Utdanning nr. 13 / 2019

Reportasje

– På tide med leksefri skole

Tomrom uten lekser, men mer ute med venner Noen elever jubler mer over leksefri enn andre, men alle er enige om at hverdagen er helt endret. Magnus Mandal Sergejeff (12) – Jeg ble glad da jeg hørte at vi ikke skulle ha lekser. Nå går jeg mer ut med ven- ner og spiller Playstation 4. Etter skolen spiller jeg også saksofon i korpset. Jeg er litt usikker på om skolen bør fortsette med leksefri neste år.

Mange foreldre er positive til leksefri skole. Ingrid Strømsvik er ikke en av dem. Hun mener at de voksne tenker mest på seg selv, mens barna blir taperne. – Nå har skolen tatt bort et ledd i undervisningen, uten at det er lagt fram noe bedre alternativ. Dette er ikke til ungenes beste, sier Ingrid Strømsvik. Hun er trebarnsmor og har et barn på 5. trinn og et barn på 7. trinn på Romolslia skole. Strøms- vik sitter også i FAU, men understreker at hun her uttaler seg på egne vegne. Gjør lekser som før Mens flertallet av de foresatte ved skolen har gitt uttrykk for at de synes det er greit at elevene har leksefri dette året, er Strømsvik skeptisk. Hun mener en del foreldre tenker mest på seg selv og synes det er behagelig å slippe kampen om lek- sene. – Det letter ettermiddagen og gir de voksne Lærer Kjetil Våg trenger ingen betenkningstid: – Dagens lekse- situasjon er gammeldags. – Samfunnet er ikke lenger bygget opp rundt at en forelder er hjemme og har god tid. Det er mye mer stress i hverdagen. Mange har masse lekser hengende over seg, mener kontaktlæreren på 6. trinn. Våg vil ikke si at lekser er verdiløse, men mener det er behov for en mye større bevissthet rundt hva elevene settes til å gjøre. Og han mener fore- satte fortsatt har muligheter for å holde oversikt over hva barna gjør på skolen, også uten lekser. – Vi har både ukeplan og langtidsmål, så det går an å følge med, og i tillegg har vi kontaktsamta- lene, sier læreren som har jobbet ved Romolslia skole i 12 år. Våg mener at ingen har vondt av å drille gloser eller gangetabellen, men dette kan legges inn i

Kontaktlærer Kjetil Våg mener det meste av lekser er gammeldags.

skoletimene, mener han. Det eneste den rutinerte læreren er bekymret for er leseferdighetene. – Lesing må inn i alle hjem. Jeg vil ha tilbake leseleksene både i norsk og engelsk. De kan gjø- res når som helst og være en hyggelig opplevelse. Sliter du med å lese, støter du på problemer alle steder, sier han.

Guro Eilertsen Solberg (12) – Da jeg fikk vite at vi ikke skulle ha lekser, ble jeg først glad. Det ble mindre stress. Men jeg måtte

bytte ut leksene med noe, så tiden jeg før brukte på lekser ikke bare ble borte og det blir mindre læring. Egentlig tenker jeg at det beste hadde vært lengre skoledager, så vi kan gjøre lekser der.

Gir fortsatt barna sine lekser

Ingrid Strømsvik er mor til to som har leksefri dette året. Hun er svært skeptisk og har innført lekser hjemme.

Aleksander Skarbø (12) – Jeg synes det er kjempe- bra at vi ikke har lekser. Det var ikke så gøy å skulle få tid til dem før middag og trening. Nå har jeg mulighet til å være ute med venner

og spille spill, før jeg skal trene. Jeg leser også, og en av favorittbøkene mine er «En pingles dagbok». Skal jeg gi skolen et råd, så fortsett uten lekser.

mer fri. Leksene oppleves som en byrde, og nå er «klumpfoten» borte, sier Strømsvik. Hun har valgt å gi sine barn oppgaver ut fra temaene i ukeplanen, slik at de fortsatt gjør lekser når de kommer hjem fra skolen, akkurat som før. – Men det er blitt vanskeligere nå, for det kom- mer kompiser som ringer på og spør om de skal være med ut og leke. De har jo leksefri. Strømsvik tror heller ikke den faglige forskjel- len mellom elevene blir mindre hvis elevene ikke har lekser. – Jeg er ressurssterk og kan fortsette å hjelpe mine, så jeg tror forskjellene blir større, sier hun.

Lilja Meisingset (12) – I starten syntes jeg at leksefri var bra og mindre stress. Senere har jeg kjent

litt på at det mangler noe etter skolen, og det hender jeg tar med litt oppgaver hjem. Men jeg kan være mer ute med venner.

36 | UTDANNING nr. 13/15. november 2019