Utdanning nr 16 - 2014

Hovedsaken LÆRERFRAFALL

Etter nesten tre år i læreryrket hadde Hanne Kanten fått nok. Nå jobber hun beinhardt sjumåneder i året og har fri de femandre. I barnehagen drømte hun om å bli arkeolog, men valgte å ta fire års høyere utdanning for å bli lærer. I dag driver hun Sarpsborg Marina sammen med sin mann Anders Kanten. – Hvor lenge var du lærer? – Jeg hadde to årsvikariater i Oslo-skolen og jobbet nesten ett år i Sarpsborg før jeg gikk over til å være på marinaen på fulltid. Jeg sluttet rundt påsketider i år. – Hvorfor sluttet du? – Læreryrket var ekstremt slitsomt. Undervis- ningstiden ble preget av at vi måtte hindre bråk og konflikter. Jeg ble sjokkert over oppførselen til enkelte barn. Mange foreldre manglet tillit til sko- len. Det var utmattende hele tiden å måtte gruble over hvordan man burde takle ulike situasjoner og det å føle at alt en gjør, blir evaluert av andre voksne til enhver tid. Ekteparet Kanten var på utkikk etter en jobb der de kunne være sine egne sjefer. – Vi satset alt på å få denne jobben og ble over- lykkelige da det gikk bra. Nå bor vi i en camping- vogn på marinaen sammen med katten vår og har ikke engang bil. Alle pengene vi tjener, skal gå til de fem månedene med ferie. En drømmesituasjon for oss. – Hva var bra med skolen? – Forståelsen, humoren og samholdet lærerne imellom var veldig bra. Det skjer mye spennende og morsomt hver eneste dag. Friheten til å styre en del av arbeidsbyrden når det passet meg, var bra. – Hva kunne vært bedre? – Det burde bli mer effektive sanksjoner mot elever som forstyrrer undervisningen. Det er belastende En ny havn

Anne Thidemann (61) Lærer i tre perioder, til sammen seks år Cand.scient. med fagene sosiologi, pedagogikk og idrett (hovedfag) Nå bransjedirektør for trening i arbeidsgiver- organisasjonen Virke

FOTO VIRKE/CAROLINEROKA

En ny arena

Drømmen var å bli lærer, men etter noen år i yrket fikk AnneŠidemann andre spennende utfordringer. Opplæring og formidling går likevel somen rød tråd gjennomnesten alt hun har gjort.

– Hva var bra med skolen? – Elevene. Men det kan også være en belastning å være tilgjengelig så å si døgnet rundt. Jeg støtter lærernes kamp for frihet til å legge opp ubundet tid selv. Det er også tøft å være så tilgjengelig for elever og foreldre. Å være lærer er ikke bare en jobb, det er en tilstand. – Kommer du til å undervise igjen? – Jeg tenker noen ganger på at jeg kanskje frem- deles skulle vært lærer. Noe av det flotteste jeg vet er å se tidligere elever lykkes. Jeg er på Facebook med svært mange av mine gamle elever og sen- der ofte en hilsen fra «gammellæreren» når jeg ser at de har gjort noe jeg liker. Kanskje det kan bli en spennende deltidsjobb når jeg om noen år blir pensjonist?

Allerede i 1977 entret Šidemann skolesystemet og ble idrettslærer ved Steinkjer gymnas, som det het den gang. Før det hadde hun også vært lærer- vikar i ett år ved Straumsnes barne- og ungdoms- skole. – Etter to år på Steinkjer begynte jeg på vide- reutdanning, men vendte tilbake til skolen igjen i 1984 og ble i tre år. – Hvorfor sluttet du? – Jeg vil ikke si at jeg «rømte» fra noe, men gikk til noe som der og da syntes mer interessant. Anne Šidemann har brukt årene etter lærer- gjerningen i jobber innen næringsliv og organisa- sjoner, som blant andre Norsk Industri og Energi Norge. I tillegg har hun blant annet vært president i Norges Friidrettsforbund.

16 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014