medbestemmelse. For barn er den gode barndommen at de voksne har tid, at de er opp- merksomme og til stede. En god barnehage har tid til omsorg og læring, hand i hand. En god barnehage tar vare på barn- dommens egenverd og gir barna mulighet til å lære gjennom erfaring, medvirkning og utforsk- ning. En god barnehage lar seg ikke styre av krav og forventninger om kunnskap som skal være gjennomgått og forstått. En god barnehage tar utgangspunkt i barnas interesser, glød og enga- sjement, og ut fra dette skapes gode læringssitua- sjoner. Læring på barnehagevis er ikke preget av testing og kartlegging over hva vi ikke kan, men stimulering til videre forskning og utvikling ut fra et glødende engasjement hos barna og den voksne som er sammen med barna. Kvaliteten på ansatte og kompetanse, både for- mell og uformell, er avgjørende for at barna skal få et godt tilbud når de er i barnehagen. For å vedli- keholde og utvikle kompetansen er det også viktig med samarbeid og fellestid blant ansatte. Leik, medvirkning og undring er det vanskelig å kvalitetsvurdere. Store deler av barnehagens inn- hold kan ikke formuleres som læringsmål. Det er

43 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2017