Utdanning nr 13-2014

Mitt tips | 20 Gjør seg skoleklare Fotoreportasje | 22 Feriekoloni på Hudøy Reportasje | 26 Kjemper for Brasils lærere Intervju | 30 Mener vi må bli mer sjenerøse

utdanningsnytt.no 22. AUGUST 2014 13

Lite romslig Kontorplasser for lærere:

1 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 22. JUNI 2014 13

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

12

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

Hovedsaken: KONTORPLASS TIL ALLE KREVER MILLIARDER Det vil koste rundt 14 milliarder kroner å sørge for at alle lærere får til- fredsstillende kontorplasser, viser utregninger som Utdanning har fått utført. KS er innforstått med at det er kommunene som i så fall må ta regninga.

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

IngerStenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no

ToreMagneGundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no

Gylne øyeblikk Plutselig ga asylsøkergutten uttrykk for hva han ville på klingende norsk. Da kjente barnehagelærer Nina Bakketun at arbeidet hadde båret frukter.

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

Innhold

BeritKristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no

Aktuelt

Innspill Debatt Kronikk

4

38 44 50 54 60 63 64

20

Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden

10 12 18 19 20 22 26 30 34 35 36

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

Stilling ledig/ kurs

Mitt tips

Minneord Lov og rett

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

Fotoreportasje

Reportasje Intervju Friminutt

Fra forbundet

Mitt tips Sommerskolen i Oslo tilbyr kurs i norske ord og uttrykk for barn som skal begynne på skolen. Det skal gi dem en bedre start på skolegangen.

SaraBjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no

Gylne øyeblikk

På tavla

2 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014

Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

KS må gi seg til slutt

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

Forsøkene på å få til en løsning i lærerkonflikten stran- det i slutten av forrige uke. Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sa i forbindelse med bruddet i samtalene hos Riksmekleren at «KS har ikke forstått alvoret i situasjonen og kom oss ikke i møte. Derfor er det ikke grunnlag for å fortsette meklingen.» I skrivende stund er ikke meklin- gen tatt opp igjen, og streiken fortsetter dermed for fullt. I det første uttaket ble 5500 lærere tatt ut, det kan bli langt flere dersom ikke KS snart tar til vettet. De har fått nok av signaler om å gjøre det fra ulike hold, blant annet fra det politiske miljøet. Den store lærerstreiken får konsekvenser for mange barn og unge – og deres foresatte. Skolene kommer ikke i gang som planlagt, og det er svært frustrerende for alle som blir berørt. Elevene får ikke det undervisningstilbudet de har krav på, og en del foreldre må enten være hjemme mens streiken pågår eller ta med seg barna på jobben. I alle fall hvis lærerne på barnetrinnet også blir tatt ut i streik. De samfunnsmessige konsekvensene vil etter hvert bli store, men trolig ikke så store at regjeringen vil gå inn med tvun- gen lønnsnemnd. Det har statsminister Erna Solberg tydelig signalisert. Det er lenge siden en konflikt i Norge har fått så stor opp- merksomhet som lærerstreiken. Alle medier har noe om den hver eneste dag, og presset på partene øker nesten fra time til time. Ikke minst er presset på KS stort, det er i Kommunenes hus de sitter med nøkkelen til løsningen. Og den løsningen ligger snublende nær, hvorfor dropper de ikke bare kravet om fast kontortid for lærerne? Det vil ikke koste kommunene en eneste krone, heller tvert om. For den beregningen firmaet Bygganalyse har utført for redaksjonen i Utdanning, viser at det vil koste kommunene 14 milliarder kroner å skaffe ordentlig kontorplass til alle lærere som ikke har det i dag. Krever KS fortsatt at lærerne skal være på skolen 7,5 timer hver eneste dag, følger dette med. Regjeringen har skole og lærere som én av sine aller vik- tigste satsingsområder. Det er utmerket. Men en lærerstreik som varer lenge, vil langt på vei torpedere denne satsingen. I alle fall for en god stund framover. Både statsministeren og kunnskapsministeren har vært prisverdig ryddige og pekt på partenes ansvar for å komme fram til en løsning, men de arbeider nok hardt i kulissene for å bidra til en god utgang på konflikten. Og det innebærer kort og godt at KS må gi seg. Så enkelt – og så vanskelig er det.

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

Design IteraGazette

xx 22

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkravogersvanemerket, CO 2 -nøytraltog100%resirkulerbart. Trykk: AktietrykkerietAS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Medlemav DenNorskeFagpressesForening

Reportasje Det er snart 30 år siden diktaturets fall i Brasil. Siden munnkurven ble fjernet, har Teresinha da Silva og hennes team knapt holdt munn én dag.

Forsidebildet Sten-Tærud skole er en av de mange som trolig må utbedre fasilitetene dersom kravet om at lærerne skal være 7,5 timer på skolen hver dag, blir stående. Foto: Erik M. Sundt

30

– Et tiggerforbud kan gi oss bedre samvittighet ved at vi slipper å se tiggerne, men det får ikke myndighetene i tiggernes hjemland til å gjøre mer for dem, sier Knut Vollebæk til Utdanning. Intervju

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014

Aktuelt

Trapper opp streiken 21. august Ytterligere 2263 lærere tas ut i streik fra torsdag 21. august, var siste nytt rett før Utdanning ble trykket. 5500 lærere har vært i konflikt siden 11. august.

Tariffoppgjøret 2014 Brudd i forhandlingene

KS vil fortsatt ha inn noe i avtalen som bedrer samarbeidet mel- lom lærerne, men er villige til å diskutere virkemidlene for dette, sier avdelingsdirektør i KS, Hege Mygland. Utdanningsforbundet mener KS ikke ga nok.

virkemiddel for å få det til. Vi mener fortsatt at samarbeid er viktig, men er åpne for å diskutere virkemidlene, sier Mygland. – Ledelsen i Utdanningsforbundet kan ikke vende til- bake til lærerne med nok en avtale som blir nedstemt. Hva gjør det med forhandlingene? – Vi forstår den vanskelige situasjonen ledelsen i Utdanningsforbundet er i, og vi opplever også at de skjønner at det er vanskelig for oss å gå til- bake på alt som lå i det opprinnelige forslaget, sier Mygland. Om det blir nye forhandlinger, vil hun ikke spe- kulere i. Metaforen om å snu alle steiner er blitt flittig brukt i debatten rundt forhandlingene, og Utdanningsforbundet krever at KS ikke bare skal vende på steinene, men flytte dem. – Vi har både snudd og flyttet på steiner, men vi har tydeligvis ikke flyttet dem så langt som Utdanningsforbundet mener vi burde.

TEKST SonjaHolterman | sh@utdanningsnytt.no

– Dette er en spesiell situasjon. Det har preget oss at vi må jobbe med en avtale vi var enige om. Samtalene har vært ført ryddig og respektfullt, men det er, og har vært, vanskelig, sier Mygland. KS mener at de strakk seg langt for å finne en løsning, og at de har kommet Utdanningsforbun- det i møte. – Er dere villige til å droppe kravet om 7.5 timers til- stedeværelse på skolen? – I forrige runde var det enighet om å legge til rette for en bedre samarbeidskultur i skolen. Da ble vi enige om at tilstedeværelse skulle være et

Forhandlingene hos Riksmegleren mellom KS og Utdanningsforbundet brøt sammen om kvel- den torsdag 14. august. – Da vi så at det ikke var mulig å finne en løs- ning, foreslo vi rikslønnsnemd. Det ønsket ikke Utdanningsforbundet, men tilbudet står fortsatt ved lag, sier avdelingsdirektør i KS, Hege Mygland. Mygland har deltatt i forhandlingene med Utdanningsforbundet både i vår og de fire dagene partene satt sammen i uken før skolestart. – Ingen realitetsendringer Utdanningsforbundet ønsker å finne en løsning gjennom forhandlinger, men vil ikke kommen- tere tilbudet om rikslønnsnemd. – Vi kommenterer ikke det som skjer under for- handlingene, sier Terje Skyvulstad, 1. nestleder i Utdanningsforbundet til Utdanning. Årsaken til at Utdanningsforbundet avsluttet meklingen er klar. – Vi så ingen realitetsendringer i det vi fikk forelagt, sier Skyvulstad. – Blir det nye forhandlinger? – Vi vet ikke, men vi er løsningsorienterte, sier Skyvulstad.

Les alt om streiken og tariffoppgjøret 2014 på utdanningsnytt.no/tariff2014

KS og Utdanningsforbundet brøt forhandlingene kvelden 14. august. Her ser vi forhandlingsleder Per Kristian Sundnes, Gro Elisabeth Paulsen i Lektorlaget og leder Ragnhild Lied fra Utdanningsforbundet.

4 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014

Lektorlaget: Mistilliten til KS har bygd seg opp Norsk Lektorlag sier den pågående konflikten handler ommer enn at arbeids- giveren KS vil ha lærerne til å tilbringe mer tid på skolen. - Mistilliten til KS har vokst seg stadig sterkere i den tiårsperioden vi har hatt dem som for- handlingsmotpart, sier leder Gro Elisabeth Paulsen i Norsk Lektorlag til NTB.

– Hvis ikke KS snur, bør staten overta KrF, SV og Rødt mener staten skal forhandle med lærerorganisasjonene hvis ikke KS snur. SV-leder Audun Lysbakken krever at KS gjenoppretter tilliten til lærerne slik at det blir ro i skolen. – Hvis det stadig blir nye konflikter i skolen, må regjeringen vurdere å ta tilbake forhandlingsansvaret, sier han til NRK.

Streik Streikande fekk ros og støtte

TEKST OG FOTO IngebjørgJensen,Bergen I tillegg til 66 lærarar ved Amalie Skram er lærarar ved ti andre vidaregåande skular i Bergen og ein i Askøy kommune tekne ut i streik frå måndag 11. august. Ti ungdomsskular i Bergen er òg råka av streiken. – Frå KS og media kan ein få inntrykk av at vi ikkje gjer jobben vår, seier Anny Strand, som har vore lærar i 30 år. Ho meiner det er meir effektivt å gå heim etter ei sekstimars undervisingsøkt, slappe av og ete middag, for så å ta fram arbeidet. Då kan ein rette samanhengande eller ta telefonen til foreldra i ro og fred, seier Strand. Strand er van med at dei er 30 lærarar som deler kontor. Sjølv ikkje ein gong ein flunkande ny skule klarer å gi lærarane optimale kontortilhøve: I rom som er dimensjonert for fire arbeidsplassar, blir det pressa inn seks lærarar, ifølgje lærarane. Entusiastiske streikande Plasstillitsvald Odd Haga opplyser at førebels er 66 av rundt 70 medlemmar av Utdanningsforbundet tekne ut, medan rundt 25 frå Norsk Lektorlag og tre frå Skolenes landsforbund er på jobb. Odd Haga reknar med at streiken likevel vil ramme meste- parten av undervisninga, dersom det ikkje kjem ei løysing før skulestart. – Er effekten av ein streik ved skulestart like god som ein streik like før eksamen? – Ein streik om våren rammar stort sett berre munnleg eksamen, sidan undervisninga er ferdig. No får det konsekvensar for undervisninga, påpei- «Jag hoppas att ni vinner!» Denne helsinga, og ei raud rose frå ein svensk mann, fekk tre lærarar på veg til streike- samling ved Amalie Skram videregående skole i Bergen.

Hilda Hønsi , Anny Strand og Helen Vølstad med rosa og kortet frå den svenske mannen.

kar Haga, som fryktar konsekvensane dersom dei gir etter: – KS har eit klart uttalt mål om eit arbeidsår på 45 veker. Set vi ikkje ein stoppar for dei no, vil dei

krevje meir i dei neste forhandlingane. Vi blir heile tida pressa til å jobbe lenger, medan andre yrkes- grupper får mindre arbeidstid. Når sommaren kjem, er lærarane rimeleg slitne, seier Haga.

Stor oppslutnad på streikemøte

Rundt 700 av til saman 742 streikande deltok på dei to streikemøta i Bergen 11. august, iføl- gje arrangøren. – Sjølv om mange framleis har ferie, møtte dei opp på streikemøtet. Eg er overraska over den store entusiasmen, med tanke på at dette er det fjerde hovudoppgjeret på rad der vi er i streik. Eg

trur frustrasjonane hos medlemmane har bygd seg opp i dei ti åra sidan KS blei motpart, seier leiar for Utdanningsforbundet Hordaland, John G. Torsvik. – Vi har tapt lønsmessig, arbeidstilhøva har blitt verre, byråkratiseringa større, og når KS no vil ha meir binding, blei det dropen som fekk begeret til å flyte over, seier han.

5 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014

Aktuelt

Bare fire av ti innvandrergutter fullfører videregående Bare 41 prosent av gutter fra ikke-vestlige land fullfører videregående skole, og 59 prosent av innvandrerjentene gjør det samme, skriver Aftenposten. Rapporten er laget på oppdrag fra Inte- grerings- og mangfoldsdirektoratet samt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Den omfatter levekårene til innvandrere i 13 norske større byer. (NTB)

Streiken – Godt å være i gang

Lokallaget i Sandnes lemper streikeutstyr og gjør seg klar for innrykk av streikevillige lærere.

Hans Fredrik Hansen har hentet streikeutstyr i nabobyen Stavanger. Han tar et godt tak under den tunge eska og løfter den opp i etasjene. På kon- toret høres jubel idet han ankommer med den etterlengtede lasten. Det er mandag 11. august, og lærerne i Sandnes er klare til streik. – Vi har esker med streikemateriell stående her. Men det kan vi jo ikke bruke nå, sier Hansen og peker på en rad esker som står stablet inntil veggen.

Eskene inneholder streikemateriell fra i vår: T-skjorter, jakkemerker og vester med «Unio» på. Lærerne i Sandnes var mer enn klar for å bruke dem i vår, men streiken måtte altså vente til ledel- sen i Utdanningsforbundet mottok et rungende «nei» til den foreslåtte avtalen med KS. – Vi har vært klare for streik siden februar, vi, sier Hans Fredrik Hansen og smiler. Det var da KS kommed utspillene som tydet på at de ville kreve mer tilstedeværelse på skolen for lærerne. T-skjortene pakkes ut og tas på. Streikevakter I Sandnes er 350 lærere tatt ut i streik, to videre- gående skoler og fem ungdomsskoler er rammet. – Vi kjører streikemøter hver dag framover nå. Lærerne er veldig streikevillige, og alle vet godt hvorfor vi streiker, men det er viktig å møtes for å holde medlemmene oppdatert, sier Hansen. Møtene blir holdt på en lokal kafé på brygga i Sandnes, og der skal også de streikende medlem- mene melde seg hver dag. – Alle må innom streikekontoret for å få streike- bidrag, sier Sagdal og tar en titt oppi eskene. – Nå kommer nok de første streikende snart innom for å hente skjorter og vester. De skal jo sitte streikevakt allerede i morgen tidlig, sier hun. At streikeviljen i vestlandsbyen er stor, har ikke lokallagsledelsen vært i tvil om. – Medlemmer ringer og forteller hvor glade de er for å få vist hva de synes om avtalen, sier Sagdal. Også forholdet til KS blir eksponert i streiken. – Gjennom utspillene og avtalen føler vi at KS har mistillit til oss. Vi håper den nye avtalen som nå skal jobbes fram, viser at KS stoler på at vi gjør jobben vår, sier Janne Sagland, hovedtillitsvalgt for grunnskolen i Sandnes. Iført den nye streikeskjorta er hun klar. – Vi har tillit til at ledelsen i forbundet får til en god avtale, sier hun. – Så tilliten er der, selv om ledelsen i Utdanningsfor- bundet før sommeren aksepterte en avtale lærerne for- kastet? – De aksepterte den ikke, de foreslo den for oss. Da vi sa nei, tok de oss på alvor. Vi har valgt dem på landsmøtet, og de har vår tillit, sier Sagland.

TEKST OG FOTO Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no

Hans Fredrik Hansen har hentet streikeutstyr i nabobyen Stavanger.

6 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014

Kommunene sparer millioner på streiken Lærernes streik sparer arbeidsgiversiden for 75 millioner kroner per uke, viser tall somTV2 har innhentet. Det vil øke betraktelig i tilfelle en opptrap- ping. Tallene er basert på det nåværende streikeuttaket på 5500 lærere.

Sirdal utsetter ansettelse til etter streiken Sirdal kommune i Vest-Agder utsetter ansettelse av inspektør ved en skole fordi Utdanningsforbundets tillitsvalgte ikke kan delta i prosessen før strei- ken er over. – Vi ønsker å ha et godt samarbeidsklima med alle også etter at konflikten er over, sier assisterende rådmann John Birkeland til Utdanning.

Storm og streik i Stavanger

I vind og regn strømmet de streikende lærerne til det første streikemøtet i vestlandsbyen.

TEKST OG FOTO Sonja Holterman | sh@utdanningsnytt.no

De første lærerne som er tatt ut i streik i Stavan- ger, møttes om formiddagen 12. august på revysce- nen «Stavangeren» i sentrum av byen. Der ble de møtt av regn og vind og en motivert streikeledelse. – Tidligere har vi streiket i maisol. I år streiker vi i høststorm, og det synes jeg passer bra, sa streike- leder og leder for Utdanningsforbundet i Stavan- ger, Merethe Landegaard-Scheie. Vestlandsbyens lærere hørte spent på det de til- litsvalgte hadde å fortelle om siste utvikling i Oslo. – Jeg kommer rett fra telefonmøte med ledelsen i Oslo, og det er ingen signaler om at dette vil gå over fort, sa Landegaard-Scheie fra scenen. – Vi er provosert, og vi føler oss nedvurdert. Nå skal KS få kjenne vår frustrasjon, sa streikelederen. 503 lærere er tatt ut i streik i Stavanger. De job- ber ved 10 ulike skoler. Men mange flere står klar. – Vi ser en enorm streikevilje. Vi får daglig tele- foner fra lærere og rektorer som trygler om å få

Bjørn Brown, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet for de videregående skolene i Rogaland, ankommer streikemø- tet i Stavanger.

bidra. De vil veldig gjerne streike for å vise hva de mener om avtalen og KS. Det temperamentet og trykket som er blant lærerne nå, det har jeg aldri opplevd før, sier lokallagsleder i Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød. – Enda mer alvorlig for KS Hele tiden blir de oppdatert om siste nytt fra sen- tralledelsen i Oslo. – Det som skjer lokalt, er avgjørende for det som skjer sentralt, sier streikeleder Landegaard-Scheie. De to lederne i Stavanger mener stemningen blant lærerne er preget av flere år med dårlige oppgjør og negative utspill om lærernes arbeid. – Mismotet blant lærerne har vært stort det siste året. Vi preges av kritikken fra politikerne, fra KS

og de dårlige oppgjørene. Nå trenger vi en god avtale og arbeidsro, sier Tednes-Aaserød. Hva en slik avtale skal inneholde, har ikke de to klart for seg. – Vi må ha en bedre avtale enn den de la fram i vår, det er klart. Og det nytter ikke å komme med den avtalen lærerne i Oslo godtok. Den vil ikke Rogalands-lærerne godta, sier Tednes-Aaserød. Selv om streikemøtet på «Stavangeren» preges av entusiastiske lærere, ligger alvoret også over forsamlingen. Denne gangen må avtalen som for- handles fram være av en slik art at lærerne godtar den, sier lederne i Stavanger. – Det er alvor for Utdanningsforbundet, men enda mer alvorlig er det for KS, sier Landegaard- Scheie.

Streikeleder og leder i Utdanningsforbundet i Stavanger, Merethe Handegaard-Scheie (til høyre) og fylkesleder Gunn Reidun Tednes-Aaserød.

7 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014

Aktuelt

Kommunesjefer mener KS bør se til Oslo-skolen Nær halvparten av landets rådmenn og skolesjefer mener KS bør fire på kravet ommer bundet arbeidstid og i stedet satse på forsøksordninger. Det viser en spørreundersøkelse Kommunal Rapport har gjennomført blant skoleeierne. (NTB)

Streiken Bar fakkel for streiken

Fakkelstafetten for streikende lærere i Trond- heim gikk natten onsdag-torsdag 13.–14. august og fortsatte utover torsdagen.

TEKST OG FOTO : KariOlivVedvik |kov@utdanningsnytt.no

– Det ble foreslått sang, men vi måtte ha noe med sport, syntes jeg. Klokken 18.00 13. august startet fakkelstafetten fra Rosenborg skole. Lars Erik Magnussen og Øyvind Dalehaug i Utdanningsforbundets lokallag bar fakkelen kl. 18–19. Mag- nussen tok en ny etappe neste mor- gen kl. 05–07. – Stafetten er et løft for å holde liv i lærergnisten, sier Magnussen til Utdanning. 14. august kl. 18 tok Blussuvoll ungdomsskole over stafettpinnen. Idet Utdanning gikk i trykken, ven- tet man på en skole som så kunne ta over. Målet er at stafetten skal gå kontinuerlig til streiken er over. Del- takerne kan løpe eller gå.

Liv Tetlie og Randi Norum gikkmed fakkelen kl. 23–01 kvelden og natten 13.–14. august. De sier til Utdanning at de har fått mange positive kommen- tarer. Blant annet har studenter som har fadderuke i forbindelse med stu- diestart i Trondheim, gitt dem støtte. – Vi har hatt en kjempefin tur på Bakklandet og Rosenborg, sier Tetlie, og Norum er enig. Så setter de to kurs mot Tyholt for å veksle. Knut Even Bergstad, lærer i kroppsøving ved Rosenborg skole, sier til Utdanning at ideen om en fak- kelstafett dukket opp da man begynte å snakke om fakkeltog.

Randi Norum og Liv Tetlie , lærere ved Rosenborg skole, bar fakkelen kl. 23–01.

I Melhus og Trondheim streiker 550 lærere for: «Mer tid til hver elev: Gi oss muligheten til å være gode lærere.» «En fleksibel arbeidstid tilpasset elevenes behov for oppfølging og god undervisning.» «Mindre detaljstyring av skolehverdagen, la oss få gjøre det vi vet er best for elevene.»

Lærerne i frysaksjon

Lokal KS-leder: – Bra dialog

– Signalene fra KS-medlemmene i Midt-Norge er at det er meget stor vilje til å finne en løsning med lærerne, sier Per Kristian Skjærvik. – Vi synes tonen er god i de pågå- ende forhandlingene mellom par- tene, sier Skjærvik, som er styreleder i KS Sør-Trøndelag, til Utdanning. Han mener at Midt-Norge har hatt og har forståelse for lærernes krav og har stor tillit til at de gjør den jobben de skal. – Hvilken del av KS mener du har hatt minst forståelse med lærerne? – Det vil jeg ikke kommentere,

13. august spredte streikende lærere fra Melhus og Trondheim seg og ble stående urørlige i Nordre gate i Trondheim sentrum. Forbipas- serende måtte gå sikksakk for å komme fram. Aksjonen ble gjennomført etter streikemøtet i Studentersamfun- det, der de oppmøtte hadde lyttet til streikeappeller og kulturelle innslag.

siden meklingen pågår, sier han. – Vi har hatt en god og tett dialog med leder i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag, Lisbeth Strickert, og signalene fra KS-medlemmene i Midt-Norge er at vi vil gjøre alt for å hindre at streiken fortsetter. Han sier forbundets medlemmer er knallgode i sosiale medier, hvor de har «klart å gi inntrykk av at KS ikke har tillit til dem». – Vi har tillit til lærerne, men i sosiale medier har vi en jobb å gjøre, sier han. Intervjuet med Skjærvik ble gjort like før det ble kjent at det ble brudd i samta- lene torsdag 14. august. Red.

Jon Edvard Uleberg, lærer ved Charlottenlund videregående skole, deltok i frysaksjonen.

8 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014

Toårig videregående for skoleflinke Ungdomsskoleelever i Oslo med over 4,5 i snitt kan få sjansen til å ta videre- gående på to år. – Jeg vil tro det er en del som har kapasitet til å ta videre- gående på to år. Det blir spennende å se om det er elever som ønsker å søke, sier Oslos skolebyråd Anniken Hauglie (H) til Aftenposten. (NTB)

Seks av ti rådmenn vil slå seg sammen med naboen 60 prosent av rådmennene som har svart på en undersøkelse, er positive til en sammenslåing med en eller flere nabokommuner. Mens det er få som er villige til å si klart nei til sammenslåing, har 38 prosent valgt «vet ikke» eller «ønsker ikke å svare», skriver Kommunal Rapport. (NTB)

Streiken Skedsmo-lærere er klare for å streike lenge

Lærerne ved Kjellervolla skole i Skedsmo vil streike helt til de får ny avtale uten endrin- ger i arbeidstiden.

TEKST OG FOTO TorkjellTrædal

I stedet for å planlegge det nye skoleåret sit- ter lærer og tillitsvalgt Rune Vatn sammen med kollegene Jørgen Hatlebø, Martine Viik og Vidar Hemmingby utenfor inngangen til skolen. De har på seg gule vester og passer på at ingen av kolle- gene kommer for å gjøre det de egentlig skulle ha gjort. De er i streik. Rundt 330 av de 5500 lærerne somUtdannings- forbundet har tatt ut i streik, jobber i Skedsmo kommune i Akershus. På ungdomsskolen Kjeller- volla er rundt 30 av de 40 ansatte i streik. – Her er vi villige til å streike lenge. Vi håper på en god løsning uansett hvor lang tid det tar, og vi vil streike til vi får det, sier Vatn. Lærerne er bekymret for hva streiken får å si for jobben i høst og for elevene. Men de er glade for at det ble streik når utkastet til ny avtale var som det var. – Vi var svært overrasket over at Utdanningsfor- bundet sa ja første gang. Så jeg er glad for at det ble et nei i uravstemningen, forteller Hatlebø. – Manglende tillit På Kjellervolla skole er stemningen den samme som i resten av landet. Det er arbeidstiden det står på. – Åmiste fleksibiliteten var det tyngste. I perio- der jobber vi så mye at vi må kunne ta oss litt inn igjen i andre perioder, sier Viik. – Jeg har jobbet her i fire år og har aldri hatt dårlig samvittighet for å ikke ha gjort noe. Da er det ekstra vondt at noen tviler på at jeg gjør jobben min, legger Hemmingby til. – Hvis jeg skal ta det personlig, kan jeg spørre hva jeg har gjort galt som gjør at jeg ikke fortjener

Vidar Hemmingby (til venstre), Martine Viik, Rune Vatn og Vidar Hatlebø på streikevakt ved Kjellervolla skole i Lillestrøm.

den arbeidstidsavtalen vi har hatt til nå, sier han. Tillitsvalgt Rune Vatn er enig. – Detaljstyringa og mangelen på tillit er proble- met. Det er rart at det i andre deler av yrkeslivet blir mer fleksibilitet, mens det blant lærerne skal skjerpes inn. Vi trenger fleksibiliteten vi har, uten den går det utover elevene. – Lønn er mindre viktig nå For at de fire lærerne skal bli fornøyde med en ny avtale, må arbeidstiden være somden har vært til nå. – Det forrige utkastet er lagt dødt. Det er bare å glemme det, og vi må håpe på en bedre avtale nå. Vi trenger en sentral avtale som sikrer fleksibili- teten, mener Vatn.

– Vi skal i alle fall ikke ha noen dårligere avtale enn det man har fått i Oslo, sier Viik. – Er arbeidstidsavtalen blitt så viktig denne gangen at den går foran lønna? – Det er klart at hvis lønna blir dårligere i neste forslag, så er ikke det greit. Men ja, det er arbeids- tiden som gjelder for oss nå, slår Vatn fast. Han får støtte fra de andre lærerne. – På lang sikt er selvsagt målet å tette lønnsga- pet. Men man kan akseptere at man i ett lønns- oppgjør følger den generelle lønnsutviklinga og fokuserer på noe annet, som for eksempel arbeidstiden. Den kan vi ikke gi slipp på i dette oppgjøret, mener Hatlebø.

9 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014

Aktuelt navn

Vil rydde bort OL

OL-forkjemperne sliter med å få støtte i folket, og derfor er det «game over», mener Anders Opdahl. Selv sliter redaktøren i Nordlysmed langt fremskreden tvangsrydding.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no FOTO Nordlys

Hva liker du best med deg selv? Jeg har brukbar gjennomføringskraft. Når jeg bestemmer meg for noe, går jeg for det til alle slag er tapt. Av og til kan jeg nok bli innbitt på grensen til det komiske. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Jeg er kun medlem av Lakselv grunneierforening. Det ligger i redaktørrollen at jeg skal være for- siktig med slike ting. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Jeg kjøpte et arsenal av krimbøker før som- meren, men de ligger fortsatt godt plassert på nattbordet. For fire uker siden fikk vi en datter, så søvnløse netter gjør at det blir mest Wikipe- dia-artikler i senga. Hvis jeg fatter interesse for et tema, kan jeg ha en nærmest manisk tilnær- ming til det. Jeg elsker Google ogWikipedia og nettsteder hvor jeg kan lese meg opp. Jeg har akkurat kommet ut av en DDR-epoke som varte i rundt fire år. Jeg leste alt av tilgjengelig DDR- litteratur. Så jeg har nok et lite nerde-gen. Hvem er din favorittpolitiker? Thorvald Stoltenberg har hatt en unik rolle for Norge, og han var en av våre første ordentlige nordområdepolitikere. Jeg blir fortsatt «star- struck» når jeg møter han. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Jeg la ut en sak fra VG på min sønns side tidli- gere i dag. En sak om at Torbjørn Røe Isaksen ba lærere om å bli strengere. Hvilke tvangshandlinger har du? Før jeg legger meg, er jeg nødt til å rydde stua og kjøkkenet. Det er utrolig irriterende når jeg og samboeren skal legge oss, for da må jeg plutse- lig være oppe i 45 minutter til for å rydde. Hun blir gær’n av det.

Nordlys har skapt ny OL-debatt med en meningsmåling som viser at kun 3 av 10 er for Oslo 2022. Du skrev allerede i juni at det er «game over» for OL i Oslo. Hvorfor det? Et så stort prosjekt må ha sterk støtte i folket. Det er veldig rart hvis regjeringen går til Stor- tinget med en sak som har så stor motstand i befolkningen. Og enda merkeligere hvis Stortin- get sier ja. Ingen målinger i folket viser flertall for OL. Selv i hovedstaden er det stor skepsis. Folk vil ikke ha arrangementet, punktum finale. For øyeblikket er det null saker om lærer- streiken på nordlys.no. Hvordan er egentlig streikestemningen i nord? Det har nok med streikeuttaket å gjøre. Når det merkes mer i vårt nedslagsfelt, vil det få mye større oppmerksomhet. Men det er samtale- emne. Jeg har selv en tolvåring som spekulerer i streik. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Apples avdøde sjef Steve Jobs. Han var en viktig premissleverandør for den teknologiske utvik- lingen som nå preger mediebransjen. Hvem ville du gitt straffelekse? I øyeblikket er det kulturminister ThorhildWid- vey på grunn av OL-bråket. Det er ikke noe å dis- kutere. Hun kunne fått med seg idrettslederne Inge Andersen og Børre Rognlien i det rommet. Du får holde en undervisningstime for den nor- ske befolkning. Hva handler timen om? Om hvordan sosiale medier er i ferd med å endre demokratiet. Sosiale medier er blitt en ekstrem maktfaktor og har utvilsomt virket demokrati- serende. Han ønsker mer streik? Ja, han gjør nok det.

Anders Opdahl (35)

Hvem Redaktør i Nordlys, den største avisen i Nord-Norge. Aktuell Mener det er på høy tide å vrake Oslo 2022.

«Jeg har nok et lite nerde-gen.»

10 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014

Nytt undervisningsmateriell for faget Mat og Helse

Tomatfrø

SOLA

VASKES

TOMAT

POLERT

SPIRE

FRUKT FRØ HUMLE MASKINER

TOPPLØFTER

Kryssord Finnerdu løsningsordet? (Dehvite feltene.) Skolefrukt i Opplysningskontoret for frukt og grønt har utviklet konseptet «Fra jord til bord». Det bidrar til å nå kompetanse- målet «fortelle om en utvalgt råvare og hvordan den inngår i matvaresystemet, fra produksjon til forbruker». 1 2 3 4 5 7 8 9 10 Hensikten med konseptet er å øke kunnskapen om frukt og grønnsakers opprinnelse og livssyklus for barn i 4. og 6. klasse. «Fra jord til bord» består foreløpig av en film om gulrotens reise fra såing til Skolefrukt, samt et mer omfattende interaktivt opplegg om tomater. I tillegg er det utviklet undervisningsmateriell med oppgaver tilknyttet filmene. Gå inn på www.skolefrukt.no og registrer skolen og klassen i dag! Du vil da få tilsendt undervisningsmateriellet og automatisk være med i trekningen av gratis frukt og grønt til en høstfest for hele klassen. 6

Undervisningsmateriell for fagetMat ogHelse

Oppgavehefte

1)Hvor kommer lysetalleplanter trenger fra? 2)Gulrøtteneer fulleav jord, forå fådem renemåde...? 3)Dener rød,dener rundogdenheter? 4) Etteratgulrøtteneer vasketblirdeogså...? 5)Hvaheterdet første som kommeroppav jordennårduhar såddet frø? 6)Hva starteralleplanter som? 7) Tomatener ikkeengrønnsak,menen...? 8)Denhyggelige innsekten somhjelperalleplanterheter? 9)Bonden trengerhjelpavmenneskerog ...? 10)Hvaheterdenmaskinen somplukkergulrøtter?

Navn:

Klasse:

Oppgavehefte til elevene med blant annet klistremerker, oppskrifter og kryssord. Frøpose og tips til dyrking.

Vi håper opplegget kan være et godt bidrag i undervisningen.

VINN FRUKT OG GRØNT TIL HELE KLASSEN!

www.skolefrukt.no

TOMAT

GULROT

OFG_1407_11829_ann_utdanning_197x265mm_DEF.indd 1

02.07.14 17:24

Hovedsaken

Kontorplassene sommå bygges rundt omkring i norske kommuner for å gi lærerne tilfredsstillende arbeidsforhold, kommer til å tappe kommunebudsjettene for betydelige beløp. 14milliarder for romsligere lærerkontor

13 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken kontorplasser

Å bygge kontorplasser til alle lærere i Norge vil gi en anslått regning på 14 milliarder kroner til norske kommuner.

tEKSt SonjaHolterman | sh@utdanningsnytt.no og KariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no FOtO ErikM.Sundt

Lærer Bente Møller titter seg over skulderen og skyver seg bak- over. Med et mykt dunk ruller stolen inn i pulten bak. – Jeg må varsle han bak meg om at jeg skal reise meg opp. Hvis ikke blir det full krasj, sier Møller. I sju år har hun jobbet som lærer på Sten-Tærud barne- og ungdomsskole i Skedsmo i Akershus. Bente Møller er innom arbeidsplassen en uke før skolen starter opp etter ferien. Arbeidsplassen hennes sprer seg over et par kvadratmeter. Det er en stol, en pult og tre vegghyller. Hun har altså ikke store plassen å breie seg på. – Det blir en del støy her. Vi prøver å ta hensyn og prate lavt, men når du sitter så tett, er det ikke til å unngå at det blir en del bråk, sier Møller. Det er sommerstille, og Bente kan trygt reise seg uten å rope varsku. På en vanlig dag må man gå forsiktig på arbeidsrommet på Sten-Tærud. – Møter du en kollega med papirbunker i hendene i gangen her, ja da risikerer du at papirene flakser, sier Møller og smiler. Ublide møter med rettebunker er en del av hverdagen. Sten-Tærud skole er en av de mange som trolig må utbedre fasilitetene dersom kravet om at lærerne skal være 7,5 timer på skolen hver dag, blir stående. I den opprinnelige avtalen lå det nemlig et krav om at lærernes arbeidsrom måtte være tilfredsstillende før rektor kunne pålegge lærerne å være på arbeidsplassen etter undervisningen. Rådgivende ingeniører i Trangbodde lærere

Når sola steker på ruta, steker den også på lærer Bente Møller. Hun er glad for å kunne dra hjem etter endt undervisningsdag.

byggøkonomi i firmaet Bygganalyse har beregnet hva det vil koste å bygge 40.000 nye kontorplasser. En kartlegging viser at om lag halvparten av lærerne i KS-området mangler tilfreds- stillende kontorplass. Sluttregnestykket kommer på om lag 14 milliarder kroner. Misfornøyde med kontoret – Man må ha god orden på plassen, sier lærer Bente Møller. Hun kikker på permer, bøker og penner som står sirlig opp- stilt på hyllene over pulten. Like strukturert som henne er det ikke alle som er. – Ikke alle her har like god orden, nei, og da blir det kaos, smiler hun og nikker med hodet bakover i rekkene. Det er ferietomt på pultene også, men enkelte hyller er stablet og stappet til randen, og hvor neste skoleårs rettebunker skal plasseres, er et mysterium. Møller peker på bordet i enden av rekken hun sitter på. – Vi er så heldige at vi har en ledig pult her, så den kan vi også bruke til å plassere bøker og sånt på, sier Møller. Hun deler arbeidsrom med 26 andre lærere, og ingen av dem er særlig fornøyd. Konstituert rektor Ann Hege Bø Ringnes kikker inn på arbeidsrommet. – Lærerne synes nok det er trangt, og vi vet at en god del velger å jobbe hjemme. Enkelte sitter også i klasserommene og jobber, sier konstituert hun.

14 | Utdanning nr. 13/22. august 2014

Regnestykket Kalkylen viser et samlet arealbehov på ca. 430.000 kvadratmeter bruttoareal. Der det må bygges mange kontorer, må også pauserom og toalett bygges. Dette er tatt med i kalkylen. Dette areal- behovet er forutsatt løst gjennom å bygge om eksisterende skoler innvendig, tilbygg av eksiste- rende skoler og nybygg av skoler. For å få et mer riktig prisbilde er bygningstype delt opp i skoler med behov for 3–10 nye plasser og skoler med behov for mer enn 10 plasser. Kalkylen viser en total kostnad for kommunene på ca. 14 milliarder kroner, eller en gjennomsnitt- lig kostnad på ca. 340.000 kroner per ny kontorplass for lærere. Tabellen viser totale prosjektkostnader iht. bygningsdelstabellen, inklusive moms. Prisdato: august 2014. Følgende generelle forutsetninger er gjort: – Arealbehov kan løses på eksisterende tomter til berørte skoler – Tilbygg / Ombygg ivaretar også nødvendige tiltak til eksisterende tekniske anlegg for og forsyne ny situasjon. – Kostnader for eventuell midlertidig drift av skole på annet sted i byggeperioden er ikke medtatt i kalkylen. – Løst inventar og utstyr samt kunstnerisk utsmykking er ikke medtatt i kalkylen. – Prisstigning frem til ferdigstillelse samt finanskostnader er ikke inkludert.

Lærerne på Sten-Tærud er ikke de eneste som synes de har det trangt. En undersøkelse Respons gjorde for Utdanningsfor- bundet i mai i år, viste at 54 prosent av medlemmene hadde «kontorforhold som var for dårlige til at jeg kunne jobbe godt og effektiv fra min skole». Derfor har Utdanning tatt som utgangs- punkt at om lag 40.000 lærere ikke har en tilfredsstillende kon- torplass. I regnestykket er ikke innredning av kontorene tatt med. Det er også antatt at kommunene eier tomtene, og kost- nader for eventuell midlertidig drift av skolene på annet sted i byggeperioden er ikke tatt inn i kalkylen. – Kalkylen viser et grovt anslag på hva det vil koste kom- muner rundt om i landet å etablere tilfredsstillende antall kon- torplasser til lærere sommangler kontorplass i forbindelse med lengre bundet tid på skolen, forklarer Mats Ahlbäck, bygginge- niør hos Bygganalyse og den som har utarbeidet analysen for Utdanning. Seks kvadratmeter I Norge er det om lag 3150 kommunale eller statlig drevne skoler, og enkelte av dem vil ha bruk for 50 nye kontorplas- ser. Enkelte mindre skoler trenger bare tre nye kontorplasser. En kontorplass skal være på seks kvadratmeter. I tillegg kreves det plass til toalett, garderober, pauserom, møterom og ganger. – Dette vil bli litt forskjellig fordelt avhengig av hvor mange nye plasser sommå etableres. En skole med behov for fem nye

plasser vil ikke nødvendigvis ha behov for flere toaletter, større pauserom samt noen nye møterom, mens disse tiltakene vil bli aktuelle ved skoler med behov for anslagsvis 10–50 nye plasser. På Sten-Tærud skole er konstituert rektor innstilt på at kontor- fasilitetene må utbedres om alle lærerne blir sittende på skolen etter undervisningen. Dersom kravet blir stående i avtalen, vil rektor be om et møte med kommunen. – Vi må få klarhet i hvilke krav man stiller til arbeidsplassene og hva vi må gjøre for å innfri disse kravene, sier Bø Ringnes. Arealet lærerne har til disposisjon, er blitt målt opp av hoved- verneombudet tidligere, og den gangen var konklusjonen at arbeidsplassene holdt mål. Rektor ønsker seg likevel bedre og større arbeidsplasser til lærerne. – Kommunen har en plan for oppussing av skolen, men det er nok ikke noe nært forestående, sier Bø Ringnes. Minstemål Bente Møller klarer ikke å konsentrere seg i det åpne, men trange landskapet. Her er folk som går fram og tilbake, beskje- der som gis over stolryggene og mobiltelefoner som ringer. – Det er nok ikke tilfeldig at det er mye hodetelefoner her inne, sier Bente Møller. En arbeidsplass bør ikke være mindre enn seks kvadratme- ter, står det som en kommentar til lovverket, men kontorlo- kalene på skolene rundt om i landet er romsligere på grunn av >

Ann Hege Bø Ringnes, konstituert rektor ved Sten-Tærud, forstår misnøyen.

15 | Utdanning nr. 13/22. august 2014

Hovedsaken kontorplasser

at mange lærere velger å jobbe hjemme. Rådgiver Grete Tjærandsen hos Arbeidstilsynet opplyser at det ikke er noe unntak for lærere. – I lovverket står det at kontorplasser skal være tilfredsstillende. Det gjelder både størrelse, venti- lasjon, støyskjerming, rømningsvei og lignende, sier Tjærandsen. – Kan lærere kreve at de har tilfredsstillende kontor- plasser også i dag? – Lærere skal ikke ha noe dårligere arbeidsvil- kår enn andre, så ja. Det er ingen grunn til at ikke lovverket skal følges. Arbeidstilsynet holder på å utarbeide et rundskriv der de ser spesifikt på kra- vene til undervisningspersonell. – Et rundskriv vil komme, men jeg er ikke sik- ker på når det kommer, sier Tjærandsen. Ifølge arbeidsplassforskriften skal enhver arbeidsplass ha tilfredsstillende størrelse og utfor- ming slik at arbeidet kan utføres på en forsvarlig måte både fysisk og psykisk. Det er ingen unntak for enkelte yrkesgrupper. Heller ikke for lærer Bente Møller. På Sten-Tærud har hun fått vindus- plassen. Fordelen er at den er innerst på raden, ulempen er vinduet. – Varmen er kanskje det verste. Vi har fått nye vinduer, men ikke solavskjerming, sier Møller. Det er både varmt og trangt, men verken hun eller de andre lærerne bruker tiden på å klage. De går heller hjem og jobber der. – For meg fungerer det best å jobbe hjemme, sier Hilde Møller. Etter endt arbeidsdag tar hun seg gjerne en kopp kaffe med kollegene på pauserommet. Så pakker hun veska med prøver og bøker og drar hjem. På kvelden tar hun opp igjen skolearbeidet. – Etter en hel dag med undervisning er man ør i hodet, og da hjelper det ikke å komme inn på et trangt arbeidsrom. Jeg er glad for at jeg har mulig- heten til å gå hjem, sier Møller. Der har hun all den plassen hun trenger. – Det ligger alltid bunker med prøver på spise- bordet hjemme, sier Bente Møller. Trangboddheten til tross, lærerne på Sten-

«Det er klart det hadde vært mer aktuelt å sitte her og jobbe dersom vi hadde mer plass og bedre avskjermet arbeidsplass.» Bente Møller lærer

Kommunene må punge ut alle oppgraderingsbehov i kommunesektoren må finansieres av kommunene, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide. munesektoren de siste årene, både investeringer i nye anlegg og i oppgraderinger, har vært på ca. 10 milliarder kroner hvert år, sier Eide.

Telefonrommet er minimalt på Sten-Tærud skole. Men det er mange trådløse telefoner på skolen.

KS viser også til kravene som stilles til hva som er en tilfredsstillende arbeidsplass; for å utføre for- og etterarbeid og annet individuelt arbeid må lærerne ha tilgang til en arbeidsplass, PC og plass til bøker og andre nødvendige hjelpemidler. – Vurderingen av hvorvidt arbeidsplasser er til- fredsstillende kan gjøres av rektor og tillitsvalgte og verneombud. Rektor, tillitsvalgte og verneom- bud kan bringe saken inn for arbeidsmiljøutval- get i virksomheten dersom det er behov for det. Saksbehandlingen i slike saker følger av reglene i arbeidsmiljøloven med aktuelle forskrifter, sier Eide.

KS ønsker ikke å ta stilling til anslaget på 14 milliarder kroner som Utdanning har fått regnet ut, men uansett pris, er det kommunene som er ansvarlige. – Generelt må alle oppgraderingsbehov i kom- munesektoren, både skoler, barnehager, syke- hjem, rådhus, idrettsanlegg og andre, dekkes gjennom de rammene som kommunesektoren får gjennom statsbudsjettet via skatt, rammeoverfø- ringer og andre inntekter, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS. – Samlede investeringer i skoleanlegg i kom-

16 | Utdanning nr. 13/22. august 2014

Lærere og skoler har ulike behov for kontorplass, sier seniorforsker ved forskningskonsernet Sintef, Morten Hatling. Fleksible løsninger

– En lærer vil ha ulike behov etter hva han jobber med, derfor må man ikke tenke kun én arbeidsstasjon til hver enkelt. Vi vet fra kartlegging av arbeidsplasser at arealet er ledig om lag 60 prosent av tiden, sier Hatling. – Så da bør en organisere skolehverda- gen annerledes, med for eksempel under- visning av noen klasser på formiddagen og noen på ettermiddagen? – Jeg vil ikke ha noen mening om hvordan undervisningen skal legges opp. Vi ser nå blant annet på hvor- dan en utnytter arealet i en bank. De hevdet at det var for få møterom. Det viste seg at det var mangel på møte- rom mandag formiddag og fredager. Ved å ha avdelingsmøter på ulike dager, ble det mer enn nok møterom, forklarer forskeren. – Det finnes i dag ingen felles stan- dard for hvordan en måler netto og brutto arealer. Skal trapper, ganger, do og annet fellesareal tas med i regnestykket? – Det hadde vært kjekt. Vi får mange spørsmål om hva som skal legges inn i regnestykket når en bygger nytt. I nybygg bør det være enklere å få til tilfredsstillende arbeidsplasser. I Norge finnes det skolebygg fra mange tidsepoker, så det vil nok være mer utfordrende å oppgradere, tror Hatling. – Hva bør en ta hensyn til når en skal bygge arbeidsplasser til lærere? – Jeg vil vel tro at dagens lærere i større grad enn tidligere har behov for å samhandle og planlegge sammen, i veksling med å ha behov for å konsentrere seg. En bør ta hen- syn til at lærere trenger flere typer

rom, både formelle og uformelle møtepunkt, i tillegg til egnete rom for fortrolige samtaler, sier Morten Hatling, som hører til Sintefs avde- ling for anvendt økonomi. Forsker Reidar J. Mykletun ser for seg at fremtidens arbeidsplasser vil ha flere fleksible rom og soner tilpas- set de ulike miljøenes behov. Det å skulle innføre tvunget tid på skolen mener Mykletun er den mest primi- tive måten en kan tenke god ledelse. – Selv en idiot av en leder kan passe på at de ansatte er til stede på arbeidsplassen. Men å være til stede har liten sammenheng med arbeidets kvalitet. En god skolele- der trenger ikke å bruke klokke og fast arbeidstid for å få bidra til gode lærerprestasjoner. Ledelse bør gå på oppgaver som skal gjennomføres og på kvaliteten i arbeidet. Dagens ordning der de fleste lærere disponerer sin ubundne tid selv, kan med KS sitt forslag om å binde 7,5 timer på skolen bli sterkt forringet. – Fleksibilitet, hjemmekontor og anledning til å jobbe mer og min- dre i perioder, er helt vanlig ellers i arbeidslivet. Det er store variasjoner i hvor krevende en undervisningsøkt er, noen fag, elever og klasser krever mer. Det skjer ting som en må hånd- tere der og da. Sånn som konflikter, mobbeproblematikk og lignende. To skoledager er aldri like, så at lærerne har anledning til å sjonglere forbere- delser og retting til tidspunkter som passer han, er absolutt best, sier Mykletun.

Tærud skole er fornøyd med arbeidsplassen sin. – Det at få slutter, og internundersøkelsene våre, viser at lærerne trives veldig godt her. Det er vel sånn at man lever med hva man har, og akkurat nå har vi ikke midler til å lage nye arbeidsrom, sier Bø Ringnes. Stemte nei – Jeg stemte nei i uravstemningen. Det ble enstem- mig nei fra denne skolen, sier Møller. Årsaken var kravet om 7,5 timers arbeidsdag på skolen. – Hva skulle jeg ha gjort her? Det måtte bli å rydde litt og prate med kolleger, for å jobbe i den varmen og den støyen som er her, klarer jeg ikke, sier Møller. Hun er klar over at kravet om full arbeidsdag på arbeidsplassen forutsetter gode arbeidsplasser, og det ville gjort saken litt bedre. – Det er klart det hadde vært mer aktuelt å sitte her og jobbe dersom vi hadde mer plass og bedre avskjermet arbeidsplass, sier Møller. Professor Reidar J. Mykletun ved Universitetet i Stavanger har blant annet forsket på arbeids- miljø, stress, eldre arbeidstakere og gjennomtrekk av ansatte. I sin doktorgrad så han på lærernes arbeidssituasjon. Den siste kartleggingen gjorde han i 2007. – Kombinasjonen av intensitet, først å skulle undervise for deretter å sette seg ned på møte eller for å forberede seg, var krevende for mange. Noen takler det, men mange trenger et solid avbrekk for å yte best mulig, forklarer Mykletun. Lærer Bente Møller vet hva forskeren snakker om. – Å være lærer er intenst. Jeg synes jeg har en viktig og spennende jobb, men den er veldig kre- vende og intens. Den lille friheten vi har, bør vi få beholde, sier Møller. – Det er et ekstremt hektisk yrke. I perioder jobber jeg dobbelt så mye som andre arbeidsta- kere. Men det tåler jeg, blant annet på grunn av friheten til å kunne jobbe hjemmefra, sier Møller. – Da vi valgte å bli lærere, var vi klar over ansvaret og den store arbeidsbelastningen det er, men vi valgte også den friheten vi har, sier Møller. Konstituert rektor Ann Hege Bø Ringnes berømmer lærerne for å holde ut på lite romslige arbeidsplasser: – Jeg synes ikke de klager så veldig. Lærerne er en nøysom rase som ikke krever så mye.

«Selv en idiot av en leder kan passe på at de ansatte er til stede på arbeidsplassen. Men å være til stede har liten sammenheng med arbeidets kvalitet.» Reidar J. Mykletun, forsker ved Universitetet i Stavanger

17 | Utdanning nr. 13/22. august 2014

Kort og godt

«Utdanning er ein form for varig dialog, og ein dialog inneber naturlegvis ulike synspunkt.» Robert Hutchins (1899 – 1977), amerikansk utdanningsfilosof og universitetsleiar

Statistikk

Utdannings nettutgave Følg nyheter og debatt på Utdanningsnytt.no

Flere elever fullfører videregående

Fra 2012 til 2013 økte andelen som fullfø- rer videregående opplæring fra 69 til 71 prosent. Tallene viser videre at flere kvinner enn menn fullfører videregående skole, og en større andel elever fullfører studieforbere- dende utdanninger enn yrkesfaglige, ifølge Statistisk sentralbyrå I or hadde 83 prosent av 2008-kul- let gjennomført på de studieforberedende utdanningsprogrammene og oppnådd vit- nemål. Gjennomstrømningen ved de yrkes- faglige utdanningsprogrammene var totalt på 57 prosent. Det var svakest gjennom- strømning på utdanningsprogrammet for restaurant- og matfag, hvor kun 42 prosent av dem som startet, hadde fullført utdan- ningen i løpet av fem år. Sogn og Fjordane har høyest gjennom- strømning, mens de tre nordligste fylkene ligger nederst.

PåUtdannings nettutgave, Utdanningsnytt.no, opp- dateres nyhetsbildet innen skole og barnehage kon- tinuerlig, ogmed langt flere artikler enn hva det er plass til i bladet. Der kan du også følgemed og delta i aktuell debatt. Legg innUtdanningsnytt.no somstartside, så vil du komme rett dit når du åpner nettleseren. Her er opp- skriften for nettleserne Explorer, Firefox og Safari. Explorer: Gå til Utdanningsnytt.no. Klikk på verktøy-ikonet helt øverst til høyre (ser ut somet tannhjul), klikk på «Alternativer for Internett», klikk på «Bruk gjeldende» under fanen «Generelt». Klikk «OK». Firefox: Gå til Utdanningsnytt.no. Klikk på ikonet til venstre for adressefeltet. Dra ikonet til hjem- knappen og slipp. Klikk «OK». Safari: Gå til Utdanningsnytt.no. Klikk på «Safari» framenylinja øverst. Klikk på «Valg». Klikk på «Bruk nåværende side». Trenger du hjelp?Ta kontaktmed nettredaktør Paal M. Svendsen (tlf. 2414 22 09, e-post ps@utdanningsnytt.no).

Andelen som fullfører er klart størst blant elev- ene på studiespesialisering. ILL.FOTO PAALM.SVENDSEN

Kryssordløsning

Dikt

Læreren

han fortalte eventyr så hele verden åpnet seg i undring og stillhet

selv redselen kom snikende ved høylys dag

men det var stille

denne uroen i sinnet gleden over alt nytt farget ordene med bass og gråt i unge barnesinn

fortsatt lever minnet om lengselen du skapte evigheten du rørte ved

ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

Slik kan minnene sitte hele livet.

Vinnerne av sommerkryssord er: Oddrun Laila Lillestøl, 6763 Hornindal, Berit Hellebust Dalen, 3692 Sauland som vil motta boksjekk på kr 500,-. Vi gratulerer!

Anne Karin Erich

18 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014