Utdanning nr. 2 / 2020

Friminutt

Petit

Tilbakeblikk

For 50 år siden Tysk-skandinavisk konferanse i Lübeck Særlig fra svensk hold ble det advart mot at vi setter likhetstegn mellom «Tyskland» og «Bundesrepublik», og det ble kritisert hvorledes nordiske lærebøker i tysk her er meget snevre og ofte har en tendens til å for- tie DDR. Gir i det hele skolens lærebøker et riktig bilde av dagens «Tyskland»? Får elev- ene det inntrykk av at Tyskland fremdeles er preget av idyllisk landsbyliv, og gir vi dem kanskje et noe ukurant vokabular?

Mammaer er en uvurderlig ressurs, men omman både skal måle verdien av mors nærvær i et barns liv og barns nærvær utenfor mors under- liv, altså etter fødselen, så er gigabyte den mest relevante målestokken. De fleste nybakte mødre greier seg i dag med 10 GB tilgjengelig datamengde per måned, og da snak- ker vi kvantitativt online mobiltid tid før og etter fødselen. Noen må over 50 GB. Da er vi inne på høyfrekvente bloggere eller stor-influensere. Men obs! Det finnes noen merkelige, forskrudde mødre som ikke engang har mobiltelefoner, og sikkert noen fedre også. Det er forstemmende at noen så elegant blåser i alle Telias, Telenors, One- Calls, IceNets og TalkMores ambisjoner i å få alle på nett, når som helst. Eller 24/7, som det kalles. Hvor mye tid folk tilbringer uten å være på nett, er skremmende å tenke på. En har observert flokker med barn gående hvileløst omkring uten verken nettbrett eller mobil i aktiviteter som tidligere kunne kalles lek, med den risiko dette fører med seg. Eller stirrende tomt ned i analoge bøker, noe som ifølge forskere innenfor visuell persepsjon kan føre til digital lammelse. Mors kognitive føringer er noe barnet speiler seg i. Det er signifikant for mødre på tur å forevige alt. For barna. Og for seg selv, for venner, for slekt og for ettertiden er det et ansvar å dokumentere at de virkelig gjør det de gjør. De som ikke har påmontert selfiestang på Emmaljunga-vognen, bør selvsagt få andre til å forevige dette. I motsatt fall kan barndommen oppleves som et traumatisk vakuum. Et unevnelig sort hull, vil noen si. Digital anemi rammer tusener av barn som aldri noensinne blir lagt ut eller blir lagt merke til. Mulige katastrofale følger for selvbildet, og enda verre om barnet selv fornemmer i sanntid at det ikke blir filmet. I tidligst mulig alder må barnet Instagram, instakilo, instatonn!

Den Høgre Skolen nr. 2/1970

ILL. ALEUTI/ISTOCK

For 25 år siden Ønsker ikke flere studenter

Ole Foss skribent og humorist FOTO PRIVAT

Mange høgskoler er lite lystne på flere førskole- lærerstudenter. Akutt plassmangel og for få øvingslærere er flaske- halsen mange steder. 1000 nye høgskoleplas- ser er avsatt i statsbud- sjettet for 1995, men er foreløpig ikke fordelt. – Større kull enn dagens vil kunne gå ut over kva- liteten på utdanningen. Ikke vet jeg hvordan vi skulle fått flere praksisplasser heller, sier kontorsjef Agnar Eikeland ved Høgskolen i Vestfold.

vite at det de ser på mobilskjermen er virkelig- heten.

Venteromterapi er særdeles viktig i våre dager, og noe er på gang. Her skal voksne sitte med hver sin mobiltelefon og ikke snakke med hverandre, mens barn ideelt sett også bør ha sin mobil eller sitt nettbrett. Smartventerom er bare starten. Smartskoler har vi jo allerede, smartbarnehager og. Så følger smart- sentre, smartbusser, smarttog, smartlekeplasser og smartferiekolonier, der alle kan forenes i store, digitale opplevelser og bedrive e-sport sammen. Søndag samles alle til e-høymesse i en smartkirke. Den er bygget på ruinene av en dum-kirke, men det er det ingen som vet.

Norsk Førskolelærer- blad nr. 2/1995

«Hvor mye tid folk tilbringer uten å være på nett, er skremmende å tenke på.»

34 | UTDANNING nr. 2/31. januar 2020