Utdanning nr. 11 - 2017
Debatt
Eksamen og russetid
La arbeidslivets regler gjelde
Når det gjelder mulighetene for å flytte eksamen på videregående skole til før russetiden, har jeg føl- gende kommentar: Jeg syntes det er meget synd at vi er nødt til å sette ned et utvalg for å se på dette problemet. Hvorfor flytte eksamen og forskyve sko- leåret for elever og lærere? Skal vi tillate en ukultur som er i ferd med å ta over i russefeiringen, la denne bestemme over skoleåret med sin fastsatte undervisningsmengde? Er det riktig å møte dette med et utvalg som skal se på løsninger til beste for russen? La reglene i arbeidsli- vet gjelde. Møt frisk og opplagt til arbeidsdagen. Fest og moro hører fritiden til (etter endt skoleår). Jeg skulle like å se at politikerne satte i gang en enorm feiring og fes-
ting før et budsjett er vedtatt. Da tør jeg ikke spå hvordan budsjettbalan- sen ville bli. På samme måte er resultatet til eksamen for noen av avgangsele- vene blitt dårligere enn strengt tatt nødvendig. Den enkle og fornuftige løsningen, uten utvalg og utredninger som koster samfunnet store summer, er å ikke tillate russefeiring før man faktisk er ferdig med skolegangen på videregående.
Bjørn Kåre Sundby
Russefeiring skulle ikke vært tillatt før elevene faktisk er ferdig med skolegangen, mener Bjørn Kåre Sundby. ILL.FOTO INGERSTENVOLL
Skulenamn
Palestinaranes leiar, Mahmoud Abbas, har snakka med presidenten i USA, Donald Trump. Her er kva han forsikra Trump om: «Herr president, eg forsi- krar deg om at vi oppdreg vår barn og våre barne- barn til å vektlegge fred. Vi prøver hardt å oppnå sikkerheit, fridom og fred for bora våre slik at dei, saman med israelske born, kan leve som andre born i verda.» Skular er viktige for å gje borna rette haldningar slik at vi kan leve saman i sikkerheit, fridom og fred. Her i Noreg har vi gjeve personnamn til skular der namnet viser til framståande personar som nettopp stod for slike haldningar, til dømes «Nansenskolen». Noreg leier «Giverlandsgruppen for Palestina» og gjev stor, økonomisk støtte til palestinske skular, men Utanriksdepartementet vil ikkje fortelje oss kva skulane heiter. Truleg med god grunn! Lista under viser nokre namn på palestinske sku- lar kalla opp etter terroristar: «Amin Al-Husseini». Arafats onkel, stor-mufti i «Liv og lære…»
Jerusalem, samarbeidde med Hitler, var ansvarleg for «MuslimSS-divisjonen», sette seg imot nazis- tanes tilbod om frigjeving av 5000 jødiske born. Dei vart gassa. «Hassan Salameh». Agent for nazistane under kri- gen. Planla å forgifte drikkevasskjelda til Tel Aviv. «Martyr Abdullah Azzam». Grunnleggjar av Al-Qaida. «Abu Jihad» (Khalil Al-Wazir). Var med på OL- massakren i München i 1972. Planla bombeåtak mot buss, Israel, 37 drepne, 12 born. «Ahmed Yassin». Grunnleggjar av Hamas. «Nash’at Abu Jabara». Bombeekspert, ansvarleg for mange terroriståtak mot sivile i Israel. «Mustafa Hafez». Offiser i den egyptiske hæren. Organiserte på 1950-talet terrorgrupper som tok seg over grensa til Israel og utførte aksjonar mot sivile. «Shadia Abu Ghazaleh». Utførte fleire bombeåtak mot sivile i Israel. Vart sjølv drepen ved eit uhell då
ho detonerte ei bombe i Tel Aviv 1968. «Abu Ali Lyad». Bombe-ekspert. Ansvarleg for fleire bombeåtak mot sivile i Israel. Drepne av mili- tære i Jordan i 1971. «Abu Ali Mustafa». Gjennomførte mange åtak mot sivile i Israel. «Dalal Mughrabi». Utførte sjølve kapringa av israelsk buss der 37 vart drepne, 12 av dei born (sjå over). «Abu Lyad» (Salah Khalaf). Var med på OL- massakren i München i 1972. Drap to amerikanske diplomatar i 1973. Utdanningsminister i den palestinske administra- sjonen, Sabri Saidam, set seg imot endring av namna og svarer at «det er viktig at dei nasjonale symbola ikkje på nokon måte vert sverta, … for korleis kan ein palestinar skade nasjonale, framståande per- sonar og leiarar for martyrar?»
Ragnar Bull
46 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2017
Made with FlippingBook