Utdanning nr 12-2014

Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler ommetode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.

«Barnehagen og skolen sitt arbeid for menneskerettane og for likestilling mellom gutar og jenter er ikkje eit arbeid som skole og barnehage kan velje bort.»

Litteratur: 1. Aune, Helga (2012): Opplæringslovens og barnehagelovens formålsbestemmelser.

Utdanning, likestilling og stereotype kjønnsroller. I Utdanningsrettslige emner, Jakhelln, Henning og Welstad, Trond (red), Latvia 2012. 2. Helseth, Hannah, (2007): Kunnskapsstatus om kjønnsrelatert mobbing blant barn og unge. Skrevet på oppdrag for Utdannings- direktoratet og Høgskolen i Nesna. 3. Justis- og beredskapsdepartementet. Handlingsplan mot voldtekt 2012-2014. 4. Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo 2011. 5. Politiet, Kripos. Voldtektssituasjonen 2012. 6. Støren, Liv Anne, m. fl. (2010): «Likestilling er jo ikke lenger det helt store..», NIFU STEP, Rapport 15/2010

ramme til 2010, og handlingsplanen mot valdtekt gjeld til utgangen av 2014. Det er ikkje kome nokon ny handlingsplan for likestilling i skolen, og det er uklårt kva den nye regjeringa vil gjere med handlingsplanen mot valdtekt når den går ut i 2014. Men likestillingsideala handlar om grunnleggjande menneskerettar, og det rettslege grunnlaget forpliktar skole og barnehage ut over aktuelle handlingsplanar. Barnehagen og skolen sitt arbeid for menneskerettane og for likestilling mellom gutar og jenter er ikkje eit arbeid som skole og barnehage kan velje bort, og det er der- med heller ikkje eit arbeid som kommunane kan leggje til sides ut frå ei populær forståing av at no er vi i mål og likestilling er berre noko som hand- lar om eit historisk tilbakeblikk eller mangelfull forståing i enkelte innvandrarkulturar. I artikkelen «Opplæringslovens og barnehagelovens formåls- bestemmelser. Utdanning, likestilling og stereotype kjønnsroller» går Helga Aune inn på dei lover og rettslege dokument som forpliktar skole og barne- hage. Kunnskap om menneskerettane og kompe- tanse om korleis desse rettane skal sikrast i praksis, er avgjerande for at utdanningssektoren skal klare å utføre sitt samfunnsmandat. Likestilling er ikkje berre ein verdi, men ein menneskerett med eit klårt rettsleg innhald. (1, s. 102) Helga Aune argumenterer for at skole og barne- hage er rettsleg forplikta til å jobbe for likestilling mellom gutar og jenter fordi dette er forankra i menneskerettskonvensjonar, presisert i det norske lovverket og nedfelt i styringsdokumenta for skole og barnehage. Ho understrekar at her må juss og pedagogikk sameinast i det praktiske arbeidet for å nå måla om likestilling. (1, s. 120) Denne argumentasjonen trur eg er svært viktig. Det er ikkje nok med den pedagogiske grunngje- vinga for det som skal skje i skolen eller i barneha- gen. Både skole- og barnehageeigar og personalet som jobbar med barna, må kjenne og forstå tyngda Samfunnsmandatet i barnehage og skole

i det juridiske grunnlaget som gjeld for denne verksemda. Om dette seier Helga Aune: «Kommunene har en rapporteringsplikt i sine årsrapporter om hva som gjøres av likestillings- arbeid i deres virksomheter, inkludert hva som gjøres av aktivt likestillingsarbeid i barnehagene, jf. Likestillingslovens paragraf 1a. (….) I arbeidet med kompetansebygging hos personalet i barne- hager og skoler, må det juridiske grunnlaget og det menneskerettslige fundamentet i verdighet, like- behandling og frihet presiseres. Retten til likestil- ling, det vil si at mennesker gis like muligheter uavhengig av kjønn, er en menneskerettighet som skal omsettes i praksis. Da kan det ikke begrenses av individuelle oppfatninger hos personalet om «at nå er det likestilling nok». Etter formålsbestem- melsene er personalet forpliktet til å fremme like- stilling i den praktiske hverdagen. Da er kunnskap om hvordan likestilling kan identifiseres i barnas språk og bevegelser i lek inne og ute, en forut- setning. Dette må læres og er ikke noe man bare instinktivt vet.» (1, s. 122) Vald mot unge jenter og kvinner er eit av dei største hindera for likestilling mellom kvinner og menn. Derfor er likestillingsarbeidet i skole og barnehage så viktig, og derfor må kampen mot seksualisert vald bli ein vesentleg del av arbeidet for likestilling. Ser vi likestillingsarbeidet i dette perspektivet, blir det meiningslaust å argumen- tere med at likestillingsarbeidet mellom gutar og jenter ikkje lenger er viktig. Det trengst derfor ein ny handlingsplan for likestilling mellom gutar og jenter i barnehage og skole. Her må det bli eit ster- kare fokus på å førebyggje og hindre kjønnsrelatert mobbing, seksualisert vald og valdtekt. Handlings- planen mot valdtekt som no går ut i 2014, må òg vidareførast. Barnehage og skole er samfunnet sine mest sentrale institusjonar for kunnskap og hald- ningsskapande arbeid. Både juss og pedagogikk må bidra til at dette samfunnsmandatet blir følgt opp, slik at arbeid for likestilling og likeverd mel- lom gutar og jenter blir prioritert og kan bidra til å førebyggje seksualisert vald og valdtekt.

55 | UTDANNING nr. 12/20. juni 2014