Utdanning nr. 13 / 2019

Aktuelt

Slik blir inspeksjonen best mulig

Bruk vest, kartlegg risikoområder, grip inn, informer kollegaer og beveg deg. Det er blant tipsene for gode inspeksjonsrutiner.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

– Friminuttene er den største over- gangsperioden på skolene. Det er ofte da det skjer ting som voksne ikke får med seg, sier Kia Rosén, rådgiver i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) for Ytre Nordmøre. PPT Ytre Nordmøre har laget et eget temahefte som heter «Ta grep om inspeksjon i friminuttene». Rosén og kollega Eirin Beate Rings- bye forteller at temaet ofte kan komme opp når de er ute på skoler og veileder i konkrete saker. – Da kan det komme frem at fri- minuttene er en kilde til konflikter. Da går vi ut i friminuttene og obser- verer hvordan ting fungerer, blant annet med inspeksjon, sier Ringsbye. Ofte handler det om å få bedre rutiner på plass og å få lærerne og skoleledelse til å tenke selv hva de kan gjøre for å fange opp ting som skjer i friminuttene. – Med en gang skolene får stram- met inn med bedre rutiner for inspeksjon, og alle følger samme praksis, skjer det mye positivt, sier Rosén.

på høyere voksentetthet ute i frimi- nuttene. – Dette handler om å ha rutiner. Hva skal skje før inspeksjon, under inspeksjonen og i etterkant av inspeksjonen, sier Hansen. Rutinene handler blant annet om informasjonsflyt mellom lærerne. – Kontaktlærere skal informere om sårbare elever som skal følges ekstra nøye under inspeksjon. Og om en lærer i inspeksjon har oppdaget en konflikt i friminuttet, skal læreren gi beskjed til kontaktlæreren til den aktuelle eleven, sier Hansen. – Ser dere noen effekt av mer systema- tisk arbeid med inspeksjoner? – Ja. Vi har tidligere slitt med forholdsvis høye mobbetall i Elev- undersøkelsen, men alle prognoser og tilbakemeldinger vi får nå, tyder på at det har skjedd mye positivt. Vi vet at overganger i forbindelse med friminutt har gjort at en del elever ikke har følt seg trygge. Vi har ikke fått det helt bort, men det er bedre, sier Hansen. Han mener gode inspeksjoner blant annet handler om bevissthet blant de ansatte om at det også i fri- minuttene er en jobb som skal gjøres. – Man må se verdien av å være ute på inspeksjon. Det kan ikke være en klynge med gule vester som snak- ker om hva man gjorde i helgen, sier Hansen.

Sjekkliste for inspeksjon

O Forventninger til atferd er tydelige og innøvde med elevene på de områdene de gjelder. O Inspeksjon tas opp som fast punkt på alle personalmøtene. O De voksnes ansvar, forventninger til elevenes atferd, rutiner og konsekvenser er skriftliggjort for overføring til vikarer og nytilsatte. O Skolens uteareal er delt inn i inspeksjonsområder. O Potensielle risikoområder er kartlagt og kjent for alle. O Jeg er kjent med og bruker skanning sommetode. O Jeg beveger meg rundt på hele mitt inspeksjonsområde. O Refleksvester brukes av alle. O Jeg bruker positiv involvering i møte med elever i skolegården. O Jeg griper raskt inn når jeg ser en situasjon som kan være en plage- mobbesituasjon. O Jeg er kjent med skolens rutiner for inspeksjon. O Jeg forholder meg lojalt til skolens rutiner for inspeksjon. O Skolens inspeksjonsrutiner og kart er skriftlige og gis til alle vika- rer. O Oversikt over hvem som har inspeksjon er lett tilgjengelig slik at O eg kan minne kollegaer om inspeksjon. O Skolen har et bredt utvalg av aktiviteter for elevene i friminuttene. O Skolen deler ut materiell som baller, tau, strikk og rumpeakebrett til klassene. O Jeg gir ros til elever som viser gode sosiale ferdigheter i friminut- tene. O Skolen har etablert rutiner for oversikt over uakseptable hendelser i friminuttene. Kilde: Heftet «Ta grep om inspeksjon i friminuttene», PPT Ytre Nordmøre

– Gode inspeksjoner krever jobbing

Ved Ellingsrudåsen skole i Oslo har de noe de kaller «Det trygge frimi- nutt» som et tiltak for gode inspek- sjoner. Rektor ved skolen, Thomas Hansen, sier skolen også har satset

32 | UTDANNING nr. 13/15. november 2019