Utdanning nr 13-2014

Regnestykket Kalkylen viser et samlet arealbehov på ca. 430.000 kvadratmeter bruttoareal. Der det må bygges mange kontorer, må også pauserom og toalett bygges. Dette er tatt med i kalkylen. Dette areal- behovet er forutsatt løst gjennom å bygge om eksisterende skoler innvendig, tilbygg av eksiste- rende skoler og nybygg av skoler. For å få et mer riktig prisbilde er bygningstype delt opp i skoler med behov for 3–10 nye plasser og skoler med behov for mer enn 10 plasser. Kalkylen viser en total kostnad for kommunene på ca. 14 milliarder kroner, eller en gjennomsnitt- lig kostnad på ca. 340.000 kroner per ny kontorplass for lærere. Tabellen viser totale prosjektkostnader iht. bygningsdelstabellen, inklusive moms. Prisdato: august 2014. Følgende generelle forutsetninger er gjort: – Arealbehov kan løses på eksisterende tomter til berørte skoler – Tilbygg / Ombygg ivaretar også nødvendige tiltak til eksisterende tekniske anlegg for og forsyne ny situasjon. – Kostnader for eventuell midlertidig drift av skole på annet sted i byggeperioden er ikke medtatt i kalkylen. – Løst inventar og utstyr samt kunstnerisk utsmykking er ikke medtatt i kalkylen. – Prisstigning frem til ferdigstillelse samt finanskostnader er ikke inkludert.

Lærerne på Sten-Tærud er ikke de eneste som synes de har det trangt. En undersøkelse Respons gjorde for Utdanningsfor- bundet i mai i år, viste at 54 prosent av medlemmene hadde «kontorforhold som var for dårlige til at jeg kunne jobbe godt og effektiv fra min skole». Derfor har Utdanning tatt som utgangs- punkt at om lag 40.000 lærere ikke har en tilfredsstillende kon- torplass. I regnestykket er ikke innredning av kontorene tatt med. Det er også antatt at kommunene eier tomtene, og kost- nader for eventuell midlertidig drift av skolene på annet sted i byggeperioden er ikke tatt inn i kalkylen. – Kalkylen viser et grovt anslag på hva det vil koste kom- muner rundt om i landet å etablere tilfredsstillende antall kon- torplasser til lærere sommangler kontorplass i forbindelse med lengre bundet tid på skolen, forklarer Mats Ahlbäck, bygginge- niør hos Bygganalyse og den som har utarbeidet analysen for Utdanning. Seks kvadratmeter I Norge er det om lag 3150 kommunale eller statlig drevne skoler, og enkelte av dem vil ha bruk for 50 nye kontorplas- ser. Enkelte mindre skoler trenger bare tre nye kontorplasser. En kontorplass skal være på seks kvadratmeter. I tillegg kreves det plass til toalett, garderober, pauserom, møterom og ganger. – Dette vil bli litt forskjellig fordelt avhengig av hvor mange nye plasser sommå etableres. En skole med behov for fem nye

plasser vil ikke nødvendigvis ha behov for flere toaletter, større pauserom samt noen nye møterom, mens disse tiltakene vil bli aktuelle ved skoler med behov for anslagsvis 10–50 nye plasser. På Sten-Tærud skole er konstituert rektor innstilt på at kontor- fasilitetene må utbedres om alle lærerne blir sittende på skolen etter undervisningen. Dersom kravet blir stående i avtalen, vil rektor be om et møte med kommunen. – Vi må få klarhet i hvilke krav man stiller til arbeidsplassene og hva vi må gjøre for å innfri disse kravene, sier Bø Ringnes. Arealet lærerne har til disposisjon, er blitt målt opp av hoved- verneombudet tidligere, og den gangen var konklusjonen at arbeidsplassene holdt mål. Rektor ønsker seg likevel bedre og større arbeidsplasser til lærerne. – Kommunen har en plan for oppussing av skolen, men det er nok ikke noe nært forestående, sier Bø Ringnes. Minstemål Bente Møller klarer ikke å konsentrere seg i det åpne, men trange landskapet. Her er folk som går fram og tilbake, beskje- der som gis over stolryggene og mobiltelefoner som ringer. – Det er nok ikke tilfeldig at det er mye hodetelefoner her inne, sier Bente Møller. En arbeidsplass bør ikke være mindre enn seks kvadratme- ter, står det som en kommentar til lovverket, men kontorlo- kalene på skolene rundt om i landet er romsligere på grunn av >

Ann Hege Bø Ringnes, konstituert rektor ved Sten-Tærud, forstår misnøyen.

15 | Utdanning nr. 13/22. august 2014