Utdanning nr 13-2014

Debatt

Til Kai Bråthens redsel for hjernevasking av barn i Utdanning 08/13 Hva er så galt i at barna lærer å være godemot hverandre?

Til Bente Hemnes’ innlegg

Enda et innlegg som beviser det jeg skrev omhjernevasking Jeg må enda en gang få takke for et innlegg som viser hvor skremmende kristendommen kan være. Jeg leser i Bibelen hver dag og finner hele tiden bevis for hvor skadelig denne boka er. Forfatteren Arnulf Øverland sa at kristendommen var den tiende landeplage. Jeg vil si det enda sterkere. Hadde ikke de romerske keiserne funnet opp kris- tendommen, ville vi vært spart for mange lidelser. Uten jødedommen og kristendommen ville vi ikke hatt den tredje religionen heller. Menneskeheten kunne klart seg utmerket godt uten disse religio- nene. Jeg vil vel tro at mange av de voldsomhetene som gjøres i guders navn, ville vært unngått. Til slutt vil jeg anbefale alle å lese hele Bibelen godt, fra første til siste side. Dersom du kan skrive under på at du er enig i alt som står der og at det er viktig for menneskeheten å følge det som står der, vil jeg gjerne ha en e-post. Jeg har ikke funnet én side med noe som er viktig for meg. Jeg vet for- skjell på rett og galt uten denne bruksanvisningen.

Jeg har vært i flere tanker om jeg skulle kommentere Kai Bråthens redsel for all tro. Det er lite toleranse og respekt å finne i hans kommentarer om andres tro. Jeg lurte på om jeg skulle krype ned på hans nivå, eller beskrive det jeg tror. Jeg valgte det siste. Kai Bråthen er kanskje ikke klar over det, men han tror han også. Har han bevis for at Gud ikke eksisterer? Har han bevis på at barna blir hjerne- vasket på kristne skoler? Barna på kristne skoler er vel skapt med like tenkende hjerner som vi som gikk på offentlige skoler? Jeg ble ikke darwinist, selv om pensum i offentlige skoler dyrket Charles Darwin som gud. Jeg valgte selv hva jeg ville tro om Darwins forskningsresultater og konklusjoner. Hvis Kai Bråthen er far, vil han vel lære barna sine gode verdier? Gud ønsker å være en god far for jødene, for Kai Bråthen og alle oss mennesker. Han er hellig. I mosebøkene blir vi kjent med hebre- erne/jødene somGuds eiendomsfolk. Gud viser sin allmakt, hellighet og suverenitet. Moses er deres mellommann mellomGud og jødene. Gud vet at vi mennesker ikke klarer å leve det hellighetslivet og det rettferdige livet vi skulle levd. Gud sier fra i mosebøkene om konsekvensene ved ikke å lyde Ham. Israelittene har opplevd konsekvensene, men Femårig lærerutdanning vil kreve over 100mye års- verk til individuell veiledning av 3000 studenter som skal skrivemasteroppgaver. Hver student skal ha individuell veiledning tilsvarende rundt ett ukeverk. Én stillingmed cirka 50 prosent undervisning/veiled- ning dekker dermed snaue 25 studenter. Med kull på 3000 studenter innebærer det ressurser tilsvarende over 100 stillinger. Det er mer enn tvilsomt omhøy- skolene kan dekke inn dettemed dagens ressurser. Kongeriket har nok økonomi til å fikse 100 stil- linger. Hovedproblemet ligger i at på de aller fleste andremasterstudier «siles» studentene før de slip- per til påmasternivået. Til det gamlemellomfaget måtte de ha en viss karakter, og demå nå ha en viss karakter på bachelorstudiet. Masterstudier uten siling finnes stort sett bare ved studier som rekrut- terer de beste, sompsykologi og sivilingeniør. De som tar ordinæremasterstudier ved universi-

Gud har også tilgitt dem igjen og igjen. Han ser i nåde til jødene gang på gang og viser sin kjærlighet til dem gjennom hele Bibelen. De svikter, men Gud er trofast. Slik ble Israel et bevis på Guds eksistens og kjærlighet, og de ble et forbilde på hvordan Gud ønsker vi skal være ovenfor Ham og hvordan vi ikke skal være. Siden ingen av oss mennesker, verken jøder eller vi som ikke var Guds folk, kunne leve etter Guds bud og være rettferdige og gode mot hveran- dre, sendte Gud Jesus som levde det livet vi skulle levd. Gud krever rettferdighet og gir oss rettferdig- het gjennom Jesus. Jesus er vår evige mellommann. Gjennom Jesus/troen på Jesus, får også vi som ikke var Guds folk være Guds folk. Israel er vår bror. Jesus sier i Bibelen: «Du skal være mot andre, som du vil de skal være mot deg.» Han sier også: «Før var det øye mot øye og tann mot tann.» Nå ønsker Jesus etter som det står i Bibelen at vi skal tilgi hverandre og snu det andre kinnet til, for hev- nen hører Gud til. Gud vil dømme alle folk rettferdig når den tid kommer. Hva er så galt med at barna lærer å være gode mot hverandre i kristne skoler?

Kai Bråthen

Bente Hemnes

Femårigmaster for lærere – en høyrisikosport Lærerutdanning

tetene, i realfag, samfunnsfag og filologi, kan grovt sett karakteriseres somde nest beste. De somsøker «vanlig» lærerutdanning, er somgruppe i beste fall de tredje beste, om ikke sykepleierne plasserer seg foran. Å legge opp til femårig løpmedmasterstudium uten siling for en slik studentgruppe, er høyrisiko- sport. Hva gjørmanmeddemsom ikkemakter å slutt- føremasteroppgaven?Skal de bli nesten-lærere? Særlig vedmini-universitetene er noen femårige løp etablert. Men disse er flaggskip, masterstudier er stas. Det blir nokmindre stas nårmange svake studenter skal dras gjennommasteroppgaven. Det er visstnok allerede påvist at karaktersettingen ermer lemfeldig veddemindre universitetene enn vedde tradisjonelle. Med femårigmaster for svake lærerstu- denter vil presset for å gi bestått for svake oppgaver bli massivt. Man viser i denne sammenheng til Finland, menfin-

nene la omtil femårigmaster da de ennå rekrutterte svært sterke studenter. Her til lands var det også lenge slik atmange svært flinke jenter søkte lærer- utdanning, gutter ble kvotert inn. Så kom imidlertid kampanjene for at jenter skulle velge utradisjonelt. Ressursene bør heller settes inn på å styrke prak- sisdelen avfireårig lærerutdanning og særlig styrke overgangenmellomutdanning og yrke, somer læreres nest viktigste læringsfase (den viktigste er nok de ca. 13år somelev). På dette punkt drives det fortsatt svarteperspill mellomregjeringen ogKS, omhvem somskal dekke veiledningen av nye lærere. Femårigmasterstudiumutenmasteroppgave har lite for seg. Lærerutdanningen vurderes ikke slik at mange ønskermer av det samme.

Karl Øyvind Jordell

46 | UTDANNING nr. 13/22. august 2014