Utdanning nr. 2 / 2020

Juss

Lov og rett

Louise Sandaker Hannon | Juridisk utreder i Raugland Advokatene

FOTO RAUGLANDADVOKATENE

Nytt år og nye varslingsregler

Stortinget har vedtatt nye varslingsregler i arbeidsmiljøloven. Reglene trådte i kraft 1. januar og gir utvidet beskyttelse av varslere i arbeidslivet. Her er en oversikt over de viktigste endringene.

Et godt ytringsklima på jobben har sammenheng med at arbeidstakere kan ytre seg kritisk, uten at de frykter gjengjel- delse fra arbeidsgiver. For å understreke arbeidsmiljølovens overordnede visjon er det nå tilføyd en passus i formålsbestem- melsen i loven. Loven skal «legge til rette for et godt ytrings- klima i virksomheten». I praksis innebærer det at de materielle reglene i arbeidsmiljøloven må forstås i lys av dette formålet. Ved tolkningstvil kan det bli aktuelt å se hen til formålsbestem- melsen for veiledning om hvilket tolkningsresultat som samsva- rer best med loven. Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A omhandler reglene om varsling om kritikkverdige forhold. Det har tidligere vært knyttet usik- kerhet til hvordan man skal forstå begrepet «kritikkverdige forhold». En ny bestemmelse klargjør at det siktes til forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Videre følger en ikke uttømmende opplisting av eksempler på slike forhold. Det avgrenses mot forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold, med mindre det er kritikkverdig. Arbeidsgiver pålegges etter de nye reglene en aktivitetsplikt, som innebærer en plikt til å undersøke varslene sommottas innen rimelig tid. Dette for å hindre at arbeidsgiver forholder seg passiv ved mottakelsen av varsler. Bestemmelsen skal sikre at alle varsler blir fulgt opp tilstrekkelig. Det må vurderes konkret og saklig i den enkelte situasjon hvor grundige undersø- kelser sommå iverksettes, ut fra blant annet varselets alvorlig- hetsgrad, hvor viktig det er med rask avklaring og hvor lang tid det praktisk vil ta å undersøke forholdet.

Arbeidsgiver må påse at varsleren har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette er grunnleggende for å bevare et godt ytringsklima og at arbeidstakere skal tørre å melde ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Arbeidsgiver kan for eksempel sikre at den som varsler, ikke blir utfryst av kollegaer. Hvis det anses nødvendig, skal arbeidsgiver videre iverksette tiltak for å forebygge gjengjeldelse mot varsleren. Slike tiltak kan være å gjennomføre oppfølgingssamtaler med varsleren eller at varslerens identitet i nødvendig grad beskyttes. Med de nye reglene får varslere en utvidet adgang til å kreve erstatning ved gjengjeldelse. Erstatning ved gjengjeldelse er intet nytt, da varslere også før 1. januar 2020 hadde mulighet til å kreve erstatning på dette grunnlag. Erstatning måtte imid- lertid tidligere søkes etter de alminnelige erstatningsreglene, slik at det måtte bevises skyld hos arbeidsgiver eller innleier, og gjengjeldelsen måtte ha medført et økonomisk tap. Nå kan varslere søke erstatning uavhengig av om det foreligger skyld hos arbeidsgiver eller innleier, erstatning på såkalt «objektivt grunnlag». Personkretsen som har adgangen til å varsle, utvides etter de nye reglene. Tidligere har det kun vært ansatte og innleide arbeidstakere som har hatt rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen. Enkelte andre grupper gis nå rett til å varsle når de utfører arbeid i en virksomhet som er omfattet av arbeidsmiljøloven. Personkretsen er uttømmende opplistet i loven, og er blant annet elever ved institusjoner som har undervisning eller forskning som formål, og personer som i opplæringsøyemed eller i forbindelse med arbeidsrettede tiltak utplasseres i virksomheter uten å være arbeidstakere.

«Med de nye reglene får varslere en utvidet adgang til å kreve erstatning ved gjengjeldelse.»

53 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011

53 | UTDANNING nr. 2/31. januar 2020