Utdanning nr 18 - 2014

Disse guttene , i alderen 10-16 år, går gjennom et flere uker langt ritual sommarkerer overgangen fra barn til voksen. Over 9000 barn i denne aldersgruppen er rekruttert som barnesoldater siden urolighetene i landet startet før jul i fjor.

– Mitt budskap til mine landsmenn er at vi må sende de unge på skole, ikke i krigen. Deres våpen er blyanter og bøker. Kampen mot analfabetismen er den viktigste kampen nå. - Skole er også nødhjelp Redd Barnas generalsekretær kunne ikke vært mer enig. Tove Wang leder Redd Barnas internasjonale satsting på utdanning og er i Sør-Sudan for å se nærmere på forholdene. – Når en konflikt varer i år etter år, kanman ikke si at manmå vente til det blir ro og fredmed å satse på utdanning. Det må man gjøre også under kon- fliktperioder, ellers mister vi hele generasjoner av grunnskolebarn, sier Wang. Tove Wang har møtt barn som har flyktet fra de verste grusomheter. De har sett venner og familie rundt seg bli slaktet ned, de har sett hjemmene sine brenne, og de har vært på flukt i dagevis uten mat og rent vann. – Det er alltid sånn at barn er mest utsatt. Men selv om både ernæringssituasjonen og helsesitua- sjonen er kritisk, må man tenke litt lenger og sørge for at barn også får utdanning. Skoletilbud er livs- viktig nødhjelp, insisterer lederen for Redd Barna. I flyktningleiren i Awerial har Redd Barna opp- rettet barnevennlige områder med provisoriske skoler, der barna på flukt kan føle seg trygge og både leke og lære. – Når du snakker med barn selv, er det ganske inspirerende, for de vet hva de vil. De vil gå på skolen. Skolen gir håp for fremtiden, samtidig som barna får tankene og fokus bort fra alt det vonde de har opplevd. – Klassekamerater kriger ikke mot hverandre Blant jordhytter og mange tusen hvite plasttelt med

FN-logoer er det en åpen plass med et lite gult mur- hus. På et kontor med slitte vegger henger det et stort kart over Sør-Sudan, et lite, innrammet bilde av frigjøringshelten John Garang og ett av presi- dent Salva Kiir. Bak et tungt, brunt skrivebord sitter Awerials distriktsleder Deng Tong. –Det eneste somkan få slutt på denne konflikten mellomulike stammer, er utdanning, sier Deng Tong med gnistrende øyne. Tong understreker at utdanning ikke bare er nøk- kelen til fremtiden. Utdanning er også nøkkelen til fred, mener han. – Klassekamerater kriger ikke mot hverandre. Utdanning gir de unge håp, mens lediggang gjør barna apatiske, sårbare og lette å utnytte. Når de unge ikke har noe å ta seg til, blir de lettere fanget opp av væpnede grupper. Fra å styre en liten fredelig landsby med noen få tusen innbyggere, har Deng Tong nå ansvaret for over hundre tusen mennesker i en presset og vanskelig livssituasjon. Det tar distriktslederenmed fatning, og han understreker at alle flyktningene er velkomne. Han klarer til ogmed å snu situasjonen til noe posi- tivt. – Jeg trormennesker somhar vært gjennommye, blir sterkere. Her er flyktningene trygge, og jeg tror de kan bidra med mye positivt. Jeg er optimistisk når det gjelder fremtiden. Med alle flyktningene har også nødhjelpen og bistandsarbeidere strømmet til området. Somen del av nødhjelpen er det satt opp nye pro- visoriske skoler, og det har kommet flere kvalifiserte lærere til området enn før. Dette kommer også de lokale barna til gode. – Vi håper selvfølgelig at det skal bli fred i landet og at behovet for nødhjelp skal avta. Men det vil være synd omogså støtten til utdanning forsvinner. Vi trenger virkelig å fortsette vår satsing på utdan-

ning i området, understreker den lokale lederen. Redd Barnas Tove Wang har også møtt utdan- ningsministeren i Sør-Sudan, JohnGai Yoah, og hun kan rapportere om at myndighetene fortsatt setter utdanning høyt på agendaen. – Det var et oppløftende møte som ga signal om at utdanningsmyndighetene er på rett spor, ihvertfall når det gjelder tanker og ord. Jeg notertemeg utdan- ningsministerens motto: «Education is nation!» Utdanning er tilbake i klasserommet med Daniel Garang og flyktningbarna. Rommet har ingen sto- ler eller pulter. Taket er av bølgeblikk, og gulvet er gråbrun sand og jord. Men elevene er entusiastiske. På oppfordring fra læreren synger de alfabetet på engelsk av full hals. –.... U-V-W-X-Y-Z!!!! – Very excellent, roser læreren. På spørsmål omderes mål og drømmer for frem- tiden, er elevene litt mer avventende og forsiktige. – Jeg ønsker bare å overleve, sier en av dem. – Jeg ønsker å få meg en jobb, så familien min kan få mat, sier en annen. – Jeg drømmer om å bli lege, så jeg kan hjelpe andre, sier en tredje. Til sist, en tolv år gammel jente ser ned i bakken mens hun stille formidler sitt mål. – Jeg vil studere og få meg en god utdanning, så jeg kan bli president og gi folket mitt det de trenger. Vil bli president – A-B-C-D-E-F-G...

25 | UTDANNING nr. 18/31. oktober 2014