Utdanning nr. 15 - 2016

Rett på sak

Til «Styret i privat barnehage tok ut 3 millioner kroner i honorarer»/utdanningsnytt.no/ Krikane050916 Kan ikke ta utbytte ved røde tall De fire styremedlemmene i Krikane barnehage i Sykkylven har tatt ut over 3 millioner kroner i styrehonorarer siden 2008, skriver Utdannings- nytt.no 5. september. Om det er ok at private barnehager tar ut utbytte, er en annen diskusjon. Privatskoler har ikke lov til det, men så langt kan private barneha- ger ta ut et rimelig utbytte. Ifølge barnehageloven heter det at «Barnehagen kan ha et rimelig årsre- sultat». Eiere/aksjonærer kan selvfølgelig ikke ta ut utbytte dersom barnehagen har røde tall, som er tilfelle i nevnte sak. Siden de private barnehagene forvalter kommu- nale overføringer og foreldrebetaling, er det bare rimelig at det stilles strengere krav til dem enn til andre selskaper. Når det gjelder lønn og honorar til eiere/ aksjonærer, ble det innført noen nye elementer i Barnehageloven i 2013 for å hindre skjult utbytte. Relevant for denne saken er for eksempel «barne- hagen kan ikke overfor eier eller eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter», paragraf 14 a. Med andre ord må styreho- norarene stå i forhold til jobben som er utført, og ikke være høyere enn dersom det var noen uten- fra, altså ikke eiere, i styret. I denne saken hevdes det at styret har gjort så mye arbeid at styrehono- rarene er rimelige. Dette er ett av punktene hvor jeg håper Sykkylven kommune krever dokumenta- sjon, siden kommunene har tilsynsplikt med pri- vate barnehager. Dersom eiere utfører mye arbeid i barnehagen, bør det vel føres som lønn, og ikke styrehonorar. Da vil det også bli enklere å stille spørsmål ved hvor mange arbeidstimer/stillinger som egentlig trengs for å drive en barnehage.

Firerkrav gir tomme studieplasser Kompetansekravene

Silje Marie Bentzen leder i Pedagogstudentene FOTO PEDAGOGSTUDENTENE

Jeg er en av dem som ikke hadde kommet inn på lærerutdanning med dagens krav om fire i matematikk. Spørsmålet er om jeg hadde valgt å følge en annen drøm framfor å bruke et ekstra år på å ta opp et fag. Jeg er usikker. Grunnen til at jeg ikke fikk fire i matema- tikk i videregående, handler ikke nødven- digvis om at jeg ikke behersket faget. Jeg har aldri villet bli matematikklærer, men likt språkfagene og samfunnsfagene best. Det er disse jeg har brukt tid på, og det er disse jeg behersker. Derfor falt det seg også natur- lig å bli norsklærer. I dag hadde jeg kanskje ikke fått muligheten til å bli nettopp det; norsklærer. Selv om jeg ikke fikk fire i matematikk, er jeg likevel god nok i sannsynlighetsregning til å se at dagens firerkrav ikke øker rekrut- teringen av lærere. 554 plasser står tomme ved norske lærerutdanninger, og én av tre lærere slutter etter få år i yrket. Dermed må flere kommuner ansette ukvalifiserte fordi de ikke har nok søkere. Man trenger ikke fire i matematikk for å se at norsk skole i årene som kommer vil lide av dette. Pedagogstudentene er selvsagt opptatt av kvalifiserte lærere i skolen. Skal man under- vise i matematikk, må man beherske både faget og formidlingen av faget. Skal man undervise i norsk, livssynsfaget, naturfag, samfunnsfag eller kroppsøving, gjelder de

samme kravene. Om en lærer ikke mestrer dette, skal hun heller ikke være lærer. På dette punktet er regjeringen og Peda- gogstudentene enige. Pedagogstudentene ønsker, i likhet med regjeringen, kvalifiserte lærere i skolen. Vi ønsker lærere som både har pedagogisk og faglig kompetanse. Vi er derimot uenige med regjeringen i at man kan sette likhetstegn mellom studentenes karakter i ett fag fra videregående og deres kompetanse som framtidig yrkesutøver. Det er i lærerutdanningene studentene blir utdannet til kvalifiserte lærere. Elevene fortjener gode lærere, gode lærere som brenner for sitt fag, og som evner å engasjere en hel klasse. Elevene fortjener lærere som behersker sitt fag, og lærere som evner å tilpasse undervisningen til hver enkelt. En utvalgt karakter vil ikke nødven- digvis gi et riktig svar på om elevene får en lærer som behersker alle elementene lærer- rollen innebærer. Det skolen trenger, er flere lærere i klasse- rommet. Det elevene trenger, er lærere med ulik kompetanse, faglig og pedagogisk, som samlet utvikler god tilpasset undervisning. Å framheve ett enkelt fag, slik regjeringen gjør, er symbolpolitikk som i verste fall vil føre til færre kvalifiserte lærere i klasserom- met. Jeg håper at regjeringen erkjenner at fire i matematikk ikke er avgjørende for å bli en god lærer og fjerner dette kravet. Men først og fremst håper jeg at de som ikke kom inn på grunn av karakterkravet i år, ser at lærer- drømmen fortsatt er mulig å realisere.

Kristin Straumsheim Grønli

47 | UTDANNING nr. 15/16. september 2016