Utdanning nr. 13 / 2019

Kronikk

«At elever med seks i norsk, engelsk og samfunnsfag, og tre i matematikk, ikke får anledning til å bli lærere i filologiske fag, er mildt sagt uforståelig.»

som utdanner lærere, uavhengig av matematikk- karakteren fra videregående skole. Det synes merkverdig at ikke både politikere og byråkrater som jobber med skolespørsmål, innser dette. I løpet av over 11 år som lærerutdanner i mate- matikk har jeg hatt svært mange studenter som begynte på studiet med tre i matematikk fra vide- regående. Mange av disse gikk ut med toppkarak- ter, og jeg vil hevde at så godt som samtlige i dag er ypperlige lærere i matematikk. Det handler om motivasjon, grunnleggende forståelse og ikke minst om det som undervises i matematikk gjennom studiet på høgskole eller universitet, og måten undervisningen foregår på, og igjen, uavhengig av karakteren fra videregå- ende skole. Jeg kjenner ingen lærerutdannere, heller ikke i norsk eller engelsk, som mener at et krav om karakteren fire i matematikk er greit også for stu- denter som ikke skal utdanne seg til matematikk- lærere. At elever med seks i norsk, engelsk og sam- funnsfag, og tre i matematikk, ikke får anledning til å bli lærere i filologiske fag, er mildt sagt uforstå- elig. Jeg kjenner til mange dyktige lærerutdannere som gir uttrykk for at de med et slikt krav ikke ville hatt mulighet for å komme inn på lærerstudiet. I dag gjør de, selvsagt etter lang videreutdanning og spesialisering, en kjempejobb som lærerutdannere, mange av dem med flere års praksis som lærere i grunnskole og/eller videregående skole. Etter 26 år som lærer i grunnskolen har jeg hatt en rekke dyktige kolleger, som så vidt besto mate- matikkeksamen fra videregående, men som har vist seg å være særdeles dyktige lærere i fag som norsk, samfunnsfag, engelsk og livssynsfag. Matematikk undervises som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Men naturligvis på fagenes premisser. Å høre en statsråd argumentere med at det er viktig med fire i matematikk og begrunne det med at kunnskap i statistikk er nødvendig i samfunnsfag, vitner om liten forståelse både med hensyn til matematikk og samfunnsfag. For selvsagt undervises det grundig i statistikk også i samfunnsfag. Hvilken faglig bakgrunn hadde regjerings- medlemmene som fikk vedtatt dette firerkravet? Regjeringen gikk langt i å hevde at karakteren fire i matematikk er nødvendig for å være i stand til å forstå helt grunnleggende ting som statistikk og

sammenhenger. Da må vi selvsagt kunne forvente at de selv hadde toppkarakter i matematikk fra videregående. Men var det slik? På spørsmål om hvilken karakter de hadde i matematikk fra videregående, nektet syv av stats- rådene å avsløre egen karakter, mens noen oppga at de ikke husket. Fire av statsrådene som faktisk svarte, hadde dessuten så dårlig karakter i mate- matikk at de ikke kunne blitt lærere, og i tillegg var det noen som ikke oppnådde karakter i matema- tikk i det hele tatt. Flere av politikerne som vedtok firerkravet i matematikk for alle som vil bli lærere, etterlater altså en åpning for at de selv har strøket i faget, og at de dermed ikke er i stand til å forstå grunn- leggende ting som statistikk og sammenhenger. Regjeringen må forholde seg til fagfolk i slike spørsmål, og fagfolkene uttalte seg klart mot dette. Hvordan kunne regjeringen se bort fra klare faglig funderte råd? Regjeringen var fullt klar over at skjerping av opptakskravene ville føre til færre kvalifiserte søkere til lærerutdanningene. Likevel ble de gjen- nomført. Og daværende kunnskapsminister Isak- sen hevdet at dette måtte til for å nå målet om at elevene skal lære mer. Fra Kunnskapsdepartementet ble det i 2016 sagt at på sikt ville det komme tilsvarende krav også i norsk og engelsk, og at resultatet ville bli «at flere av de dyktigste og mest motiverte studentene skal velge å bli lærere». Slike utsagn er knapt til å forstå, og heldigvis har det ikke blitt gjennomført, mens firerkravet i matematikk dessverre består. Fra tiden da Kristin Clemet (Høyre) var utdan- ningsminister og fram til høsten 2016 skviset ikke kravene ut en rekke kvalifiserte, gode læreremner. Kravet var da tre i norsk og matematikk og 35 stu- diepoeng fra videregående. Pedagogikkstudentene har et langt mer fornuftig utgangspunkt. De mener at i stedet for å sette krav om fire i matematikk, kan det heller settes krav om 40 skolepoeng, og at ikke noen fag skal ha spesi- alordninger. Dette kravet vil være langt strengere enn det Clemet gikk for, og egentlig var nok det strengt nok. Da firerkravet ble gjennomført i 2016, var ikke bare fagmiljøer og lærerorganisasjoner sterkt imot; det samme gjaldt mange politikere og partier. Anders Tyvand, skolepolitisk talsperson i Kriste- lig Folkeparti, ga i klare ordelag uttrykk for at dette

var en feilvurdering fra regjeringens side. Likevel satte ikke partiet foten ned. Tvert imot inngikk KrF en avtale med regjeringen om å støtte dette kravet, som altså partiet egentlig er mot. Det er god grunn til å spørre hvorfor partiet godtok å stemme for opprettholdelse av kravet, til tross for at de hadde helt motsatt holdning. Også flere av de andre partiene ga klart uttrykk for motstand mot firerkravet. Over 550 kostbare studieplasser sto tomme. Det ble krevd at tomme studieplasser skulle fylles opp med lærerstuden- ter uten «matematikkfirer», men dessverre uten at det fikk gjennomslag. Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, uttalte nylig at han ønsker firerkravet fjernet, og i dag har han reelt sett flertall på Stortinget med seg for å fjerne dette uhensiktsmessige og uforståelige kra- vet. Likevel har tydeligvis press innad i regjeringen til nå ført til at partier har gått mot sin klare over- bevisning, noe som har ført til at vi har mistet en lang rekke gode læreremner, og det i en tid med urovekkende stor lærermangel. Jeg er temmelig sikker på at dette firerkravet i utgangspunktet var en arbeidsulykke blant byrå- kratene i Kunnskapsdepartementet, og som det dessverre må ha gått prestisje i. Men det er ikke for sent å snu. Så la oss få fylt opp studieplassene, få bedre lærerdekning, og fri oss fra beklagelige feilgrep, som i dette tilfellet enkelt lar seg rydde opp i.

Referanser: Nrk.no (16.8.2016): «Stiller krav om 4 i matema- tikk – nekter å oppgi sin egen karakter».

58 | UTDANNING nr. 13/15. november 2019