Utdanning nr. 13 / 2019

Har du noko på hjartet? Dine meiningar er viktige for oss. Send debattinnlegg, innspel og kronikkar til debattansvarleg Ståle Johnsen på debatt@utdanningsnytt.no. Debattinnlegg kan vere på maks 2000 teikn, inklusive mellomrom. For innlegg på innspelsplass er lengda 2000-8000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 8000 og 12.000 teikn. Vi ber alle oppgi fullt namn, adresse og tele- fonnummer. Redaksjonen set retten til å kutte og redigere i innlegga som vilkår. Innlegg kan òg bli publiserte på Utdanningsnytt.no.

g medborgarskap

arbeid, samtidig som samfunnet er avhengig av at borgerne bruker rettighetene til politisk delta- kelse og utforming av det sivile samfunnet. Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklin- gen av demokratiet i Norge.» Opplæring i begge målformene er eit grunnlag for demokratiet i Noreg. Når staten Noreg har to offisielle, norske målformer, er det sjølvsagt at begge målformene skal vere likestilte i alle situasjonar i samfunnet. Staten har sjølv erkjent i St.mld. 35, 2007-2008 Mål og meining at nynor- sken blir diskriminert i samfunnet. Det er van- skeleg å sjå at lektor Kyvik har tenkt å gjere noko for å endre på dette. Og då sit ein jo igjen med eit retorisk spørsmål om lektor Kyvik per i dag har dei haldningane som skal til for å undervise i samsvar med kunnskaps- og ferdigheitsmåla i læreplanen. Demokrati i eit land med to offisielle, sidestilte målformer tyder ikkje at fleirtalet kan krevje å sleppe å ta stilling til den mindre brukte målforma. Det er diskriminering – det motsette av demokrati og medborgarskap.

slags syn på demokrati og medborgarskap formid- lar lektor Kyvik til elevane sine og resten av sam- funnet når han meiner at sidemålet, det vil seie nynorsk for dei fleste, skal vere for dei spesielt interesserte og ikkje for majoriteten i samfunnet? Noreg har hatt to offisielt sidestilte målformer sidan 1885. Kva seier det om ein norsklektor som meiner at jamstillingsvedtaket er for dei spesielt interesserte? Det er mange krigar i verda. Ein slit med nett- hets og mobbing på mange nivå i samfunnet. Og her har vi ein lektor sommeiner at nynorsk skal vere for dei sommåtte interessere seg for det, mens alle andre skal få sleppe. Det er ei kjent sak at mange elevar (og vaksne) som vel å bruke nynorsk i sosiale medium, får negative tilbakemel- dingar på grunn av målforma si, og ikkje på grunn av innhaldet i det dei skriv. Korleis skal desse elevane kunne vente seg støtte frå ein lærar som lektor Kyvik? Ville svaret hans vere at det er deira eigen feil dersom dei absolutt må velje å skrive på nynorsk? Utdanningsdirektoratet skriv i fagfornyinga under punkt 2.5.2: «Gjennom arbeid med temaet demokrati og medborgerskap skal elevene forstå sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter. Individene har rett til å delta i politisk

– Det er sjølvsagt at begge målformene skal vere like- stilte i alle situasjonar i samfunnet, skriv Jens Haugan. ILL.FOTO INGERSTENVOLL

Jens Haugan dosent i norsk ved Høgskolen i Innlandet

43000 elever var med i fjor

Omvendt julekalender gir et meningsfylt pusterom i en travel adventstid. *jennom ¿lmsnutter og ¿ne tenkespørsmål får elevene innblikk i hverdagen til barn i andre land, og de som ønsker det kan gjøre en innsats for å støtte barn som mangler omsorg. Bli med på Omvendt julekalender!

0eld dere på og les mer her omvendtjulekalender.no

53 | UTDANNING nr. 13/15. november 2019