Utdanning nr 13-2014

Juss

Lov og rett

Hanne Skjønsberg | advokat i Utdanningsforbundet

FOTO PRIVAT

Læreren anklages

Hva skjer når en lærer ved skolen anklages for å være skyld i at en elev opplever dårlig psykososialt skolemiljø? Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt psykososialt miljø. Det følger av kapittel 9a i opplæringslo- ven. Departementets veileder til kapittel 9a definerer begrepet psykososialt miljø slik: «Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen.» Bestemmelsen gir alle elever en individuell rett til et godt psykososialt miljø. I tillegg forplikter kapittelet skoleeier og de ansatte på skolen til å ha et system på plass, og ellers tilrettelegge slik at elevens rettigheter blir ivaretatt. Det er altså slik at kapit- telet ikke bare hjemler den enkelte elevs rett, men også stiller krav til systemet og oppfølgingen som sådan. Ikrafttredelsen av kapittelet er blant annet et resultat av følgende forutsetning: «Når det er i samfunnets interesse at elevane oppheld seg i skolen, bør det også vere samfunnet sitt ansvar å gjere sitt ytterste for å hindre at dette opphaldet blir til skade for dei» (Ot.pr.nr. 72 (2001-2002). Kapittel 9a kalles gjerne for «elevenes arbeidsmiljølov». De ansatte på skolen har sin egen arbeidsmiljølov. Deres krav til det psykososiale arbeidsmiljøet følger av arbeidsmiljøloven 4–6. Det generelle stillingsvernet følger blant annet av kapittel 15 som omhandler arbeidsforholdets opphør. Hva skal skoleleder gjøre når en av lærerne anklages for å være skyld i en elevs dårlige psykososiale miljø? Et eksempel er særlig anklager ommobbing, men det foreligger også påstander om vold eller seksuelle handlinger. I Utdanningsdirektoratets rundskriv fra 2010 gjøres det detal- jert rede for plikter og rettigheter i anledning opplæringslovens kapittel 9a. Om systemene for å ivareta elevene er på plass hos skoleeier, blir også kontrollert av Fylkesmannen. 9a gir elevene individuelle rettigheter, følgelig skal elevens subjektive oppfat- ning legges til grunn for tiltak.

Det er flere eksempler på at skoleledere ikke har reagert forsvarlig på anklager om for eksempel mobbing. Imidlertid, med utgangspunkt i blant annet nevnte rundskriv, ser vi en økende tendens til at skoleledere nå ønsker å vise handlekraft når anklager mot også lærere foreligger. Man har lært at elev- ens subjektive oppfatning er avgjørende. Da legges den med ett til grunn, ikke bare for tiltak med hjemmel i 9a, men også for skolelederens reaksjoner mot læreren. Det er her skolelederne må skille mellom tiltak med hjemmel i opplæringsloven og eventuelle sanksjoner i arbeidsforholdet, altså mot den læreren anklagen er rettet mot. Sanksjoner man kan få som arbeidstaker, er blant annet oppsigelse, suspen- sjon og avskjed. Det følger av arbeidsmiljøloven. Det er således avgjørende at vurderingen av eventuelle tiltak i arbeidsforhol- det gjøres med grunnlag i nettopp de forpliktelser som følger av arbeidsmiljøloven. For at en oppsigelse skal være gyldig, må den være saklig begrunnet. Dette er en rettslig standard som skal ivareta lærerens stillingsvern og hindre vilkårlige og ube- grunnede beslutninger. Det er et problem at skolelederne legger elevens subjektive oppfatning til grunn også for arbeidsrettslige tiltak. Å legge en persons subjektive oppfatning til grunn for arbeidsrettslige tiltak, bryter med det generelle saklighetskravet i arbeidsforholdet. Skoleeier vil likevel etterleve forpliktelsene som følger av opplæringsloven 9a, hvor tiltakene rundt eleven bygger på elev- ens oppfatning av situasjonen. Det kan være måter å organisere undervisningen på, samtaler, skolens undersøkelser av situa- sjonen osv. Skoleleder må imidlertid vokte seg for å bruke det samme grunnlaget alene som begrunnelser for tiltak i arbeids- forholdet. «Det er et problem at skolelederne legger elevens subjektive oppfatning til grunn også for arbeidsrettslige tiltak.»

63 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011

63 | UTDANNING nr. 22/20. august 2014