Utdanning nr. 13 / 2019

Av og til har Maja (t.v.) og Anna lyst til å leve i en annen tid enn den vi lever i, gjerne en blanding av fortid og fremtid. FOTO JOAKIMS.ENGER

Skoler skal få råd om evnerike elever Kommuner har kontaktet Kunnskaps- departementet med spørsmål om hvor- dan de skal legge til rette for evnerike elever. Nå har departementet laget en ny veileder om disse elevene. – Det første steget er å anerkjenne at disse elevene finnes i norske klasserom, og deretter må man ha en systematisk tilnærming til elevgruppen, sier statsse- kretær i Kunnskapsdepartementet, Tom Erlend Skaug (H). – Talentsentrene gir undervisning noen dager i året, men elevene får en liten smak av hvordan skolen kunne vært. Kan dette fjerne motivasjonen for den vanlige undervisningen? – Å la elever med stort læringspotensial møte andre i samme situasjon på ulike arenaer, er viktig. Den første evalueringen fra NIFU viser at sentrene på kort tid har etablert et svært godt tilbud til denne elevgruppen og de fire sentrene har blitt en permanent ordning, sier Skaug.

– Når vi er sammen og er stille, kan jeg få energi av de andre bare ved å være sammen med dem, sier Maja. Få gode skoleminner I tillegg til høy IQ har Anna dysleksi. Hun ble mob- bet på skolen og likte seg ikke. – Jeg ble ikke hørt og sett på min måte. Selv om mange lærere og medelever på barne- og ung- domsskolen prøvde å forstå, følte at jeg ofte at jeg var en pest og en plage bare ved å eksistere. De beste minnene mine fra barneskolen er når jeg ble hentet av pappa og skulle hjem, sier Anna. Maja har heller ikke så mange gode minner fra skolen. Hun husker ikke selv helt hvordan det var de første årene. Hun ble mobbet, og i 6. klasse ble hun deprimert. Da ble det avdekket at hun hadde evner hun ikke brukte.

– Påsken det året jeg gikk i 8. klasse, sa pappa at jeg var smart. Det var en skikkelig «aha-opple- velse» for det hadde jeg ikke skjønt selv. Jeg hadde vært lite på skolen. Jeg gikk ofte derfra til bibliote- ket eller ned på jobben til mamma. Skole var noe jeg ikke ville gå på, sier Maja. – Er det noe skolen kunne gjort annerledes for at dere skulle hatt det bedre? – Jeg hadde jo snille lærere, men de kunne kan- skje sett og hørt meg på min måte, sier Maja. Skolen var et sted Anna ikke alltid trivdes, og kunne hun ha valgt, hadde hun ikke gått på skole. – Men jeg vil jo ha en spennende jobb, og da må jeg gå på skole. – Hva kan du tenke deg å jobbe med Anna? – Jeg vet ikke helt. Kanskje den jobben ikke fin- nes ennå. Hvem vet, kanskje det er jeg som ender opp med å finne metoder for å «bonde» med fisk.

19 | UTDANNING nr. 13/15. november 2019