Utdanning nr 16 - 2014

Portrettet

< Vi trenger ikke så himla mange ting for å skape den gode barnehagen. Vi trenger voksne som kan snakke og vise, ifølge Eivor Evenrud.

> Barna på Eivor sin avdeling veit at Eivor har fire brødre, og at hun lå i magen sammen med en av dem.

«Noe av det viktigste når du skal arbeide i barnehage, er å

På Majorstua går vi av T-banen og inn på det første og beste stedet der vi kan få en matbit. Mens vi venter på maten, er det tid for å finne fram jour- nalistblokk og penn. – Hvordan kan læring og kvalitetsutvikling i barne- hagen være problematisk? – Fordi det ikke er enighet om hva som er kva- litet i barnehagen. Læring av realfag, lesing og å kunne sitte i ro seiler fram som de viktigste kva- litetskriteriene, sier hun. Dette er en utvikling Eivor er sterkt kritisk til. – Vi har barnehageloven, vi har FNs barne- konvensjon og vi har barnehagens pedagogiske plan, rammeplanen. Disse dokumentene gir godt grunnlag for å jobbe systematisk og bredt fram mot bedre barnehagekvalitet. Alt barna spør om hele tida, om vi vil holde dem i hånda mens de balanserer, om vi vil se hva de kan, om hvorfor det og hvem da, alle disse spørsmåla leder rett inn i rammeplanens retningslinjer for arbeid med omsorg, leik og læring, sier hun. Da Eivor gikk på barneskolen, hjemme på Gjøvik, vant hun tegnekonkurransen som var en del av skolens antimobbeprogram. – Som premie fikk jeg twistpose og T-trøye med tegninga mi på, og jeg fikk stå på scenen mens alle de andre klappa, forteller hun. Først mye seinere tenkte hun over hvordan det føltes for dem i salen som måtte klappe for anti- mobbeinnsatsen til hun som hadde mobba dem. – For jeg var en mobber. At jeg vant tegnekon- kurransen, endra ikke det, forteller hun. De mobbete måtte klappe for mobberen

Nå har hun kontaktet alle hun var ekkel mot og bedt om unnskyldning. – Men antimobbeprogrammet er jo eksempel på et storstilt pedagogisk program som er så overfla- tisk at det ikke førte til noen verdens ting, sier hun. – Troen på ulike pedagogiske program og vektleg- ging av ulike sider i pedagogikken følger ofte politiske retningslinjer. Er det ikke fint med politisk debatt om pedagogikk? – Fordi det er politikk, får vi i barnehagen ikke være med i debatten. Når noe er vedtatt, skal vi bare gjøre sånn og slik. Program som er styrt oven- fra, har som konsekvens at jeg må være borte fra barnegruppa, der jeg skal gjøre jobben. Sier jeg det, blir jeg latterliggjort. «Den som er mest imot å gå på møter, er den som snakker mest på møtene». Slikt får jeg høre, sier Eivor. Hun er opprørt over ordren om å skrive årspla- ner fra årsskifte til årsskifte og ikke følge barneha- geåret. Altså skrive årsplan for barn som begynner først om et halvt år, fordi planen bør være så ny sommulig ved nyårets søknader om plass. – Men årsplanen er vårt pedagogiske verktøy! sier hun. Skarpe svar Byråd for utdanning i Oslo kommune, Anniken Hauglie fra Høyre, har flere ganger svart skarpt på innlegg fra Eivor Evenrud. Etter en kronikk i Aftenposten 7. august i år, som Eivor skreiv sammen med Mari Aune og Yngvill Brønner, kom det motinnlegg undertegna både Hauglie og byrådsleder Stian Berger Røsland. «Å bruke enhver anledning til å tåkelegge og snakke ned sektoren er lite konstruktivt. Det i seg

selv kan jo være en mulig forklaring på hvorfor noen ønsker seg til andre yrker?», skriver de. I e-post til Utdanning sier Hauglie imidlertid: «Jeg hilser all diskusjon og innspill om kvalitet i Oslobarnehagen velkommen, også Evenruds blogg. Det er viktig at «stemmer» fra barnehage- hverdagen bringes ut slik at vi som sitter med poli- tisk ansvar blir kjent med hvilke utfordringer de barnehageansatte føler de har. Jeg tror nemlig vi har et felles mål: et best mulig tilbud for barna i Oslobarnehagen.» – I den gode barnehagen trenger vi ikke så himla mange ting. Vi trenger voksne som kan snakke og vise. Så går vi ut sammen. Der finnes alt. Vi legger en liten stein under en stor stein, og så ser vi at den store steinen triller av, sier Eivor, og takker nei til kaffe. Så voksen at hun drikker slikt, er hun ikke blitt. Flink i matte En som ofte skriver i kommentarfeltet på bloggen til Eivor Evenrud, er Miloslav Rozmara. – Da kommenterer jeg som barnehagelærer og bestefar, understreker Rozmara når Utdanning ringer og spør hvorfor han følger bloggen hennes. Rozmara er seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Østfold. – Hun er så trygg og tydelig i sin profesjonalitet. Derfor tør hun spørre: Er det godt nok, det barne- hagene tilbyr? Nå konkurrerer for eksempel flere og flere barn om det samme fanget. Jeg ser det når jeg henter barnebarn i barnehagen og når jeg sitter på jobben og leser årsmeldinger fra barnehagene. Når blir konkurransen så sterk at barnehagetilbu- det ikke er godt nok? spør Miloslav Rozmara.

30 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014