Utdanning nr 13-2014

Lærere og skoler har ulike behov for kontorplass, sier seniorforsker ved forskningskonsernet Sintef, Morten Hatling. Fleksible løsninger

– En lærer vil ha ulike behov etter hva han jobber med, derfor må man ikke tenke kun én arbeidsstasjon til hver enkelt. Vi vet fra kartlegging av arbeidsplasser at arealet er ledig om lag 60 prosent av tiden, sier Hatling. – Så da bør en organisere skolehverda- gen annerledes, med for eksempel under- visning av noen klasser på formiddagen og noen på ettermiddagen? – Jeg vil ikke ha noen mening om hvordan undervisningen skal legges opp. Vi ser nå blant annet på hvor- dan en utnytter arealet i en bank. De hevdet at det var for få møterom. Det viste seg at det var mangel på møte- rom mandag formiddag og fredager. Ved å ha avdelingsmøter på ulike dager, ble det mer enn nok møterom, forklarer forskeren. – Det finnes i dag ingen felles stan- dard for hvordan en måler netto og brutto arealer. Skal trapper, ganger, do og annet fellesareal tas med i regnestykket? – Det hadde vært kjekt. Vi får mange spørsmål om hva som skal legges inn i regnestykket når en bygger nytt. I nybygg bør det være enklere å få til tilfredsstillende arbeidsplasser. I Norge finnes det skolebygg fra mange tidsepoker, så det vil nok være mer utfordrende å oppgradere, tror Hatling. – Hva bør en ta hensyn til når en skal bygge arbeidsplasser til lærere? – Jeg vil vel tro at dagens lærere i større grad enn tidligere har behov for å samhandle og planlegge sammen, i veksling med å ha behov for å konsentrere seg. En bør ta hen- syn til at lærere trenger flere typer

rom, både formelle og uformelle møtepunkt, i tillegg til egnete rom for fortrolige samtaler, sier Morten Hatling, som hører til Sintefs avde- ling for anvendt økonomi. Forsker Reidar J. Mykletun ser for seg at fremtidens arbeidsplasser vil ha flere fleksible rom og soner tilpas- set de ulike miljøenes behov. Det å skulle innføre tvunget tid på skolen mener Mykletun er den mest primi- tive måten en kan tenke god ledelse. – Selv en idiot av en leder kan passe på at de ansatte er til stede på arbeidsplassen. Men å være til stede har liten sammenheng med arbeidets kvalitet. En god skolele- der trenger ikke å bruke klokke og fast arbeidstid for å få bidra til gode lærerprestasjoner. Ledelse bør gå på oppgaver som skal gjennomføres og på kvaliteten i arbeidet. Dagens ordning der de fleste lærere disponerer sin ubundne tid selv, kan med KS sitt forslag om å binde 7,5 timer på skolen bli sterkt forringet. – Fleksibilitet, hjemmekontor og anledning til å jobbe mer og min- dre i perioder, er helt vanlig ellers i arbeidslivet. Det er store variasjoner i hvor krevende en undervisningsøkt er, noen fag, elever og klasser krever mer. Det skjer ting som en må hånd- tere der og da. Sånn som konflikter, mobbeproblematikk og lignende. To skoledager er aldri like, så at lærerne har anledning til å sjonglere forbere- delser og retting til tidspunkter som passer han, er absolutt best, sier Mykletun.

Tærud skole er fornøyd med arbeidsplassen sin. – Det at få slutter, og internundersøkelsene våre, viser at lærerne trives veldig godt her. Det er vel sånn at man lever med hva man har, og akkurat nå har vi ikke midler til å lage nye arbeidsrom, sier Bø Ringnes. Stemte nei – Jeg stemte nei i uravstemningen. Det ble enstem- mig nei fra denne skolen, sier Møller. Årsaken var kravet om 7,5 timers arbeidsdag på skolen. – Hva skulle jeg ha gjort her? Det måtte bli å rydde litt og prate med kolleger, for å jobbe i den varmen og den støyen som er her, klarer jeg ikke, sier Møller. Hun er klar over at kravet om full arbeidsdag på arbeidsplassen forutsetter gode arbeidsplasser, og det ville gjort saken litt bedre. – Det er klart det hadde vært mer aktuelt å sitte her og jobbe dersom vi hadde mer plass og bedre avskjermet arbeidsplass, sier Møller. Professor Reidar J. Mykletun ved Universitetet i Stavanger har blant annet forsket på arbeids- miljø, stress, eldre arbeidstakere og gjennomtrekk av ansatte. I sin doktorgrad så han på lærernes arbeidssituasjon. Den siste kartleggingen gjorde han i 2007. – Kombinasjonen av intensitet, først å skulle undervise for deretter å sette seg ned på møte eller for å forberede seg, var krevende for mange. Noen takler det, men mange trenger et solid avbrekk for å yte best mulig, forklarer Mykletun. Lærer Bente Møller vet hva forskeren snakker om. – Å være lærer er intenst. Jeg synes jeg har en viktig og spennende jobb, men den er veldig kre- vende og intens. Den lille friheten vi har, bør vi få beholde, sier Møller. – Det er et ekstremt hektisk yrke. I perioder jobber jeg dobbelt så mye som andre arbeidsta- kere. Men det tåler jeg, blant annet på grunn av friheten til å kunne jobbe hjemmefra, sier Møller. – Da vi valgte å bli lærere, var vi klar over ansvaret og den store arbeidsbelastningen det er, men vi valgte også den friheten vi har, sier Møller. Konstituert rektor Ann Hege Bø Ringnes berømmer lærerne for å holde ut på lite romslige arbeidsplasser: – Jeg synes ikke de klager så veldig. Lærerne er en nøysom rase som ikke krever så mye.

«Selv en idiot av en leder kan passe på at de ansatte er til stede på arbeidsplassen. Men å være til stede har liten sammenheng med arbeidets kvalitet.» Reidar J. Mykletun, forsker ved Universitetet i Stavanger

17 | Utdanning nr. 13/22. august 2014