Utdanning nr. 13 / 2019

Hovedsaken EVNERIKE JENTER

«I 8. klasse sa pappa at jeg var smart. Det var en aha-opplevelse, for det hadde jeg ikke skjønt selv»

Anna ogMaja har stort lærings- potensial. For de to 16-åringene har skolen likevel ikke vært en lek.

når den du snakker med er med på dine reson- nement, sier Anna. De bruker hendene og lager former for å under- streke poenger i det de snakker om, eller for å for- klare noe det ikke finnes ord for. – Og jeg skjønner hva Anna mener når hun for- mer hendene i en figur, forklarer Maja. Både Maja og Anna er testet for å bekrefte at de har stort læringspotensial. Mange barn med stort læringspotensial må ta tester for å bekrefte at de hører inn i denne kategorien. – Allerede i barnehagen brukte jeg ironi, som de andre barna ikke forsto, forteller Anna. Nåtid og dragetid Maja og Anna føler at de ikke passer helt inn i den tiden de lever i. Begge kunne tenkt seg en blanding av fremtid og fortid. – En helt egen Anna-tid hadde vært topp, men den tror jeg ikke kommer. Der kunne jeg ha gått kledd som jeg ville uten at noen hadde stirret på meg, sier Anna. – Jeg kunne tenkt meg en liten dash av nåtid også, og litt dragetid, sier Maja, som er veldig glad i å lese fantasibøker. Å skape ting gir Maja stor glede. Hun liker å tegne og broderte blant annet kragen på sin egen bunadsskjorte. – Jeg går på design og håndverk på videregå- ende, og det passer meg bra. Jentene poengterer at de ikke ser ned på andre som ikke er som dem, men de kan bli slitne av å ta på en maske for å passe inn. – Jeg trenger alenetid, der jeg er helt stille, for- klarer Maja. Når de er sammen med andre barn og tenårin- ger i foreningen, kan de være helt stille sammen. – Ja, det er også litt spesielt. Vi kan sitte sammen, for eksempel i en sofa, og være helt stille på likt. Ingen av oss er på mobilen, vi bare sitter der. Lenge. Kanskje nesten en time, forteller Anna.

TEKST KariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no

For tre år siden hadde Maja (16) sin første ordent- lige jentesamtale. Hun hadde venner før det også, men de kommuniserte på en annen måte. Maja er en av jentene med stort læringspotensial. Det har til tider gitt henne store problemer. Inne i hodet sitt hadde Maja mange, mange tan- ker. Så mange at hun ikke alltid klarte å uttrykke dem verbalt. – Ordene for noen av tankene mine finnes ikke. Da jeg gikk i tredje klasse, laget jeg dyrelyder når noen spurte meg om ting. Jeg fant ikke ordene, forklarer Maja. Hun sitter og leser på mobilen sin mens folk myldrer forbi på Oslo S. Når Anna (16) kommer gjennom folkemengden, er gjensynsgleden stor. Jentene klemmer hverandre, og praten er i gang fra første sekund. Begge ungdommene er med i en forening for evnerike barn som heter Lykkelige barn. De har truffet hverandre på arrangementer gjennom foreningen. – Det er så godt å treffes. Da jeg var 13 år, var jeg med på sommerleir i foreningen for første gang. Da oppdaget jeg at jeg var sosial. Det hadde jeg aldri vært før, sier Maja. Ironi i barnehagen Anna og Maja prater, flirer og ler. Når de er sammen, fremstår de som andre tenåringer, men når en lytter til samtalen, kan en merke at de snakker om litt andre temaer enn jevnaldrende gjør. – Ja, vi kan gå fra bringebærsyltetøy, via nazisme og demokrati og ende opp på en togtur i løpet av noen setninger. Men det er det som er så herlig,

Både Anna og Maja er testet for å bekrefte at de har stort læringspotensial. Mange barn med stort lærings- potensial må ta tester for å bekrefte at de hører inn i denne kategorien. FOTO JOAKIMS.ENGER

18 | UTDANNING nr. 13/15. november 2019