Utdanning nr 16 - 2014

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

Rammebetingelsene i barnehagene

På tide med et barnehageopprør

Nå skal det skrives planer og rap- porter, skal «alt» dokumenteres. Opplegg skal lages og evalueres, det skal reflekteres og diskuteres personalet imellom, og det skal sam- arbeides med barnevern, pedago- gisk-psykologisk tjeneste og andre involverte instanser i mye større grad enn tidligere. Men rammebetingelsene til peda- gogisk leder er de samme som de alltid har vært, fire timer pr. uke, ubundet arbeidstid – ingen egen kon- torplass på jobb. Det var det samme for tretti år siden og for de tretti årene før der. Bemanningen er skå- ret ned til benet mange steder. Hva er det med barnehageansatte? Hva er de laget av, disse menneskene som tjener mindre enn mange det er naturlig å sammenligne med, og job- ber hardt for barns læring og daglige kår. Mange foreldre roser dem høyt i sky, for de ser litt av det arbeidet som gjøres for barna deres, men det hjelper lite på rammebetingelsene. Lise Markhus har et forsiktig nød- skrik på side 52 i samme utgave av Utdanning. Hadde rammene vært bedre til- passet dagens situasjon, og gitt mer rom for observasjoner i hverdagen, tid til refleksjon over det man ser og gjør, bemanning nok til å forlate «klasserommet» med ro i sjelen for

Ca. 300.000 barn går i barnehage. Barnehagen er viktig for barna, for foreldre og for dem som har det som sin arbeidsplass. Lærerne har nett- opp avsluttet en relativt langvarig streik for sine rammebetingelser i skolearbeidet og vant frem. Irene Krutnes skriver i Utdanning nr. 14 at hun ønsker mer opprør i barnehagesektoren og jeg kan ikke annet enn si meg enig. Snillismens tid burde være forbi – fordi det går utover barna. Førskolelærere har mange års høyskoleutdannelse, de har kunn- skap om barn og barns normalut- vikling, og mange av dem er rene tryllekunstnere i å korrigere tegn på asosial atferd. Dette er meget vesentlig for de barna det gjelder og alle rundt. Barnehagen legger et fundament for all senere kognitiv læring. Barnegruppene er i våre dager sammensatt av barn fra mange land og kulturer og dermed forskjel- lige språk. Mange barnehagebarn/ foreldre behersker norsk dårlig. Det krever mye nærhet, tid og oppmerk- somhet. Mange barn lever med skilte foreldre, nye familiekonstellasjoner og ukentlige flyttinger. Dette gir ekstra utfordringer blant annet når det gjelder kommunikasjon og samarbeid.

Barnehagelærernes kompetanse er med på å legge grunnlaget for barnas videre læring og utvikling. Derfor er det viktig at de får tid til å kunne delta i faglige debatten om barnehagene. ILL.FOTO KIRSTENROPEID

barnehagenes faglige innhold på bar- nas premisser. De vet og kan, men de har ikke overskudd til engasjement andre steder enn barnehagen, og dermed blir hele yrkesgruppen usyn- lig i storsamfunnet. Ped.lederne har ikke mer å gi, har flere sagt i veiledning. Også nå er det stille fra førskolelærerne. Kanskje er det stille før stormen?

å gå på møter, formulere og lage dokumentasjon, tror jeg at det gode arbeidet som tross alt gjøres rundt omkring, hadde blitt bedre. Det hadde blitt flere fagartikler fra førskolelærere, det hadde blitt flere bekymringsmeldinger til bar- nevern, det hadde blitt bedre tid til planer og refleksjoner som er grunn- pilarer i pedagogisk arbeid. Kanskje hadde førskolelærerne hevet sin røst i den offentlige debatten for

Anette Kamfjord

Språkdokumentasjon

Språksamlingane må få ei trygg hamn

at politikarane tek tak i denne saka, og ryddar opp. Ein må syta for ei trygg forankring ved ein vitskapleg institusjon med eit fagmiljø med den rette kompetansen. Og der drifta av samlinga vert sikra økonomisk. Alt anna vil vera ei språkpolitisk fallitterklæring.

dokumenterer norsk ordtilfang og omgrepsverk innanfor gammalnorsk, bokmål, nynorsk, målføre og namn. Dette er avgjerande for forsking, for dei som skal forvalta språket og for alle andre som nyttar norsk i Noreg. Det er særs viktig at folket har fritt tilgjenge til språket sitt gjennom oppda- terte ordbøker som ligg opne på nett. Alle politiske parti har forplikta seg til ein offensiv norsk språkpolitikk. Det er på høg tid

Noregs Mållag krev at styresmaktene no må gripa inn i handsaminga av språksamlingane og sjå til at den unike dokumentasjonen over det norske språ- ket vert sikra for framtida, etter at Universitetet i Oslo har forsøkt å kvitta seg med samlingane på ein veldig uryddig måte. Språksamlingane er for viktige til å verta ein kasteball mellom ulike institusjonar. Dei store vitskapelege språksamlingane

Noregs Mållag

45 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014