Utdanning nr. 18 - 2016

Hovedsaken VOKSENOPPLÆRING

«Vi skal gi alle de nødvendige verktøyene for å integrere seg. Samtidig må vi forvente en betydelig egeninnsats.» Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister (Frp)

TEKST MarianneRuud | mr@utdanningsnytt.no FOTO ErikM.Sundt

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å bevilge 484,9 millioner kroner til styrking av integre- ringstiltak i 2017. Tiltakene er basert på forslagene i stortingsmelding 16 «Fra utenforskap til ny sjanse – samordnet innsats for voksnes læring», som ble presentert i februar i år. Etablering av fem integreringsmottak er et av de viktigste tiltakene i stortingsmeldingen. Regje- ringen foreslår å sette av 19,9 millioner kroner til integreringsmottakene i 2017. Mottakene skal ligge i Steinkjer, Larvik, Bodø, Kristiansand og Oslo. – Hvert integreringsmottak skal utvikle en egen modell for organisering, drift og måter å jobbe og samarbeide på. Innenfor de ulike modellene skal det tas i bruk insentiver og sanksjoner som kan motivere beboere til innsats og til å oppnå resul- tater. Beboere som ikke følger opp, vil bli flyttet til et ordinært mottak, sier Sylvi Listhaug. Hun ser også for seg at det å for eksempel bestå språkprøver, kan belønnes med en pengebonus. – Hvordan skal man klare å integrere alle, ikke bare dem som får plass på integreringsmottakene? – Tiltakene i integreringsmeldingen skal bidra til raskere og bedre integrering av alle flyktninger. Integreringsmottak skal sørge for raskere inte- grering av nyankomne med høy motivasjon og sannsynlighet for å få opphold. Det viktigste for regjeringen er at flyktningene lærer norsk, kom- mer i arbeid, forstår og aksepterer de norske ver- diene og blir aktive deltagere i et lokalsamfunn. Blant annet vil arbeidspraksis være en fast del av introduksjonsprogrammet som alle flyktninger må gjennom. Det gir mulighet til å lære språket gjennom arbeid, få arbeidserfaring og lære norsk arbeidsliv å kjenne, sier hun. Listhaug varsler dessuten flere nye krav til inn- vandrerne.

– Blant annet skal kvinner i fødselspermisjon også delta delvis i introduksjonsprogrammet. I tillegg foreslår vi å bruke 50 timer til kultur- og samfunnskunnskap for at den enkelte ikke bare skal ha en språklig forståelse av det nye samfun- net, men i tillegg bli kjent med grunnleggende normer og verdier. Opplæringen skal gis på et språk den enkelte forstår. Verdier som likestilling, ytringsfrihet og barns rettigheter vil stå sentralt, sier Listhaug til Utdanning. – Hvordan kan man sikre at etableringen av integre- ringsmottakene ikke truer lik rett til utdanning, eller fører til at vi får et A- og B-lag? – Vi skal gi alle de nødvendige verktøyene for å integrere seg. Samtidig må vi forvente en betyde- lig egeninnsats. Integrering er ingen «kvikkfiks». Integreringsmottak er en av mange gode løsninger for å få flere godt integrert. Det å gi personer med høy sannsynlighet for opphold denne muligheten raskt, er ikke å skape A- eller B-lag, men å mål- rette integreringen, sier statsråden. – Vox har fått ansvar for å utvikle et system for nett- basert selvregistrering av kompetanse blant flyktninger og asylsøkere raskt etter ankomst. Hvordan skal opplys- ningene kvalitetssikres? – Vi tester nå en løsning hvor flyktningene selv skal registrere sin kompetanse. Dette skjer elek- tronisk, så tidlig som mulig mens de sitter i mot- tak. Slik kartlegges nyankomnes formelle eller uformelle utdanning, eller arbeidserfaring. Denne registreringen skal følges av karrièreveiledning, og informasjonen skal også følge personen gjennom systemet og vil gi viktig informasjon til bosettings- kommunen. Opplysningene vil ligge til grunn for råd om arbeids- og utdanningsvalg, inkludert når en person skal søke om godkjenning av utdanning eller yrke. Godkjenning av medbrakt kompetanse

12 | UTDANNING nr. 18/28. oktober 2016