Utdanning nr 16 - 2014

Kronikk

Lærerne i samfunnskampen

Lærerstreiken ble en av de mest omfattende og omdiskuterte arbeidskonfliktene her i landet på lang tid. Styringsrett og inn- flytelse over organiseringen av eget arbeid sto svært sentralt i konflikten. ILLUSTRASJON LarsM.Aurtande |aurtande.no Lærerstreiken hadde mange dimensjoner, men sentralt sto altså to svært aktuelle prinsippspørs- mål i arbeidslivet: styringsrett og innflytelse over organiseringen av eget arbeid. Det lå også en god porsjon oppsamlet frustrasjon under da lærerne med overveldende flertall avviste et anbefalt for- slag. Kampen mot et voksende kontroll- og mis- tillitsregime, som kom så sterkt til uttrykk under den såkalte Sandeord-konflikten, var et viktig uttrykk for denne frustrasjonen. Et tynnslitt parts- forhold til aggressive arbeidsgivere i KS bidro med sitt. Samlet resulterte dette i at lærerne, både forut for forhandlingene og under streiken, viste en kamp- vilje og et mobiliseringsnivå som vi ikke ser så ofte i dagens arbeidsliv. Nå er det på tide å oppsummere og analysere erfaringene og den situasjonen lærerne og skolen befinner seg i. Da er det avgjørende å sette konflikten inn i en bredere sammenheng. Derfor har For velferdsstaten, blant annet gjennom Velferds- konferansen 2014, somvi arrangerer i Oslo 7. okto- ber, valgt å løfte lærernes situasjon, både streiken og Sandeord-opprøret, inn i de bredere debattene om samfunnsutviklingen, kampen om arbeidslivet og kontrollkulturen i offentlig sektor. Denne kronikken er ment som et innspill i den debatten. Økonomisk krise og nyliberal offensiv Vi kan ikke se utviklinga i skolen og angrepene på lærernes arbeidsvilkår uavhengig av den økono- miske krisa og de grunnleggende politiske/ideo-

logiske endringene som har dominert storparten av verden siden omkring 1980. Den økonomiske krisa, som på 1970-tallet avsluttet nesten 30 år med stabil utvikling og økonomisk og sosial fram- gang, er ikke et kortvarig konjunktur-tilbakeslag, men representerer en dyp strukturell krise i kapi- talismen. Den lange oppgangsperioden etter andre ver- denskrig skyldtes blant annet at en enorm pro- duksjonskapasitet måtte erstattes etter krigens ødeleggelser. Da de kjøpekraftige behovene etter hvert ble mettet, ble imidlertid oppgangen avløst av stagnasjonsperioder. Kapitalismen gikk inn i en overproduksjonskrise. Kapasitetsutnyttel- sen i dominerende økonomiske sektorer, som bilindustrien, har vært nede i rundt 70 prosent i lange perioder. Dette skjerper konkurransen, og avkastningen til eierne reduseres. Noe av dette søkes kompensert gjennom å redusere arbeids- kostnadene, altså omfordele verdier fra lønn til profitt. Dette har eierne i stor grad lyktes med, på den måten at lønnsandelen av verdiskapingen har gått ned i hele den industrialiserte verden de siste vel 30 årene. Mens eierne på denne måten har fått økt sin andel av verdiskapingen, har lysten til å investere i stagnerende næringer forståelig nok ikke vært så stor. Dermed har det hopet seg opp en enorm pengemengde, en finanskapital, som har vært på desperat jakt etter profitable investeringer. Det er dette som blir kalt finansialisering av økonomien. Mye av denne jakten på avkastning har resultert i massive spekulasjonsbølger, samt utvikling av økonomiske bobler som, ettersom de ikke repre- senterer reelle verdier, med nødvendighet har sprukket og skapt finanskriser som har rystet hele verdensøkonomien og kastet titalls millioner men- nesker ut i arbeidsløshet og fattigdom. Samtidig har kapitaleierne krevd, og fått inn- fridd, massive avreguleringer av markedene for lettere å kunne investere i hva de vil, når de vil og hvor de vil. Nyliberalismen ble deres politiske ideologi, og den vant hegemoni verden over mer eller mindre i løpet av et tiår (1980-årene), blant

Asbjørn Wahl daglig leder i For velferdsstaten

FOTO PRIVAT

«Både økonomisk og politisk slår effektene av denne maktforskyvninga og denne nyliberale offensiven for fullt inn i skolen og lærernes hverdag.»

>

48 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014