Utdanning nr. 13 / 2019

Hovedsaken EVNERIKE JENTER

dret på sitt nivå. Jentene er litt mer sårbare. De har veldig stort behov for vennskap og skjønner ofte selv at de skiller seg ut, forklarer Ella Maria Cos- movici Idsøe. Hun har selv møtt en jente på ni år som ville ha hjelp, hun trodde det var en sykdom. – Hun ville ha hjelp til å bli som de andre. Hadde ikke hun fått hjelp til å utnytte evnene sine, ville hun fort ha kunnet fått problemer, sier Idsøe. Ikke alle evnerike barn blir oppdaget, og det kan få negative konsekvenser. Kjedsomhet er det som først slår inn. – Elever med stort læringspotensial kjeder seg når pensum og timene er for enkle. Det kan høres ut som et luksusproblem, men tenk deg selv å gå på jobb hver dag og ikke føle at du har noe igjen for det, sier forsker Jørgen Smedsrud. Ella Maria Cosmovici Idsøe mener at det ikke alltid er nødvendig med tester for å avdekke at en har elever med høyt læringspotensial i klassen. – Det viktigste er at lærere er klar over at de ofte har én eller to elever i klassen med et slikt potensial. For å finne ut hvem disse elevene er, kan en la klassen jobbe i små grupper, gjerne med prosjektbaserte oppgaver, som er utforskende og kreative. Får ikke disse elevene utfordringer på sitt

nivå, kan de få dårlige lesevaner og får heller ikke lært seg hvordan de innlærer nytt stoff på egen hånd, sier hun. – Ikke bruk dem som hjelpelærere – Lærere ser det ikke som et problem at elever lærer fort. Holdningen er at de evnerike nok skal klare seg, sier Jørgen Smedsrud, som har forsket på smarte barn i flere år. Men han mener at de faktisk ikke alltid gjør det. – Mange barn med stort læringspotensial har kjipe skolehistorier. De kjeder seg, og det er ikke uvanlig at de etter hvert vegrer seg for å gå på sko- len, sier Smedsrud. På Talentsenteret har de møtt mange frustrerte elever. – Noen blir satt til å være hjelpelærere, men det har ikke de selv så stor nytte av. Repetisjon er dre- pende umotiverende for disse elevene. De tren- ger ikke å repetere stoffet for at det skal sitte. Det holder med én gang eller to, sier Safina de Klerk. Forsker Jørgen Smedsrud er enig. – Som hjelpelærer risikerer man at de andre elevene blir irriterte og at eleven får en merkelig rolle i det sosiale i klasserommet, sier Smedsrud.

Fakta En odelstingsproposi- sjon fra 1998 slår fast at retten til spesialun- dervisning ikke omfat- ter elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, og som derfor ikke får tilfreds- stillende utbytte av opplæringen. Evnerike elever som lærer raskere, er omfattet av det gene- relle prinsippet om at opplæringen skal tilpasses den enkeltes behov.

Forsker Jørgen Smedsrud har et tips til lærere som får spørsmål fra evnerike elever: – I stedet for å bli irritert kan man si: «Det vet jeg faktisk ikke, men kanskje du kunne funnet det ut og fortelle oss andre om det senere?» FOTO KARIOLIVVEDVIK

16 | UTDANNING nr. 13/15. november 2019