Utdanning nr. 13 / 2019

Kronikk

På tide å skrote firerkravet i matematikk

At elever med seks i norsk, engelsk og samfunnsfag, og tre i matema- tikk, ikke får anledning til å bli lærere i filologiske fag, er mildt sagt uforståelig. Gjennom mange år har det vært stor mangel på kvalifiserte lærere i Norge. Alle partier har gitt klart uttrykk for hvor viktig det er å ta nødvendige grep, slik at alle elever kan få undervisning av kompe- tente lærere. Realiteten er likevel at en stor andel elever undervises av ufaglærte. Så spørsmålet er hva som kan gjøres for at det blir utdannet et til- strekkelig antall lærere, og at de blir værende i jobben. Det burde være overkommelig for politikerne å sørge for at det er tilstrekkelig med utdannings- plasser, at lærerne gis en lønnsøkning slik at de tar igjen etterslepet de har opplevd gjennommange år, og, ikke minst, at lærerne får bedre arbeidsforhold enn tilfellet er i dag. Gjennomføring av dette vil utvilsomt føre til at flere ønsker både å utdanne seg til lærer og til å for- bli i yrket. Men i stedet for å arbeide for å få gjen- nomført disse tiltakene, har regjeringen iverksatt tiltak som virker helt motsatt, og som har ført til at vi har mistet en rekke gode læreremner. Merkelig nok bestemte regjeringen at for å komme inn på lærerstudiet, skulle det være krav om karakteren fire i matematikk, og fra og med høsten 2016 ble dette gjennomført. Det aller mest merkverdige ved dette var at kravet skulle gjelde alle som skulle utdanne seg til lærere, uansett fag. Kommende lærere bør selvsagt ha gode karak- terer fra videregående skole. Men like selvsagt bør det være at karakterkravene er fornuftige. Det er ingen som forlater videregående skole som fer- dige lærere, selv om det dessverre er svært mange ufaglærte som jobber i skolen. Grunnlaget legges gjennom lærerutdanningen. Dette har tydeligvis ikke alle politikere forstått, og i hvert fall ikke alle som satt i regjering i 2016. Elever med filologiske fag som hovedinteresse, og som ville utdanne seg til lærere i for eksempel norsk, engelsk, samfunnsfag og livssynsfag, og ikke ILLUSTRASJON ToneLileng | post@tonelileng.no

skulle ha matematikk i fagkretsen sin, ble fra og med høsten 2016 nektet studieplass, dersom de ikke hadde oppnådd fire eller bedre i matematikk. Er noen i tvil om at regjeringen dermed sørget for å utestenge svært mange gode læreremner? Det var mye diskusjon rundt dette i 2016, og det ble vist til en rekke eksempler på hvor uheldig det slo ut, blant annet i Utdanning. Ett av mange eksempler: En kandidat hadde over fem i snitt, seks i både norsk, engelsk og samfunnsfag, og fire i det ene matematikkemnet og tre i det andre. Kandidaten ønsket ikke å bli matematikklærer, men ville utdanne seg i filologiske fag. Hun er ett av mange gode læreremner som har blitt utestengt fra lærerstudiet. Og slik er det dessverre fortsatt, til tross for at både fagmiljøene og lærerorganisa- sjonene advarte regjeringen sterkt mot å innføre ordningen. Følgegruppa for lærerutdanningene, som er Kunnskapsdepartementets eget rådgivende organ med hensyn til lærerutdanning, advarte også mot innføring av et firerkrav i matematikk. Den fram- hevet at det er antall poeng som eventuelt må vektlegges, og at det er meget uheldig med spesi- elle krav i enkeltfag. Daværende kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen (Høyre), uttalte at norske elevers ferdig- heter i matematikk er for svake, og at det måtte det gjøres noe med. Hva da? Jo, å forlange karakteren fire i matematikk for alle som vil bli lærere. En slik konklusjon er ganske utrolig, ikke minst når den kommer fra en kunnskapsminister. Og like utrolig er det at regjeringen gikk god for det. Innføringen av firerkravet var en tabbe fra regjeringens side, som burde vært innsett, og som nok regjeringen enkelt ville få Stortinget med på å endre. Men i stedet for å gjøre det, har regjerin- gen satt i gang forkurs i matematikk for elever fra videregående som vil bli lærere, men som ikke har oppnådd karakteren fire i matematikk. Og det enten de vil ha matematikk i fagkretsen sin eller ikke. Disse forkursene gjennomføres fortsatt, de har kostet millioner av kroner som kunne vært brukt til fornuftige tiltak. Langt under halvparten av deltakerne har bestått. Og uansett bestått eller ikke, fører selv- sagt ikke noen få ukers sommerkurs til en varig og grunnleggende forståelse. Det oppnår studentene gjennom flere års undervisning ved institusjoner

Geir Martinussen Tidligere lærer i grunn- skolen og lærerutdanner i matematikk ved Oslo Met – Storbyuniversitetet FOTO PRIVAT

«Det aller mest merkverdige ved dette var at kravet skulle gjelde alle som skulle utdanne seg til lærere, uansett fag.»

>

56 | UTDANNING nr. 13/15. november 2019