Utdanning nr 13-2014

Debatt

Lærerstreiken

Lærerstreiken

Still krav om at KS tar et oppgjør med markedstankegangen!

KS vil bedre kvaliteten i norsk skole ved at lærerne samarbeider mer og stiller krav til at lærerne skal delta i prosesser for å bedre egen praksis. Vel og bra, men vi lærere bør bruke strei- ken til å stille krav til kvaliteten på kommunen som «skoleeier», for å bruke KS` eget språk. Forskning viser at lærere er motivert av å ville løfte elevene og da implisitt norsk skole. Vi ønsker en samarbeidslinjemed arbeidsgiver, men KS har valgt en konfliktlinje i dette oppgjøret og hvordan kommunene opptrer somskoleeier, framstår varier- ende og tilfeldig: Noen kommuner hopper påmarkedsorientert resultatstyring og, som i tilfellet Sandefjord, utfor- mer byråkratiske styringsskjemaer somgriper langt inn i lærerens tidsbruk og prioriteringer. Andre kommuner styrer på grunnlag av samarbeid, tillit og profesjonell ansvarlighet. En tilfeldig rådmanns eller partigruppes ideologisk funderte tro på at skolen kan styres somen fastfood-restaurant, får store konsekvenser for skolens innhold og lærernes arbeidsdag. Har KS skjøttet sin jobb så dårlig at «skole er altfor viktig til at ansvaret kan overlates til kommunene»?Vi lærere ønsker samarbeid fremfor konkurranse, i klasserommet, i kommunen, ja i hele skolesektoren. Kan KS ta et oppgjør medmarkeds- tankegang og konkurransedrevet resultatstyring? Vi bør utforme krav somsikrer at profesjonen involveres «så tidlig sommulig og i størst mulig grad» i kommunenes kvalitetsutvikling. For mye av dagens styringsdynamikk bygger på at en liten

gruppemennesker (gjerne kommuneledelsen i tett samarbeidmed ulike konsulentselskap) utformer kvalitetsregimer somså skal trykkes ned over pro- fesjonene (implementering). Alle kritiske innspill blir da sett på som«motstand» og ikke reelle innspill somkan bedre kvaliteten, fordi det ikke passer inn i den ferdigdefinerte tankemåten. Bør ikke KS ha interesse av å bruke/fange kompetansen som ligger hos lærerne når de skal løfte norsk skole? Vi bør stille krav somsikrer en alternativ dyna- mikk: Kvalitet blir til i møtemellomelev-lærer -for- eldre, lærer-rektor, kommuneledelse-lærere-rektor osv. Den kan ikke ferdigdefineres på forhånd, men må skapes av gode prosesser hvor alle utfordres på lik linje. Hva er KS` politikk på dette området? Debatten omarbeidstid har vist at mye av til- litskrisen til KS kommer fra tilfeldig og profesjons- fiendtlig styring av skolene, hvor lærerne (somandre profesjoner) i ulik grad opplever at ting er ferdigbe- stemt og at de ikke får brukt tiden på det de trenger for å løfte elevene her og nå. Slik sett umuliggjør KS en samarbeidslinje, fordi de ikke evner å skape en helhetlig strategi for kvalitetsutvikling sombygger på dialogmed profesjonen på alle nivåer. Vi har stemt nei, menmå tenke ja. Hva er drømme- kommunen for å løfte norsk skole? Hvilke krav kan vi stille for å sikre at kommunene styrer etter prinsip- per sombygger på tillit til profesjonen?

Full støtte til lærerne i streiken er viktig, mener innsenderen. ILL.FOTO HARALDF.WOLLEBÆK

Som lærer gjennom ca. 24 år og like lang tid i næringslivet i varierte lederstillinger kan jeg påstå følgende: KS-kravet og innspillet til lærerens arbeids- situasjon er vanvittig galt og et farlig bidrag til ytterligere nedgradering av det alle mener er fasit- svaret på bedre og flinkere elever både vedrørende kunnskaper, ferdigheter og ikke minst holdninger. I noen år har noen bidratt til at lærerjobben inneholder mindre og mindre tid til elevene – som faktisk alle mener er det viktigste i skolen. Nye timeplaner med opptil 90 minutters nonstop-undervisning, ekstrapauser man så fant nødvendige, gir uker med stjålet/tapt under- visningstid hvert år og i tillegg demotiverte oppegående lærere sommå bruke mange timer i supperådsmøter. Kommende lærerstreik bør avblåses ved at man i tillegg gir opp det tullete KS-innspillet. Så må de politikere som forstår dette, bidra til en dramatisk heving av kvaliteten på lærerens arbeidsplass/ kontorplass og pauserom på lengre sikt og overlate skoleorganiseringen til lærerne. Politikere generelt er ikke kvalifisert til detalj- styring av skolen. Parallelt med dette må det stil- les atskillig større krav til norske skoleledere og rektorer. Vi bør alle støtte 100 prosent lærerne i en knallhard opptreden i kommende streik! Politikere kan ikke detaljstyre skolen

Espen Lia | ungdomsskolelærer

Lærerstreiken

Utdanningsforbundet i streik

Pensjoniststyret har fulgt utviklinga i årets tarif- forhandlinger med stor interesse. Medlemmenes nei til det fremforhandla resulta- tet var somen kunne forvente etter årelange utfor- dringer med KS som forhandlingsmotpart. Pensjoniststyret ønsker å uttrykke sin støtte til vårt sentralstyre, våre forhandlere og våre yrkesaktivemedlemmer i denne situasjonen. Det er viktig for skolens framtid og elevenes utdanning at konflikten ender slik at de somhar sin arbeidsdag i

skolen, ønsker å fortsettemed det og blir verdsatt for sin innsats. Kontroll, mistillit og nedvurdering er ikkemotiverende, og ikke til beste for elevene og norsk skole. Vi ønsker lykke til og uttrykker vår støtte til det krevende arbeidet som ligger foran. Med ønske omet godt resultat.

Øyvind Larsen

Pensjoniststyret i Utdanningsforbundet, ved Torgeir Pettersen

44 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014

Made with