Utdanning nr. 13 / 2019

Aktuelt

Utdanningsforbundets landsmøte 2019

Delegatene kommed 250 endringsforslag til «Vi utdanner Norge» Reversering av firerkravet i matematikk, og at bemanningsnorm også skal gjelde ved fravær, er formuleringer som kom med i siste runde. TEKST OG FOTO JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

Landsmøtet ga støtte til mange av endrings- og tilleggsforslagene til dokumentet «Vi utdanner Norge». Blant disse var å si nei til en nasjonal ordning med karakterbasert inntak til videregående opplæring.

Utdanningsforbundets politiske dokument «Vi utdanner Norge» skal være førende for hva organisasjonen skal arbeide for fremmot neste landsmøte i 2023. På landsmøtets siste dag ble dokumentet behandlet ferdig, etter at en rekke endringer hadde blitt tatt inn etter debatten. Rundt 250 endringsforslag kom inn.

– Ikke overraskende kom det ekstra mange inn- spill i saken om lønn, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø, sa leder av redaksjonskomiteen, Gro Hartveit. Skal være klart før året er omme Sentralstyret skal nå ferdigstille «Vi utdan- ner Norge» innen utgangen av 2019 i tråd med

landsmøtets behandling av saken. Innspillene fra landsmøtet ble i stor grad bakt inn i dokumentet av redaksjonskomiteen, men enkelte endringsforslag ble tatt inn i siste liten gjennom en rekke avstemninger og vedtak siste dag på landsmøtet.

Her er noen av endringene som ble tatt inn i aller siste runde:

• Solveig Hals fra Vestfold og Telemark fikk fler- tall for forslaget om at «Utdanningsforbundet skal arbeide for å reversere firerkravet i matema- tikk ved opptak til lærerutdanningene og master- krav til opptak til PPU». • Kjersti Bendiksen fra Vestfold og Telemark fikk gjennomslag for at «Utdanningsforbundet skal jobbe for at bemanningsnorm og pedagognorm i barnehagen skal gjelde hele dagen, og også gjelde ved fravær». Det var tilføyelsen om at normene også skal gjelde ved fravær som ble tatt inn gjen- nom forslaget fra Bendiksen. • Ståle Pedersen Bonsaksen fra Trøndelag fikk flertall for å ta inn at «Utdanningsforbundet skal

arbeide mot innføringen av en nasjonal karakter- basert inntaksordning i videregående». • Om yrkesfaglæreres lønns- og arbeidsvilkår ble det lagt til en setning om at «jobbsikkerheten må bedres gjennom større langsiktighet i dimensjone- ringen av opplæringstilbudet på yrkesfag». «Dette er en veldig viktig sak for yrkesfaglærerne», sa forslagsstiller Ole Edvard Antonsen. • Ellen Elisabeth Brekke fra Oslo fikk gjennomslag for at Utdanningsforbundet ikke bare skal arbeide for at sentrale myndigheter og arbeidsgiver tar et helhetlig ansvar for å forebygge, håndtere og følge opp volds- og trusselhendelser, men at de skal «intensivere arbeidet» med dette.

• Morten Røgeberg Cowles fra Vestfold og Tele- mark fikk gjennomslag for å ta inn at «Utdannings- forbundet skal jobbe for at barnehagelærerne får et sentralt og forutsigbart garantilønnssystem som sikrer uttelling for videreutdanning». • Stine Hjerpbakk fra Trøndelag hadde følgende forslag til formulering som fikk flertall: «Sikring av kvalifiserte lærere til alle elever kan ikke løses gjennom lokal lønnspolitikk. Det må stilles stren- gere krav til kommuner som ikke klarer å rekrut- tere kvalifisert arbeidskraft. Lønn er viktig for å sikre rekruttering til yrket, men dette skal gjøres gjennom kollektive avtaler og omfatte alle.»

6 | UTDANNING nr. 13/15. november 2019