Utdanning nr. 16 - 2015

Doktorgradsavhandling om belastningene i læreryrket Tema er psykososiale belastninger, anspenthet og smerter hos lærere. Ti skoler i to kommuner deltok. 300 ansatte i skolene fikk spørreskjema. Dessuten ble noen dybdeintervjuet. Lærernes rangering av belastningene i yrket 1. Mentale belastninger som følge av krav til prestasjon i arbeidet: arbeidspress, krevende oppgaver, krav til dokumentasjon, å skulle pre- stere i klasserommet. 2. Emosjonelle belastninger når det gjelder elever: redd for ikke å strekke til, ha dårlig samvittighet, ta elevens situasjon innover seg, krevende elever. 3. Kroppslige/fysiske belastninger i arbeidet: uheldige arbeidsstillinger, fysisk utforming av arbeidsplass, høyt arbeidstempo, tunge løft. 4. Sosiale belastninger på arbeidsplassen og med kolleger: forhold til kolleger og enhets- leder, diskusjoner om arbeidsfordeling, dårlig stemning i gruppa, vanskelig samarbeid. Lærernes helseplager, store 43 prosent av lærerne har sterke eller veldig sterke skulder- og nakkesmerter. 19 prosent har sterk eller veldig sterk hodepine. 11 prosent har søvnvansker. 8 prosent har depresjon. 2 prosent har angst.

Lærernes helseplager, moderate: 54 prosent har noe hodepine 41 prosent har noe søvnvansker 35 prosent har noe depresjon 16 prosent har noe angst

og helse som Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) står for. Tallene herfra viser at lærere har doblet risiko for hodepine, sammenlignet med resten av yrkesbefolkningen. Vondt i magen og psykiske plager er de neste punktene på lista over læreres helseplager. Også her viser det seg at emosjonelle krav, rollekonflikter, stående arbeid, vold og trus- ler og inneklima er de største risikofaktorene for grunnskolelærere. Forsker Synne Bendal mener at selve arbeids- tidsavtalen til lærerne må ta noe av skylda for tidspresset. – Det er viktig å huske at noen at utfordringene lærere har, er en konsekvens av arbeidstidsavta- len. De fleste yrker med 43,5 timer fast per uke vil slite med mye av de samme symptomene på over- belastning. Noen tok faktisk til orde for å utvide skoleåret og få en mer levelig skoleuke i stedet. De var definitivt mindretallet, men stemmene finnes, sier Bendal. Kjenner presset Arbeidstilsynet har i flere tilsyn funnet at ansatte i skoleverket har en stressende hverdag. Mange har kroppslige og mentale plager. For en del har det ført til tidlig utstøtning fra arbeidslivet. I den

nasjonale tilsynskampanjen «Med skolen som arbeidsplass» i 2009 ble det gitt 2437 pålegg om å forbedre arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved skolene. Verken Astrid Bolstad eller Ellen Simonsen er plaget av hodepine eller nakke- og skuldersmer- ter, men de kjenner det mentale presset daglig. – Du går fra engelsk til kunst og håndverk til norsk. Du må være konsentrert hele tida, sier Ellen. Forsker Synne Bendal kaller det lærerne beskri- ver, den mentale belastningen i læreryrket. Det er den lærerne opplever som den største. Mentale belastninger kommer som følge av krav til presta- sjon i arbeidet; arbeidspress, krevende oppgaver, krav til dokumentasjon og det å skulle prestere i klasserom. Astrid Bolstad kjenner forskerens funn i hver- dagen. – Det stilles veldig store krav til lærere. Krav som ikke alltid er i samsvar med vår kapasitet. Skal du gjøre alt grundig, går det ikke, sier hun. Både hun og Ellen Simonsen mener skiftene er noe av det mest slitsomme, men også mest spen- nende i jobben. – Vi må være omstillingsdyktige for å takle alle

Arbeidsmiljøinstituttets statistikk Tall større enn 1 tilsvarer en økt risiko sam- menliknet med andre yrkesgrupper. 2 viser en dobbel risiko. Psykososiale faktorer grunnskolelærere eksponeres for er: Emosjonelle krav 2,18 Rollekonflikt 1,88 Vold eller trusler om vold 1,65 For mye å gjøre, arbeidstempo 1,26 Lav jobbkontroll 1,18

Arbeidsrelaterte helseplager er: Hodepine 1,58 Psykiske plager 1,24

Sykenærvær 1,22 Mageplager 1,13

Kilde: http://noa.stami.no/ arbeidsmiljoindikatorer/ arbeidsmiljoprofiler/yrkesprofil/

>

15 | UTDANNING nr. 16/2. oktober 2015