Utdanning nr 17 - 2014

Mitt tips | 20 Lykken er en hverdag Reportasje | 31 Lever livet med nye organer Fotoreportasje | 24 Skolelivet verden rundt Gylne øyeblikk | 37 Pedagogen som skjønte et pip

utdanningsnytt.no 17. OKTOBER 2014 17

Lærerutdanningen Studentene velger bort barnetrinnet

1 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 17. OKTOBER 2014 17

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

12

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

Hovedsaken: LEDIGE STUDIEPLASSER

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

Anja Almås Tangeraas, Kristine Lund Klippenvåg og Lise- lotte Karlstad tar grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn ved Universitetet i Bodø. En måned etter semester- start er mer enn to tredeler av studieplassene ubesatt.

IngerStenvoll Presentasjonsjournalist is@utdanningsnytt.no

Gylne øyeblikk Med et lite «pip» klarte Terje Melaas å få den innesluttete treåringen til å åpne seg for de andre barna i barnehagen.

ToreMagneGundersen Presentasjonsjournalist tmg@utdanningsnytt.no

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

Innhold

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

20

På tavla Innspill Debatt Kronikk

Aktuelt

38 40 42 48 52 55 56

4

Hovedsaken Kort og godt Ut i verden

12 18 19 20

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

Stilling ledig/ kurs Lov og rett Fra forbundet

Mitt tips

Reportasje 22 Fotoreportasje 24 Reportasje 28 Aktuelt 30 Reportasje 31 Friminutt 36 Gylne øyeblikk 37

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

Mitt tips Barna i Nordbyhagen barnehage får hjelp av et pinnsvin og en hare når de skal lære å bli kjent med hverdagslykken.

SaraBjølverud Markedskonsulent sb@utdanningsnytt.no

2 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014

Utdanning på nettet I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

Kunne ha fått til så mye mer

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

24

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

Regjeringen til Erna Solberg (H) la forrige uke fram sitt første «ordentlige» forslag til statsbudsjett. Det budsjettet de la fram etter regjeringsovertakelsen i fjor høst, var langt på vei basert på det den forrige regjeringen hadde utarbeidet. Nå var det mange som hadde forventninger til budsjett- forslaget, etter at både Høyre og Fremskrittspartiet i åtte år har fortalt oss alt de vil gjøre, bare de kommer til makten. Det skulle bli mer til det meste, ikke minst når det gjelder helse, skole og samferdsel. Mange ble skuffet da budsjettet ble presentert av finansminister Siv Jensen 8. oktober, men én gruppe kunne smile fornøyd: Alle med store formuer og høye inntekter. For det er først og fremst de rikeste i landet som er dette budsjettets vinnere, ikke vanlige arbeidstakere, studenter, elever, pensjonister eller uføre. Vi synes Unio-leder Anders Folkestad hadde en treffende kommentar samme dag som budsjettet ble lagt fram: «Høyre og Fremskrittspartiets rike onkler får betalt. Regje- ringens kutt i formuesskatten er dårlig fordelingspolitikk og feil bruk av fellesskapets midler. Vi kunne gjort mye med fire milliarder kroner ekstra innen forskning, skole og helse.» Lederen i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, fulgte opp med å peke på at det er bra at regjeringen satser så tungt på etter- og videreutdanning av lærere, men det vil ta tid før effekten av det løftet blir synlig. I mellomtiden er det fare for at en god del lærere forlater yrket. – Vi risikerer at dyktige lærere i skole og barnehage forsvinner fordi de ikke opplever å bli satset på her og nå. Det betyr at enda flere elever vil bli undervist av folk uten lærerkompetanse. Budsjettet bidrar ikke til å øke rekrutteringen og bremse flukten fra læreryrket, sa Lied. Vi har akkurat lagt bak oss en lærerstreik som varte hele sommeren og et stykke inn i skoleåret. Hele Norge fikk se hva norske lærere og norsk skole sliter med, og de fleste uttrykte stor sympati med lærernes sak. Da er det ikke nok bare å tilby en pakke med etter- og videreutdanning. Det må satses enda mer for å få fart på rekrutteringen til et yrke sommange mener er det aller viktigste i samfunnet. Bare for balansens skyld: De rødgrønne partiene satt med regjeringsmakten i åtte år og fikk ikke gjort så mye av det de hadde planer om, selv om de både hadde ressursene og rent flertall på Stortinget. Den nye regjeringen har bare sittet med makten i ett år og skal ikke få noen endelig karakter påstemplet ennå. Men reaksjonene på det som er kommet nå, er så sterke at det er nødvendig med en klar endring i løpet av høsten. Det regner vi med at både opposisjonen og støttepartiene til regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti, bidrar aktivt til.

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

Design IteraGazette

xx

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkrav.Detersvanemerket og100%resirkulerbart. Trykk: SörmlandsGrafiska www.sormlandsgrafiska.se Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Medlemav DenNorskeFagpressesForening

Fotoreportasje Undervisningen fortsatte selv om skolen var oversvømt i Paraguays hovedstad Asuncion. Utdanning viderebringer noen glimt fra skole- hverdagen verden over.

31

Forsidebildet På landsbasis står én av seks studieplasser tomme ved grunnskolelærer- utdanningene for 1.-7. trinn. Foto: NTB scanpix

Noen måtte dø for at de selv skulle få sjansen til å leve videre. Møt fire lærere som har fått transplantert inn vitale organer. Lever livet med nye organer

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014

Aktuelt

Nobels fredspris for 2014 til Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi Pakistanske Malala Yousafzai (17) kjemper for jenters rett til utdanning. Hun blir tidenes yngste mottaker av Nobels fredspris. Inderen Kailash Satyarthi (60) har siden 1990-tallet arbeidet mot barnearbeid og har bidratt til internasjonale konvensjoner om barns rettigheter.

Forslaget til statsbudsjett for 2015

Dette vil regjeringen gi mer De blåblås forslag til statsbudsjett for neste år innebærer blant annet én milliard kroner til videreutdanning for lærere og 100 millioner til mer fleksible opptaksordninger i barnehagen.

TEKST OG FOTO JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

I forslaget til statsbudsjett for 2015 er den største prosentvise økningen fra 2014-budsjettet innen forskning og barnehage. Der er økningen på rundt 19 prosent. – Budsjettet viser at kunnskap er et av regjeringens store sat- singsområder. Vi satser derfor på forskning og høyere utdanning, kvalitet i barnehagen og mer til videreutdanning for lærere, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding. Totalt sett ønsker regjeringen å øke utdanningsbudsjettet fra 80,5 milliarder kroner i 2014 til 85,8 milliarder for 2015. Blant hovedsat- singene er én milliard kroner til videreutdanning av lærere. – Dette ønsker lærerne, og det vil gi en bedre skole for elevene. Nå gir vi enda flere mulighet til videreutdanning, sier Røe Isaksen i pressemeldingen.

Regjeringen vil øke utdanningsbudsjettet fra 80,5 milliarder kroner i år til 85,8 milliarder i 2015. Her ser vi finansminister Siv Jensen under pressekonferansen 8. oktober.

Opposisjonen: – Det vil bli vanskelig å gjøre opp skolebudsjettene

Store skatteletter til dem som har mest vil gi kommunene lavere inntekter og mindre handlingsrom, frykter Arbeiderpartiet og Sen- terpartiet. De er redd dette går direkte utover kvaliteten på norsk skole.

skole. Skal kommunene spare inn skatteinntekter, er jeg redd det går utover blant annet ekstraressur- sene i skolene. Dette er ressurser som gjør hverda- gen lettere både for elever og lærere, sier Vedum til Utdanning. Regjeringen foreslår en vekst på 6,2 milliarder kroner i norske kommuner neste år. Av dette er 4,4 milliarder kroner såkalte frie inntekter. – Veksten i frie inntekter er på nivå med den gjennomsnittlige veksten siden 2008. Det reelle økonomiske handlingsrommet for kommunene blir større i 2015 enn i de siste årene, sier kommu- nalminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding. Dette er ikke opposisjonen enig i: – Det er ikke nok å snakke om etterutdanning av norske lærere

hvis lærerne samtidig må leve med en svakere kommuneøkonomi, sier Støre. Løft for de yngste Kristelig Folkeparti etterspør et løft for de yngste barna, et «småskoleløft» med flere lærere på 1.-4. trinn. KrF ønsker ikke en fast norm, men vil like- vel sikre at det normalt bare blir 12–15 elever per lærer på disse trinnene. Utdanningsforbundet ønsker at lærertettheten styrkes på alle trinn, men å starte med de minste barna er bra, sier leder Ragnhild Lied til NRK. For å få budsjettet igjennom trenger regjeringen støtte fra Venstre eller Kristelig Folkeparti. – Jeg håper vi klarer å skape god diskusjon om

TEKST WencheSchjønberg

– 2 milliarder kroner mindre i skatteinntekter vil merkes i kommunene, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til Utdanning. Også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum frykter store kutt i kommunene på grunn av lavere skatt: – 70-80 prosent av kommunebudsjettene går til pleie og omsorg og oppvekst, altså barnehage og

4 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014

Når barna kommer tett, øker risikoen for autisme Barn som ble unnfanget mindre enn ett år etter forrige fødsel, hadde høyere sannsynlighet for autisme. Det gjaldt også barn unnfanget mer enn fem år etter søsken, viser en studie blant finske barn publisert i Journal of the Ame- rican Academy of Child and Adolescent Psychiatry, melder forskning.no.

– Fire drept da granat traff skoleområde i Donetsk Fire personer, blant dem én lærer, er drept i et granatangrep ved en skole i byen Donetsk øst i Ukraina, opplyser øyenvitner 1. oktober. I alt skal ti sivile personer være drept i granatangrep i byen. Ved skolen skal både en lærer og en forelder være blant de døde, ifølge NTB.

Forskning • 100 millioner kroner for å utvikle flere verdensledende forskningsmiljøer og få internasjonalt anerkjente forskere til Norge. • 115 millioner kroner for å øke norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. • Øker bevilgningene med 100 millioner kroner til forskningsinfrastruktur. • Øker bevilgningene med 60 millioner kroner til de åpne forskningsarenaene og fri prosjektstøtte. • Rundt 53 millioner kroner til nye rekrutteringsstillinger innen helse- og sosialfag, lærerutdanning og ingeniørutdanning. • 85 millioner kroner til oppgradering av bygg i universitets- og høyskolesektoren. • 75 millioner kroner bevilges for å stimulere til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i sektoren. penger til i 2015

Skole • 5050 plasser til videreutdanning for lærere fra høsten 2015. På budsjettet er det satt av én milliard kroner til dette. • Ønsker å innføre såkalte realfags- kommuner for å bedre realfagsunder- visningen. Bevilgning: 20 millioner kroner. Utdanningsdirektoratet får ansvaret for å velge ut 20-30 kommuner etter gitte kriterier. • Vil gi mer til rehabilitering av skole- anlegg gjennom å øke investerings- rammen i rentekompensasjons- ordningen med 3 milliarder kroner. • Vil endre vilkårene for grunnstipend og bostipend til elever i videregående skole. Følgene er et kutt på 356 millioner kroner.

Studenter • Midler til rundt 1500 nye student- boliger i 2015. Det er 200 flere boliger enn i 2014. • Ønsker å øke basisstøtten til studenttene med 3,1 prosent, til 100.920 kroner i året. • Øker rentepåslaget på lån i Lånekassen med 0,25 prosentpoeng fra 1. januar 2015. • Ønsker studieavgift fra studenter fra land utenfor EØS og Sveits fra høsten 2015. Det betyr reduserte bevilgningene på 80,5 millioner til de statlige institusjonene.

Barnehage • 60 millioner kroner mer til

kompetanseheving for de ansatte. • 275 millioner til tiltak for å fremme kvaliteten i barnehagene.

• Vil bevilge 100 millioner mer til kommunene for å fremme mer fleksible opptaksordninger. • Maksprisen for foreldrebetaling øker med 100 kroner fra 1. januar 2015. Forslag om å skjerme familier med svak økonomi skal ut på høring. Ifølge regjeringen betyr det en reduksjon på 500 kroner for disse familiene fra august 2015.

kommuneøkonomien. Hvis ikke blir det tøffe sko- lebudsjett og krevende for kommunene. Jeg fryk- ter mange «Erna-kutt» utover høsten, sier Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Han kritiserer regjeringens satsing på norsk skole: – Etterutdanning av lærere er selvsagt viktig, men det kommuniseres nesten som en mistillit. Det er ingen grunn til at alle barneskolelærere skal ha mastergrad, sier Vedum. Realvekst på 1,4 prosent Ifølge departementets tall betyr en vekst på 4,4 milliarder kroner i frie inntekter en realvekst på 1,4 prosent. I rammen for de frie inntektene er det satt av 200 millioner til å styrke helsestasjonene

og skolehelsetjenesten og 100 millioner til mer fleksibelt barnehageopptak. KS-leder Gunn Margit Helgesen er ifølge NTB fornøyd med de økte frie midlene, men påpeker at det meste er bestemt av «nærmest automatiske» utgiftsøkninger styrt av befolkningsvekst. – Regjeringen skal ha ros for å prioritere vel- ferdstjenesten i kommunene. Det betyr at veksten i kommunesektorens frie inntekter dekker noe mer enn en ren videreføring av kommunenes tjenester 2015 og økte pensjonskostnader, sier hun. Befolkningsvekst Regjeringen vil øke veksttilskuddet til 393 milliar- der kroner i 2015. Tilskuddet skal gå til kommu-

ner med en gjennomsnittlig vekst på 1,3 prosent i folketallet siste tre år. 66 kommuner vil få vekst- tilskudd neste år. Det er 44 flere enn i år. Behandles i desember Ola Elvestuen, nestleder i Venstre, sier til Utdan- ning at barnehage- og skolefritidsprisene må dif- ferensieres i langt større grad enn det regjeringen legger opp til: – Det holder ikke med lavere pris på barnehageplass for familier som har en samlet inntekt på under 405.000. De som tjener mest, må betale mer for barnehage, sier han. Forslaget til statsbudsjett behandles i Stortinget i desember.

5 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014

Aktuelt

– Selvmordsbomber drepte 41 barn i Homs Minst 48 personer, blant dem 41 barn under tolv år, ble drept da to bomber gikk av på en skole i byen Homs i Syria 1. oktober, ifølge en syrisk eksilgruppe, melder NTB. En video lagt ut på nettstedet YouTube viser hvordan livløse barn blir båret ut av ruinene.

Lærerutdanning

Store kostnader, manglende faglige ressurser ved lærestedene og en skrikende lærermangel bør diskuteres, mener forskerne bak en ny rapport. Forskere savner motforestillinger mot femårig lærerutdanning

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

Rapporten om lærerutdanningene er laget av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdan- ning (Nifu) på oppdrag fra Utdan- ningsforbundet. «Ingen er vel uenig i at lærerne trenger best mulig kompetanse, men er det gitt at en utvidelse av studiene er det riktige svaret?», spør forskerne avslutningsvis i rapporten. Per Olaf Aamodt ved Nifu har ledet arbeidet. Han mener motforestillin- ger mot en femårig lærerutdanning har vært nokså fraværende i sam- funnsdebatten. – Det er vanskelig å være mot enda mer utdanning for lærerne, altså lengre utdanning. Men det går an å spørre om det er riktig prioritering. Det er blitt reist spørsmål ved om kvaliteten på lærerutdanningene er god nok i dag. Hvis svaret på hvordan man skal få bedre lærere, er mer av

det samme, er det kanskje ikke den beste løsningen, sier Aamodt. Tre kritiske punkter Forskerne bak rapporten lister opp tre temaer som bør løftes fram i debatten om en femårig masterut- danning for lærere: O Får vi utdannet nok lærere? Forskerne spør om forlenget studie- tid lar seg kombinere med det store behovet for å utdanne flere lærere enn man gjør nå. SSB beregnet i 2012 at det vil mangle rundt 11.000 lærere allerede i 2020. O Er det rett bruk av pengene? Forskerne peker på at kostnadene per utdannet student øket betydelig med et femårig løp. O Er lærerutdanningene gode nok til å drive masterutdanning? Forskerne etterlyser en debatt om studiestedene, som i dag tilbyr den fireårige lærerutdanningen, har gode nok faglige ressurser til å gi et full- verdig mastergradstilbud. – Store samfunnsmessige kostnader – Det er grunn til å spørre om man har tenkt godt nok over kostnadene. Særlig hvis en femårig utdanning

En ny forskningsrapport inneholder flere dilemmaer forbundet med å innføre obligatorisk femårig lærerutdanning fra 2017. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

blir obligatorisk for alle fra 2017, sier Aamodt. – Er det mulig å si noe om hvor dyrt det vil bli? – Jeg har ikke tall for det, men det er snakk om ett ekstra år med studenter. Et lærested som tar opp hundre lærerstudenter årlig, vil med dagens ordning ha 400 studenter, med femårig utdanning 500 studen- ter, sier Aamodt. I tillegg kommer utgifter til studie- lån og stipender. – Det koster for studentene. De bruker ett år mer på å komme ut i jobb. Et slikt tiltak betyr store

samfunnsmessige kostnader, sier Aamodt. Tar lang tid å få resultater Han understreker at de som forskere har plikt til å reise dilemmaer som bør diskuteres. Han peker også på at en utvidelse av lærerutdanningen er tidkrevende. – Det tar flere tiår å skifte ut lærerne i skolen. Etter- og videre- utdanning er en mye raskere vei til å øke lærernes kompetanse. Spørs- målet er om man skal gjøre alt på en gang, eller prioritere det som gir best effekt, sier Aamodt.

Per Olaf Aamodt, forsker. FOTO NIFU

6 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014

Universitetet i Tromsø eneste norske på ny topp 50-liste Universitetet i Tromsø (UiT) er eneste norske universitet i en rangering av verdens 50 beste universiteter etablert siden 1964, melder UiT på sitt nett- sted. UiT Norges arktiske universitet får 44. plass på QSWorld University Rankings.

Dysleksi Norge mener lærerne bør kunne mer om lærevansker Skal du bli optiker, er lese- og skrivevansker en del av utdanningen din, men går du på en norsk lærerutdanning, er det ikke noe krav om dysleksi i pensum. Dysleksi Norge vil ha kunnskap om lærevansker inn som et minstekrav i norsk lærerutdanning, ifølge NRK.

Økonomi Gir ikkje assistent til barn som treng ekstra støtte

Barnehagebarna fekk ikkje dei 98 timane med assistent dei skulle ha. No har foreldra klaga til fylkesmannen.

TEKST KirstenRopeid |kr@utdanningsnytt.no

Sykkylven kommune i Møre og Romsdal har til- rådd til saman 98 timar med assistent til barneha- gebarn som treng oppfølging av spesialpedagog. Av dei 430 barnehagebarna i Sykkylven har 12 vedtak om at dei treng slik oppfølging. Blant diagnosane er autisme, Downs syndrom og alvorleg hørsels- hemming. – Det er krevjande diagnosar, understrekar Rei- dun Eidem ved pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) i Sykkylven. Utan eigen assistent Likevel må barna klare seg utan eigen assistent heile uka. Denne typen assistent heiter «assistent for spesialpedagog» og skal støtte ungane den tida spesialpedagogen ikkje er der. Barna får heller ikkje spesialpedagogisk oppføl- ging i det omfanget dei sakkunnige har tilrådd. PPT har meldt at ein i alt treng 66 timar spesialpedagog i veka, får Utdanning opplyst av barnehagerådgivar i Sykkylven, Øyvind Fet. Kommunen har 2,2 stil- lingsheimlar for spesialpedagog for barnehagebarn tilgjengeleg. Med fråtrekk for for- og etterarbeid tyder det at spesialpedagogane er i barnehagane 62 timer i uka. 2,5 stillingar kutta Fram til i vår hadde barnehagane fire stillings- heimlar for ekstra assistentar for barnegrupper med barn som trong ekstra hjelp. Dette vart kutta til 1,5 stillingar ved budsjettjusteringar i vår. Tre av foreldra har klaga fråværet av assistent inn for Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Dei ventar på svar. Årsaka til problemet er at det ikkje finst pengar.

Fråværet av assistent for barnehagebarn er klaga inn for Fylkesmannen i Møre og Romsdal av tre av foreldra. (Barna på biletet har ikkje noko med saka å gjera.) ILL.FOTO ERIKSUNDT.

Grunngjev dei tilsette i Sykkylven kommune avsla- get om assistent med at kommunen ikkje har råd, vil Fylkesmannen avvise det som feil sakshandsa- ming. Økonomi er ikkje tema i desse vurderingane. Å overprøve dei sakkunnige og seie at barna ikkje treng så mye assistanse, er dei naturleg nok ikkje kvalifiserte til. Ordførar i Sykkylven, Petter Lyshol, seier til Utdanning at han vil ta saka med dei manglande assistenttimane med i arbeidet om kommunebud- sjettet 2015. – Kommunen må løyse dette Kommunar i økonomisk ubalanse hamnar i Robek-registeret. Som Robek-kommune må Sykkylven ha godkjenning frå Kommunaldepar- tementet for å låne pengar. Fylkesmannen skal

sjå til at kommunar på Robek-lista ikkje brukar for mye pengar. Samstundes er Fylkesmannen klageinstans for dei som meiner at kommunane brukar for lite pengar, som når Sykkylven ikkje har assistent for spesialpedagog. Assisterande fylkesmann Rigmor Brøste i Møre og Romsdal seier til Utdanning at ho ser at det kan framstå som eit paradoks. Ho understrekar at ho ikkje kan kommentere denne saka spesielt, sidan klagesvar ikkje er kome. – Men Sykkylven har laga ein forpliktande krav for pengebruken. Korleis kommunen har prioritert i den planen, legg vi oss ikkje borti, seier ho. – Når det gjeld tilråding frå PPT, så er det råd, ikkje krav, slik at kommunen kan finne andre løy- singar. Men barna må få det dei treng. Ei løysing må kommunen finne, seier Brøste.

7 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014

Aktuelt

20 prosent av barneskoleelevene opplever dårlig inneklima Hver femte elev i Norden mener inneklimaet er veldig dårlig, og hver tredje elev sier de ikke lærer nok av samme årsak, ifølge en rapport fra danske Center for Undervisningsmiljø. Danskene har de verste skolene, Norge er midt på treet, og svenske skoler har minst inneklimaproblemer, ifølge VVS- forum.no

Lærerløftet Forsker mener regjeringen p

Regjeringen vil bruke én milliard kroner årlig på lærernes etterutdanning. Professor Thomas Nordahl er redd det er å kaste bort pengene. TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.no

Bakgrunn Nylig presenterte

regjeringen «Lærerløf- tet», en liste med tiltak for skolen: O Alle lærere i barne- skolen skal ha minst 30 studiepoeng i norsk, engelsk og matematikk. O På ungdomstrinnet kreves 60 studiepoeng i fagene. 38.000 lærere må derfor få videreut- danning. Regjeringa vil lovfeste rett og plikt for lærere til dette. O I dag kan kompetan- sekravene til lærere fravikes. Denne ordnin- gen avvikles i løpet av en tiårsperiode. O Regjeringa vil også opprette et veiled- ningskorps som skal hjelpe kommuner som sliter med å få gode resultater i skolen. Fylkesmennene skal få plikt til å identifisere disse kommunene.

Ett av tiltakene i regjeringens «Lærerløft» inne- bærer at titusenvis av lærere må etterutdannes med 30–60 studiepoeng innen norsk, matematikk og engelsk. 60 studiepoeng tilsvarer ett års fulltids- studier. Målet er at lærerne skal få mer kunnskap i fagene de underviser i. Tiltaket vil koste rundt én milliard kroner årlig. I pressemeldingen begrunner Kunnskapsde- partementet (KD) tiltaket med at «det er grundig dokumentert i forskningen at elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke». KD viser blant annet til John Hatties metaanalyse fra 2009. – Sett ut fra metaanalysene fra feltet, er den for- muleringen for sterk. I Hatties analyse står dette langt, langt nede på listen over hva som virker på elevenes læring, sier Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, til Utdan- ning. Ikke nok forskning Den mest omfattende analysen i utdanningsforsk- ningen er John Hatties «Visible learning». Han sammenfattet over 800 metaanalyser av hva som påvirker elevenes læring. Hattie konkluderte med at det er vanskelig å finne bevis for at lærernes fagkunnskap er viktig for elevenes læring. I et intervju med Utdanning i 2011 sa Hattie at man likevel bør anta at de med sterke fagkunnska- per har større potensial som lærere, men at lærere først og fremst må få trening i hvordan de best kan undervise. Han får støtte av en annen anerkjent ekspert i utdanningsforskning, Dylan Wiliam, som er pro- fessor ved Institute of Education ved University of London. Han mener det har vært en feilslutning at man de siste tjue årene har basert kursing av lærere på at de mangler viktig fagkunnskap. «Resultatet har vært lærere med mer kunnskap, men som ikke er mer effektive i praksis» skriver Wiliam i «Teacher quality: why it matters, and how to get more of it». Han mener at et bedre læringsutbytte for elevene, først og fremst er avhengig av at lærere må bli enda bedre i hva de gjør i klasserommet.

– I internasjonal forskning vil man nok si at lærernes fagkunnskap har begrenset effekt på elev- ers læring. Kombinert med andre kompetanser en lærer har, vil det kunne gi effekt, sier Nordahl. – Begrenset effekt – Regjeringen undervurderer betydningen av å utvikle den kollektive skolekulturen. Politikerne risikerer at dyre tiltak ikke får de resultatene de har ambisjoner om, sier Nordahl. – Hva slags effekt får 30 til 60 studiepoeng i norsk, matematikk eller engelsk på lærerkvaliteten? – Hvis du skal stole på internasjonal forskning, vil det være relativt begrenset. Vi vet at læreren er viktig, men dette er et tiltak som kun støtter indi- viduelle lærere. Lærere er avhengig av gode sko- ler med god skolekultur, hvor lærere samarbeider, reflekterer og prøver ut ting, sier Nordahl. Han mener tiltakene mer bør rettes mot å utvikle god skolekultur. Støtter tiltakene Direktør for Kunnskapssenter for utdanning, Sølvi Lillejord, mener regjeringens skjerping av kompe- tansekravene for lærerne er fornuftig. – Internasjonale sammenligninger, blant annet Timss, viser at norske lærere har for dårlig fag- kunnskap. Mange lærere i Norge underviser på litt for høye trinn med litt for lav formell kompetanse. Dette er en fornuftig vei å gå, sier hun. Hun understreker at manglende fagkunnskap ikke er lærernes skyld: – Det er noe politikerne må ta ansvar for gjennom de veivalgene som er gjort, sier hun. Hun synes det er vanskelig å uttale seg om at det er grundig dokumentert i forskning at elevene lærer mer når lærerne er faglig sterke. – Dette er et uoversiktlig felt, og det er store dis- kusjoner internasjonalt om disse tingene. Vi vet ikke nok om dette ennå, sier Lillejord. Hun mener det blir kunstig å skille mellom en lærers fagkunnskap og pedagogisk kunnskap. – Dette veves sammen i yrkesutøvelsen. Her

– Regjeringen under- vurderer betydningen av å utvikle den kollektive skolekulturen, sier Thomas Nordahl, professor i pedagogikk. ARKIVFOTO TOM-EGILJENSEN

handler det om å være dyktig på begge områder, og særlig om samspillet mellom fag og pedagogikk, sier hun. Hun tror at lærere med god fagkunnskap føler seg tryggere i jobben. Mener å ha dokumentasjon Kunnskapsdepartementet svarer i en e-post at de har dokumentasjon for å bruke begrepet grundig dokumentert. De viser blant annet til en forsk- ningsoppsummering fra Dansk Clearinghouse som påpeker en sammenheng mellom faglig dyktige lærere og elevenes læringsutbytte. De mener også å ha støtte i en studie fra år 2000 som viser en positiv sammenheng mellom lærernes faglige og pedagogiske ferdigheter og elevenes læringsut- bytte. Departementet skriver at Hatties forskning

8 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014

Ny avtale om biblioteksamarbeid Lenvik bibliotek, Studiesenteret Finnsnes AS (SF) og Universitetsbiblioteket (UB) i Tromsø er gått sammen om å opprette et studiebibliotek på Finnsnes, ifølge Troms Folkeblad. Med tiden håper man også på en universitetscampus for Universitetet i Tromsø på Finnsnes.

Foreldre med god økonomi oppfører seg bedre mot barna Ungdom opplever at foreldrene er mindre støttende og hjelpende hvis økono- mien i familien er dårlig. Økonomi har mer å si for foreldrenes oppførsel enn foreldrenes utdanning, viser ny forskning av Jon Ivar Elstad og Kari Stefansen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, ifølge forskning.no.

ioriterer feil

Yrkesfaglærerne er utelatt – Nesten halvparten av elevene i videregående skole starter på yrkesfag. Men i Lærerløftet står det ikke ett ord om yrkesfaglærerne, sier Jarle Landro.

TEKST MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no

Landro er rådgiver ved Program for lærerutdan- ning, Norges teknisk-natur- vitenskapelige universitet (NTNU). – Det er nedslående at yrkesfaglærerne og yrkes- faglærerutdanningen ikke nevnes med ett eneste ord. Yrkesfaglærerne er totalt usynliggjort, sier Landro og fortsetter: – Nå haster det med å få innført tiltak for å styrke rekrutteringen av fagar-

– Nå haster det å styrke rekrutteringen av fagarbeidere til yrkes- faglærer-utdanningen,

sier Jarle Landro. FOTO BIRGITTELAUVSTAD

beidere til yrkesfaglærerutdanningen. Jeg etterly- ser nå en klar framdriftsplan fra regjeringens side og en klar beskjed om når tiltakene legges fram. Tiltak bør helst komme før opptak av nye studenter i 2015, påpeker han. Landro var våren 2013 med på å utarbeide en rapport om status og behovet for yrkesfaglærere framover. Han er særlig bekymret for rekrutterin- gen av lærere til teknikk og industriell produksjon, elektrofag og bygg- og anleggsteknikk fordi det er vanskelig å tiltrekke seg søkere til disse lærerut- danningene i konkurranse med andre sektorer. – Skal vi klare å rekruttere nok yrkesfaglærere i framtiden, må vi tilby fleksibel og desentralisert utdanning som kan kombineres med jobb. Dessuten må det finnes studiefinansieringsordninger som er bedre enn i dag, sier han. – Hva slags studiefinansiering foreslår dere? – Vi foreslår at myndighetene gir fagarbeidere som ønsker å utdanne seg til yrkesfaglærere et sti- pend på minimum 100.000 kroner for 60 studie- poeng, sier Landro. En kartlegging fra 2013 viser at minst 1000 av yrkesfaglærerne enten mangler faglig fordypning eller praktisk-pedagogisk utdanning, og noen man- gler begge deler. Av de 1000 yrkesfaglærene som er i skolen, men som mangler kvalifikasjoner, er rundt halvparten i ferd med å ta lærerutdanning nå.

Ifølge skoleforskeren John Hattie er de gode lærerne først og fremst dyktige i å undervise. ILL.FOTO BOMATHISEN

også viser at kompetanseutvikling har effekt. – Det er grundig dokumentert at lærerens kom- petanse er ett av flere tiltak som har effekt på elev- enes læringsutbytte, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en e-post til Utdanning.

9 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014

Aktuelt

Rektor meiner seg usaklig oppsagt Ingrid Bjørkli Jansen går til rettssak mot Berg kommune i Troms fordi hun meiner seg usaklig oppsagt fra stillingen som rektor ved Berg skole i Senjahopen. Rådmann Bjørn Fredriksen i Berg kommune ønsker ikke å kommentere den kommende rettssaken i Senja tingrett, ifølge Folkebladet.

Medlemsvekst i Utdanningsforbundet – Streiken gjorde forbundet mer synlig Drøyt én måned etter lærerstreiken noterer Utdanningsforbundet seg rekordhøyt medlemstall. Fafo-forsker Kristine Nergaard er ikke overrasket.

Medlemmer i Utdannings- forbundet Utdanningsforbundet hadde i overkant av 161.700 medlemmer ved utgangen av sep- tember. Det er rundt 5300 flere enn på samme tid i fjor. Den største med- lemsgruppa blant de yrkesaktive er grunn- skolelærere, med vel 66.000 medlemmer. Nesten 23.000 jobber i offentlige og private arbeider i faglig-admi- nistrativt støttesystem (blant annet innen pedagogisk-psykolo- gisk tjeneste). Nesten 1300 er ansatte ved universiteter og høg- skoler. Vel 4400 er ikke tilknyttet noen spesiell medlemsgruppe. Nesten 30.000 av med- lemmene er pensjonis- ter, og litt over 13.000 er studenter. barnehager, mens 18.000 er i videre- gående skoler. 6100 medlemmer

TEKST WencheSchjønberg

Lærerstreiken fikk stor oppmerksomhet og førte også til økt medlemsvekst i Utdanningsforbundet. – En streik gjør at et fagforbund blir synlig som en organisasjon som står på kravene for medlem- mene, sier Nergaard til Utdanning. Men hun understreker at dette selvfølgelig avhenger av at medlemmene opplever at streiken får en effekt, og at selve streikegrunnlaget er viktig nok til å gå til konflikt på. Så langt i år har antall medlemmer økt med 4754. Utdanningsforbundet har nå for første gang over 120.000 yrkesaktive medlemmer. Kjernespørsmål Arbeidslivsforsker Kristine Nergaard har vært med på å gjennomføre flere av Utdanningsforbundets medlemsundersøkelser, senest i 2013. Undersø- kelsene har vist at arbeidstidsspørsmålet, selve grunnlaget for årets streik, er svært viktig for for- bundets medlemmer. – Vi har sett at arbeidstiden er et kjernespørs- mål for lærerne. Jeg tror det var svært viktig for forbundets medlemmer at både forbundsledelse og medlemmer sto sammen om en strategi etter uravstemningen, sier hun. Da forbundet først anbefalte avtalen med KS, som senere ble stemt ned i uravstemning, truet flere med å melde seg ut i protest, men siden har antall medlemmer likevel økt. Statistikken viser at 792 nye medlemmer er kommet til siden utgangen av august. Krevende med konflikt – En streik er alltid krevende for en organisasjon, og det er svært krevende for medlemmer å være tatt ut i konflikt. Men jeg tror det er streiken som vil bli husket, ikke alt det som skjedde i forhand- lingene tidligere på våren, sier Nergaard, som understreker at Utdanningsforbundets ledelse var

i en svært krevende situasjon. – Det var ikke gitt at en konflikt ville få et posi- tivt utfall. I Danmark førte en lignende konflikt om arbeidstid, riktignok en lockout, til et verre resultat for medlemmene, sier hun. Flere studenter og pensjonister Den nye medlemsstatistikken viser at Utdan- ningsforbundets medlemmer både blir eldre og yngre. Av de 4754 nye medlemmene er det 3719 ordinære medlemmer og 1030 studentmedlem- mer. Totalt økte antall studentmedlemmer med 798 i september. Samtidig vokste gruppen pensjonister. Pensjo- nistene teller nå 29.393 medlemmer, og dette er en oppgang på 313. Den nye statistikken viser nedgang i ledermed- lemmene i medlemsgruppen barnehage, grunn- skole og blant spesiallærere. For ledermedlemmene i gruppen universitet og videregående opplæring er det imidlertid en liten oppgang.

Utdanningsforbundet har hatt betydelig med- lemsvekst i forbindelse med streiken i KS-området. Bildet er fra en markering i

Alta i august. FOTO JØRGENJELSTAD

Rettelse

I saken «Til kamp for et likt tilbud» i Utdanning nr. 16 var Siri Sven- kerud presentert som leder for pedagogisk- psykologisk tjeneste i Skien. Hun er ikke lenger i denne stillingen. Den nåværende lederen for PPT i Skien er Tom Erik Loraas.

Kristine Nergaard. FOTO FAFO

10 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014

Aktuelt

Tittel

Xxxx Aktuelt navn

Tittel

Bildetekst xxx xxx xxx FOTO XXXX Han pirker i sjukmeldingene våre

Tittel

Helseforsker ArnsteinMykletun beundrerWinston Churchill, som drakk ei flaske sprit hver dag og leda Storbritannia gjennomkrigen.

TEKST KirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no FOTO BeritRoald,NTBscanpix

Du spør om det har utvikla seg en kjønnsforskjell i holdninga til sjukefravær. Hva svarer du hvis jeg spør deg det samme? Som forsker ønsker jeg å kunne svare med utgangs- punkt i forskning. Denne kunnskapen har vi ikke ennå, men vi holder på. Men jeg stilte meg sjøl spørsmålet da jeg møtte to gamle kompiser nylig. Den ene gikk løs på den andre med kritiske spørs- mål om hvorfor han var sjukmeldt. Hadde ikke kvinner vært mer omsorgsfulle overfor hverandre i en slik situasjon? Tror du meg når jeg sier at mange damer er lei av å ha grinete, sjuke mannfolk tuslende rundt seg på jobben? Jeg sier ikke at kvinner snusker mer med sjukefra- vær enn menn. Det jeg gjør, er å forsøke å åpne for debatt og forskning med utgangspunkt i holdninger til sjukefravær og hvordan vi opptrer når vi føler oss sjuke, stressa eller slitne. Sjukefravær er et velferds- gode, og ingen land i verden har så høyt sjukefravær som Norge. Da er det betimelig å spørre om noe av det vi bruker på sjukefravær, kunne gitt bedre vel- ferd brukt på andre velferdsområder. Du har trukket fram at nordmenn både er friskere enn de aller fleste andre, og samtidig mer sjukmeldte. Kan ikke en grunn til den gode helsa vår være at vi tillater oss pauser, når vi føler det trengs? Nei, jeg tror faktisk det heller er motsatt. Sjukmel- ding kan betraktes som en behandling, og som all behandling har den ønskede virkninger og uøn- skede bivirkninger. Vi har vært blinde for bivirk- ningene ved sjukmelding. Folk kan for eksempel bli sjukmeldt for konflikter på jobben. Jeg har ennå ikke sett ett eksempel på at sjukmelding har løst jobbkonflikter.

Du får holde en skoletime for det norske folk. Hva skal den handle om? Om sjukefravær og helse, at vi overvurderer sammenhengen. Sjuk er ikke det samme som sjukmeldt. Og så ville jeg snakket om de nye sjuk- dommene, som ME, fibromyalgi og nakkesleng. Hvem ville du gitt straffelekse? Jeg tror kunnskap kan sive inn i folk på ulikt vis. Men ikke med straffelekse. Å vifte med peikefin- geren synes jeg er ufint. Det måtte vært fantastisk å få ha Jonas Gahr Støre som samfunnsfagslærer i førsteklasse på videregå- ende skole. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? «Bad pharma» av Ben Goldacre. Det er ei bok der han legger den globale farmasøytiske industrien under det kritiske mikroskopet. Han var da vel ikke særlig forbilledlig når det gjaldt å ta vare på helsa? Nei, på ingen måte. Det finnes vel snaut et bilde av ham uten sigar. Og det sies at han drakk ei flaske sprit hver dag. Men han levde også under et veldig press. Som britisk statsminister under andre ver- denskrig var han i en ekstremt vanskelig situasjon. Men han var en handlingens mann og sikret seg et svært solid ettermæle. Og kan jeg få sende en hilsen? Jeg vil svært gjerne høre fra dem som er uenige med meg, og twitter-adressa mi er @A_Mykletun. Hvilken kjent person ville du helst hatt som lærer? Hvem er din favorittpolitiker? Da må jeg svare Winston Churchill!

Arnstein Mykletun (41) Hvem Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, professor, klinisk psykolog og dr. psychol. Aftenposten 3. oktober at kvinner har over 70 prosent høyere sjuke- fravær enn menn, og at denne forskjellen har vokst lenge. Aktuell Skreiv i en kronikk i

Xxxxx

TEKST NAVNETTERNAVN | xx@utdanningsnytt.no

Xxxxxxx xxxxxx xxxx xxxxxx xxxx

Xxxxxxxxx Xxxxxxx Xxxxx

«Jeg har ennå ikke sett ett eksempel på at sjukmelding har løst jobbkonflikter.»

Hovedsaken

Få vil underv Lærerutdanningene fylles ikke opp. I Bodø står 7 av 10 studieplasser tomme ved 1.-7.-utdanninga.

12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Her i auditoriet ved Uni- versitetet i Nordland lærer (f.v.) Kristine Lund Klippen- våg, Anja Almås Tangeraas og Liselotte Karlstad å bli lærere. Men det er plass til langt flere på utdanninga for 1.–7. trinn.

se de yngste

13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken LEDIGE STUDIEPLASSER

Grunnskolelærerstudentene vil undervise de eldre barna framfor de yngste. Én av seks studieplasser ved lærerutdanningene for 1.–7. trinn står tomme. I nord er over halvparten av studieplassene ledige.

TEKST OG FOTO TorkjellTrædal

Halvparten av plassene står tomme

Blant de blålilla seteradene i et nesten tomt auditorium ved Universitetet i Nordland sitter Kristine Lund Klippenvåg, Anja Almås Tangeraas og Liselotte Karlstad. Liselotte er student ved grunnskolelærerutdanninga for 1.–7. trinn, mens Anja og Kris- tine skal bli lærere på 5.–10. trinn. Dagens forelesninger er over, og nå diskuterer de tre hvordan de kunne fått flere studenter til å ta lærerutdanninga i Bodø. De tuller med at det omtrent er like ensomt i auditoriet under forelesningene til Liselotte som nå når de sitter her helt alene. De ler litt. Men litt alvor ligger det bak spøken også. – Det er synd det er blitt sånn. Her i nord er det skoler med én lærer og én klasse. Da er det nok kanskje behov for lærere med bredde framfor dybde, sier Liselotte. Tall Utdanning har hentet inn, viser nemlig at flertallet av grunnskolelærerstudentene i Norge velger 5.–10. trinn, med spesialisering i enkelte fag, framfor faglig bredde og undervis- ning av de minste barna i skolen. – Jeg tror kanskje ikke folk har satt seg ordentlig inn i valget før de velger mellom 1.–7. og 5.–10. trinn, sier Kristine. – Nye studenter velger nok større faglig dybde og valgfrihet. Man kan velge bort fag på utdanninga for 5.–10. trinn. Det kan man ikke ved 1.–7. trinn, fortsetter Liselotte. Også Anja er enig i at det kan være en av årsakene. – Det kan også ha med status å gjøre. Jobben som lærer på 1.–7. trinn blir sett på som et omsorgsyrke, selv om det ikke er riktig. Det er ingen tvil om at barna på barnetrinnet trenger gode lærere, sier hun. Mange studieplasser står ledige Utdanning har kartlagt hvor mange som studerer på sitt første studieår ved grunnskolelærerutdanningene (GLU) i Norge. Sam- menligner man antallet studenter med planlagte studieplasser, viser tallene følgende: • Rundt én av seks studieplasser ved lærerutdanningene for 1.–7. trinn står ledige. I overkant av 1200 studenter studerer i dag ved de rundt 1500 studieplassene som utdanner lærere til de minste skolebarna. • Mens store byer somOslo, Bergen, Kristiansand og Trondheim fyller opp studieplassene for begge grunnskolelærerutdannin-

gene, har enkelte høgskoler og universiteter svært få studenter på 1.-7.-utdanningene. Rekrutteringsproblemene er størst i Nord-Norge, der over halvparten av studieplassene står ledige. • De fleste studiestedene har nok studenter til 5.–10. trinn. Mange steder er det også flere studenter enn planlagte studie- plasser ved denne utdanningen, og det gjør at det på landsbasis er fullt hus med lærere på utdanningene for mellom- og ung- domstrinnet. Tallene ble hentet inn fra de ulike høgskolene og universite- tene i midten av september og gjelder i hovedsak de ordinære campusutdanningene. Mister viktig kompetanse Forskjellen mellom de to studieløpene oppstår til tross for at det er minst like mange primærsøkere til 1.–7. trinn som til 5.–10. trinn på landsbasis. Med andre ord takker mange stu- denter nei til studieplassene de blir tilbudt ved utdanningene for 1.–7. trinn. Elaine Munthe er leder for Følgegruppen for lærerutdan- ningsreformen, som har som oppgave å følge utviklingen (av GLU) etter at den gamle allmennlærerutdanningen ble delt i to ulike grunnskoleutdanninger i 2010. Hun er også dekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Stavanger, som bare har fylt opp litt over halvparten av studieplassene ved 1.-7.-utdanningen. Munthe sier følgegruppen har påpekt problemet med at færre velger 1.–7. trinn etter oppdelingen av grunnskolelærerutdanningene. – Skjevfordelingen er en alvorlig utfordring. Det er viktig at det tas grep for å rette opp i den. Dette gjelder både skjevforde- ling innen hver utdanning, men også fordeling av kvinner og menn på utdanningene. Munthe mener skolen går glipp av avgjørende kompetanse. – Studenter som velger 5.–10. trinn, vil ikke være kvalifi- serte til å undervise på 1.–4. trinn. Denne spesialkompetansen er særdeles viktig for elevene og skolene. I likhet med studentene i Bodø tror Munthe at en av årsakene til at flere ønsker seg til 5.–10. trinn, kan være at de får mer valgfrihet under studieløpet. Hun tror også at studenter tror 1.–7. trinn er et mindre fleksibelt valg. Munthe påpeker imidlertid

«Skjev- fordelingen er en alvorlig utfordring.» Elaine Munthe leder for Følgegruppen for lærerutdannings- reformen

14 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014

«Det kan virke som om dybde- perspektivet vinner over bredden» Gisle Johnsen visedekan ved Profesjonshøgskolen, Universitetet i Nordland

De tre lærerstudentene Kristine Lund Klippenvåg, Liselotte Karlstad og Anja Almås Tangeraas trives på studiet i Bodø. – Men vi ønsker oss flere medstudenter, sier de.

at utdanningen kvalifiserer bredt i ettertid, med faglig bredde og muligheter for undervisning på ungdomstrinn, dersomman har nok studiepoeng i fagene. – En tredje mulig forklaring er at studentene ikke forstår at det er faglig spennende å arbeide med opplæring av de yngste. Men begynneropp- læring er arbeid som krever stor innsikt i fag og elever samt kreativitet og nærhet. Det er en utfor- drende og faglig jobb som har behov for virkelig dyktige lærere, mener Munthe. Færrest i Nord-Norge Opp to trapper fra studentene i auditoriet i Bodø, rundt et hjørne og inn en korridor sitter Gisle Johnsen. Han er visedekan ved Profesjonshøg- skolen, som er den delen av Universitetet i Nord- land der lærerutdanningene inngår. Universitetet i Nordland er det studiestedet i landet der færrest

av studieplassene ved grunnskolelærerutdanninga for 1.–7. trinn er fylt opp. 22 studenter studerer i dag på første studieår. Ved studiestart hadde de plass til 50 til. – Vi ønsker å leve opp til kravene, men det er ikke alltid vi får det til. Det er sentrale føringer på hvor mange studieplasser man skal ha, og jeg kan forstå at man fra departementets side ser et stort behov og må sette et høyt tall. Men her og i mindre strøk er det vanskelig å fylle plassene, forklarer Johnsen. Også andre studiesteder i nord sliter med rekrutteringen. Ved Norges arktiske universitet i Tromsø var det 35 studenter på 84 studieplasser i september. I Alta var det 23 studenter på 35 stu- dieplasser, og i Nesna 15 på 20. Totalt gir det 95 studenter på 206 plasser nord for Trøndelag. Det vil si at under halvparten av studieplassene er fylt opp ved lærerutdanninga for 1.–7. trinn i de fire nordligste fylkene. – Det kan virke som om dybdeperspektivet vin- ner over bredden. Av og til lurer rektorer på om de bør ansette en lærer med utdanning i 1.–7. eller 5.–10. trinn. Det hender de tenker at 5.-10.-lærere har mer dybde og kan fungere fint på barnetrinnet, fordi det liksom skal mindre til, forteller Johnsen. Johnsen sier de i Bodø er positive til delingen av allmennlærerutdanningen i 2010, fordi det er van- skelig å utdanne lærere som skal være like gode til eldre og de yngste samtidig. Også Tore Nesheim mener nivådelingen av GLU er bra – i prinsippet. Han er instituttleder

Benyttete studieplasser i GLU 1.–7.

Studiested

Antall studie- plasser

Antall studenter per september

22 (31 %) 22 (41 %) 35 (42 %) 22 (55 %) 45 (56 %) 34 (57 %)

Universitetet i Nordland Høgskolen Stord/Haugesund

72 54 84 40 80 60

Norges arktiske universitet – Tromsø

NLA Høgskolen

Universitetet i Stavanger

>

Høgskolen i Buskerud og Vestfold – Vestfold

*Kilde: Samordna opptak/Studiestedene

15 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014

Hovedsaken LEDIGE STUDIEPLASSER

Ved universitetet i Nordland fylles under én av tre studieplasser opp ved grunnskolelærerut- danninga for 1.–7. trinn.

for lærerutdanning og pedagogikk ved Norges arktiske universitet i Alta. Samtidig forteller han at delingen av studiet har hatt uheldig effekt på søkertallene i Finnmark. – Den første tendensen vi så, var større søking til 5.–10. enn til 1.–7. Tidligere tok vi opp studenter til allmennlærerutdanninga hvert år, mens vi nå er nødt til å ha alternerende opptak, opptak hvert annet år, mellom 1.–7. og 5.–10. trinn. Det gjør at vi mister potensielle studenter hvert år, og det er et problem når Finnmark-skolen er desperat etter lærere, konstaterer Nesheim. Ønsker seg ny organisering Også i Nesna forteller dekan Hanne Davidsen Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen har som ambisjon at det ikke skal være noen ufag- lærte lærere i Norge innen 2020. På tross av mange ufaglærte lærere og manglende søking til skolene har Helga Pedersen og Arbei- derpartiet en ambisjon om at det ikke skal være noen ufaglærte i norsk skole innen 2020. Det er seks år til – litt lenger enn framtidens femårige lærerstudium. – Det er ikke lenge til 2020. Hvordan kan det være mulig med bare faglærte lærere innen så kort tid? – En måte er å gi ufaglærte lærere bedre mulig- heter til å ta praktisk-pedagogisk utdanning sam- tidig som de jobber i skolen. Flere høgskoler har gode tilbud via nettstudier som kan utvikles og skreddersys til de som mangler pedagogikk, sier Pedersen. Hun vil spesielt løfte kompetansen til de ufaglærte som har jobbet i skolen i minst tre år. Pedersen ønsker at flere fagpersoner skal velge læreryrket.

om færre søkere til 1.–7. trinn enn til 5.–10. trinn etter delingen av allmennlærerutdanninga. De har derfor, i likhet med Alta og Bodø, lagt opp til mer fleksible studier. – Siden 2011 har vi lagt om utdanninga til å være mer geografisk basert. Det var stort behov for lærere til barnetrinnet, men få søkere. Vi samarbeider derfor med kommuner og har flere utdanninger som baserer seg på lokale samlinger, nettundervisning og regionale grupper. Gisle Johnsen ved Universitetet i Nordland sier en mulig løsning for å rekruttere flere lærerstu- denter er mer samarbeid på tvers av utdannings- institusjonene. – GLU-modellen er mer sentraliserende enn det – Vi kan ha en mer fleksibel PPU-utdanning og innføre prosjekter som knytter ingeniører, mate- matikere, forskere og andre med høy kompetanse til skolen. Hvis de kan undervise i skolen, vil de kunne bidra til å styrke skolens fagmiljø. – Spesielt studiestedene i nord sliter med å fylle stu- dieplassene ved 1.–7. trinn. Hvordan kan man utligne forskjellene? – Man kan ha økonomiske insentiver og igjen jobbe systematisk og målretta med å rekruttere voksne som har en annen type grunnutdanning. Kan de tenke seg å jobbe i skolen, bør det legges økonomisk og praktisk til rette slik at de kan ta lærerutdanning som tilleggsutdanning. Pedersen mener Kunnskapsdepartementet bør finne ut av hvorfor studentene velger som de gjør. – Kan det være aktuelt å organisere GLU annerledes, for eksempel ved å ha et felles første studieår? – Jeg synes vi bør være åpne for å organisere annerledes og at deling kanskje bør kunne skje senere. Særlig fordi vi vet lite om hvorfor studen- tene velger som de gjør.

– Ingen skal være ufaglærte

FOTO ARBEIDERPARTIET Helga Pedersen

16 | UTDANNING nr. 17/17. oktober 2014