Utdanning nr. 13 / 2019

Innspill

Psykisk helse – en utfordring for skolen

Fremtidens lærerutdannelsemå i mye større grad fokusere på temaene innen psykisk helse.

Sara Eline Eide Spesialpedagog, relasjons- terapeut og forfatter

FOTO VIVIANEA.ODINSDATTER

Barn og unge og psykisk helse er et tema som belyses i bøker, artikler, rapporter og i medi- ene. En av fem ungdommer sliter med psykisk helse (Edvin Bru med flere i boka «Psykisk helse i skolen»). Vi kan undre oss over hvorfor det er blitt slik, vi kan komme med tanker og hypote- ser. Det som er sikkert, er at dette er noe skolene i økt grad må forholde seg til. Det er ikke lenger mulig å skille mellom det fag- lige som skal foregå på skolen og det menneske- lige og psykiske aspektet som elevene bringer med seg. Elevene har med seg hele seg inn i skolen. Skolen kan ikke kun være et sted for å produsere kunnskap, læreryrket omfatter mer enn formidling av kunnskap. Likevel klarer vi ikke å møte dette på en god nok måte. Ungdomstiden er en sårbar tid der identiteten formes og blir satt på prøve. Mye står på spill når det gjelder hjernens utvikling; på det sosiale plan og på det fysiske og emosjonelle plan. I til- legg er det mange som er i en brytningstid med foreldre. Noen opplever vanskelige relasjoner på hjemmebane, for andre har alkohol har vært en medvirkende årsak til et ustabilt hjem. Noen kommer fra hjem der en av foreldrene sliter psy- kisk, eller det kan være elever fra såkalte res- surssterke hjem, men der foreldrene ikke er til stede emosjonelt. Denne bagasjen har elevene med seg når de kommer til skolen klokken halv ni hver morgen. Historien som følger, har jeg skrevet om en elev jeg har hatt kontakt med gjennom noen år. Den ble til etter at hun delte med meg av sin historie, sin fortvilelse og frustrasjon. Jeg har latt flere ungdommer lese denne teksten. Responsen har vært: «Dette kunne ha vært meg!». Så beskriver jeg lærerens (altså mine) og deretter morens tan- ker omkring denne jenta, som utgangspunkt for videre refleksjon. 16-åringen: «På skolen. Jeg sprenges innvendig. Jeg vil ikke, vil ikke gråte. Langsomt har jeg glidd bort fra meg selv. Jeg er redd for hva men- neskene rundt meg kan finne på. De tror de vet,

som om jeg er en dukke som kan flyttes rundt på. Uten egne behov, uten meninger som passer inn. For deg er jeg sta og prinsesse. Vil-ikke. Er det ingen som fatter? Er det ingen som fatter at jeg ikke vil? Det er ikke alt det er så lett å sette ord på. Det hoper seg opp i kroppen min, i hodet mitt. Alle bekymringene. Alt jeg får frem er «Jeg vet ikke». Virker jeg kanskje dum? Uinteressert? Av og til nikker jeg når noen spør. Det tar de som et ja. Et ja jeg egentlig ikke mener,men som er bedre enn det som er. I en brøkdel av et sekund får jeg puste. Jeg angrer. Jeg skyver det foran meg, håper på bedre tider. Lurer jeg meg selv? Kanskje eneste måten å over- leve på. Smertene kommer. Jeg har vondt. Ingen tror meg. Det gjør enda vondere. Skrittene til klasserommet er blytunge. Det kjennes som om jeg har lenker rundt føttene. Jeg er lenket fast til alle velmenende forsøk på å hjelpe meg. Hjelpe meg til det jeg frykter aller mest. Ingen forstå- else. Ingen fluktvei. Alt gjør vondt. Ingen steder å hvile. Et sted kan jeg hvile. Sa jeg hvile? Kanskje hel- ler glemme. Glemme en liten stund. På rommet mitt. Når jeg er alene. Men jeg glemmer ikke. Kroppen min glemmer ikke. Svikene. De setter seg som klumper i magen. Håp. Snakket noen om håp? Jeg drømmer at noen omfavner meg. Jeg hviler hodet i fanget. Blir strøket lett over håret. Som en mor gjør med et lite barn. En mor som forstår. Som forstår uten ord. Jeg hører svak nynning. Stemmen omfavner meg. Lyden omfavner meg. Følelsene omfavner meg. Jeg sprenges innvendig. Tårene triller sakte nedover kinnene mine. Håp». Jeg (16-åringens lærer): Det kan være vanskelig for meg å sette meg inn i hva det er du har med deg av bagasje. Det kan være vanskelig for meg å vite hva som ligger bak uttrykket ditt når du sier: «Det er så kjedelig», «Jeg bryr meg ikke» eller

«Hvordan kan jeg møte deg på en måte som gjør at du får tillit til meg?»

50 | UTDANNING nr. 13/15. november 2019