Utdanning nr. 11 - 2017

Kronikk

skole blitt opprettholdt. Nesten like vanlig som full nedleggelse er det at skoler blir slått sammen med eller erstattet av en annen skole. Ifølge våre respondenter er det et stort lokalt engasjement rundt spørsmål om å beholde eller legge ned skoler i norske kommuner (spørsmålene vi stilte dreide seg om den siste skolen som var blitt vurdert nedlagt). Figur 1 viser at lokalpolitikere i de aller fleste kommunene engasjerer seg mye, og både for og mot nedleggelse av skolen. Kommuneadministrasjonene er også aktive, men arbeider nesten utelukkende for at planlagte nedleggelser skal gjennomføres. Skoleledere i kommunen er også mest tilbøyelig til å gå inn for nedleggelse. Foreldre og foreldreorganisasjoner er derimot de fleste steder klart mest engasjert med hensyn til å beholde skolen. Andre aktører som engasjerer seg (lokalsamfunn, lærere, elever og organisasjoner) kjemper også i hovedsak for å opprettholde skolen. Det store engasjementet fra ulike aktører for og imot nedleggelse bidrar mange steder til spenninger i kommunen. Ifølge kommuneadministrasjonen har debatten om skolenedleggelse i omkring halvparten av tilfellene medført et høyt konfliktnivå; mest i det berørte lokalsamfunnet (37 prosent), men noen steder i hele kommunen (12 prosent). I 40 prosent av tilfellene har det vært diskusjoner og ulike meninger, men lite konflikter. Bare i 13 prosent av kommunene der skolenedleggelser har vært foreslått, har det vært stor grad av enighet om beslutningen. Konfliktnivået ble rapportert å være noe høyere i lokalsamfunn der skolen ble lagt ned eller slått sammen med en annen skole sammenlignet med lokalsamfunn der skolen ble opprettholdt.

lite støy og klare konklusjoner som det var lett for politikerne i ettertid å samle seg om.» Argumenter brukt for og mot skolenedleggelse Det er flere problemstillinger som blir tillagt stor vekt av ansvarlige for skole- tjenesten i debatten. Figur 2 viser at spørsmål som skolestørrelse, fagmiljø for lærere og lærings- og sosialt miljø for elever, samt betydning for kommune- økonomien fremheves som viktigst. Stor vekt legges også på reiseavstander for elevene. Ikke overraskende gjelder dette særlig i kommuner der en skole- nedleggelse vil øke denne betydelig. Foreldrenes ønsker samt betydningen av skolenedleggelse for lokalsamfunn vektlegges ikke i like stor grad, mens øvrige argumenter vektlegges kun av et lite mindretall, som det framgår av figuren.

Figur 2. Argumenter som blir vektlagt i debatten om skolenedleggelse. Andel som svarte «stor vekt» eller «svært stor vekt» (prosent).

Det må understrekes at svarene peker på hvilke argumenter som var framme i debatten, men ikke hvilke argumenter respondentene selv mener bør tillegges størst vekt. En respondent forteller for eksempel at det i den lokale debatten om skolenedleggelse var et «[v]eldig stort fokus på lokalsam- funn og sosialt miljø» mens det var «[m]indre fokus [på] samspill, lærings- miljø, [og] faglig utvikling» som vedkommende selv er mest opptatt av. Flere antydet også at det hadde vært generasjonsforskjeller i lokalsamfunnet med hensyn til hvilke argumenter som ble vektlagt: «Den «eldre» generasjonen er de som engasjerer seg mest og fremhever lokal- skolens betydning for lokalsamfunnet. Følelser er umulig å argumentere mot.» Holdninger til skolenedleggelser Vi viste over at kommuneadministrasjonen, nærmere bestemt de som er ansvarlig for skolesektoren i kommunene, er tilbøyelig til å engasjere seg for nedleggelse av skoler i tilfeller der dette har vært oppe til debatt. Det er der- for interessant å se i hvilken grad dette gjenspeiler seg i deres holdninger til nedleggelse av skoler. I spørreundersøkelsen hadde vi et batteri av utsagn med argumenter for eller imot skolenedleggelser, og respondentene ble bedt om å svare hvor enige de var i utsagnene. I Figur 3 er søylene for utsagn som gir argumenter for skolenedleggelser farget i grønt, mot skolenedleggelser i lilla, mens mer nøytrale utsagn har oransje søyler.

Figur 1. Aktører som blir rapportert å ha vært aktive i prosessen henholdsvis for og imot skolenedleggelse (prosent)

En god prosess blir fremhevet av mange av de ansvarlige i skoletjenesten som viktig for hvordan konflikter rundt skolestruktur blir håndtert. En av respon- dentene i spørreundersøkelsen vektlegger for eksempel betydningen av at alle får uttale seg og bli lyttet til: «Det vart [ ...] gjennomført orienteringsmøte i alle skulekretsane der mange politikarar deltok. Det spesielle var at det politiske miljøet på eige initiativ påla seg sjølv å berre lytte til innspela på orienteringsmøta utan å starte nokon diskusjon. Det at alle fekk kome med sine innspel utan at dei vart imøtegått eller motsagt, førte til ein svært god prosess. Alle følte at dei fekk kome til orde og kome med innspel og at det då vart lettare å godta resultatet.» Og tilsvarende skriver en annen respondent at: «[v]i satte sammen en styringsgruppe med foreldrerepresentanter for fire skoler i flertall, forsynte denne med adm. representanter, ba politikerne om å holde seg i bakgrunnen (det var de enige i) i drøftingsmøtene, og satte på en ekstern konsulent som prosessdriver. Dette ga prosessen stor legitimitet,

52 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2017