Utdanning nr. 18 - 2016

Heldagsskolen versus SFO

Klassekampen skriver 26. september at partiet kommer med en ny versjon av skolereformen. SV mener dette skal bli den nye velferdsreformen, og i det politiske ordskiftet frammot stortingsvalget i 2017 regner jeg med dette kommer til å bli et hett tema. Men jeg er usikker på om politikerne vil lytte til dem som jobber i feltet. Kvalitetsmeldingen for skolefritidsordningen (SFO) i Trondheim definerer at vi skal utvikle en felles forståelse av kvalitet i skolefritidsordningen. SFO skal være en trygg og god plass å være for alle barn og er et frivillig tilbud, ikke en del av grunn- skoleopplæringen. Den skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter. Når barnet kommer til SFO, møter det en annen viktig pedagogikk enn i skolehverdagen, nemlig skolefritidspedagogik- ken. Den er preget av barnekultur, egenstyrt lek, kulturaktiviteter, fysisk aktivitet, sosial læring og medbestemmelse, relasjoner og venner. På oppdrag fra SV er det nedsatt en ekspert- gruppe som har sett på hvordan heldagsskolere- formen bør se ut i praksis. Her er det mange gode punkter. Blant annet foreslår de en nasjonal norm for lærertetthet. Dette skal SV ha ros for. Men jeg savner ivaretakelsen av fritidspedagogikken. Slik jeg leser de nye forslagene, er det snakk om nye voksenstyrte aktiviteter og en lengre skoledag. Jeg mener politikere i Norge ikke tar inn over seg hvor viktig den frie leken er for utvikling av hele mennesker. Dette må defineres og settes ord på. Også av SV. Dersomman skal gå i gang med en heldagssko- lereform, må man ha med seg hele det brede sam- funnsoppdraget. Det må tenkes på hvordan den frie leken ivaretas, hvordan de voksne får mulig- heten til å etterutdanne seg og få kunnskap om relasjonskompetanse, lek, og klasseledelse. Det må inn flere yrkesgrupper i skolen og man må få mye større oppmerksomhet rettet mot det tverrfaglige arbeidet rundt barnet. Dette er for øvrig noe som burde vært en selvfølge i arbeidet med barn på skolen. Læreren kan ikke, og skal ikke, løse alle utfordringer alene. Ved å skape sterke team med ulike yrkesgrupper vil vi kunne ivareta barna på en bedre måte enn vi gjør i dag. Flere blikk, med ulikt perspektiv, på det som skjer i klasserommet og skolegården, er nødvendig «Vi ønsker å gjøre ettermiddagen enklere for familier med skolebarn, gi barna en mer variert skolehverdag, og vi vil hjelpe lærerne til å gi elev-

ene best mulig undervisning», sa SV-leder Audun Lysbakken i et intervju med Dagens Næringsliv i 2014. Hva med ivaretakelsen av hele barnet? Elevene skal lære mer. Hvilket læringssyn legger Lysbakken til grunn her? Er ikke frilek i trygge rammer, slik SFO fungerer i dag, god læring? Tenker man en lengre skoledag, eller i hvert fall mer voksenstyrte aktiviteter? Ønsker man flere skoletimer for de minste? Hvordan skal reformen finansieres? Jeg mener det er en reell fare for at en allerede presset sek- tor må smøre ressursene enda tynnere utover enn vi gjør i dag. Vi kjenner så altfor godt historien om seksåringene som kom inn i skolen. Om noen er stemoderlig behandlet i den norske skolen, er det nettopp denne gruppen. Det lå også til grunn en bemanningsnorm som skulle sikre intensjonene i seksårsreformen, men det tok ikke lang tid før disse intensjonene ble skjøvet til side. Lysbakken sa i landsmøtetalen sin i 2015: «SFO er et stebarn i den norske velferdsstaten». SV- lederen mener SFO er en ordning som bare eksis- terer i mangel av noe bedre, og at kvaliteten i SFO varierer og at ordningen ofte er fryktelig kostbar. Videre sier han: «Vi kan ikke fortsette med å la barna våre være så lenge på skolen uten å disku- tere hva vi vil bruke tiden til. Heldagsskolen blir den neste store velferdsreformen i Norge» Vi ønsker ikke en ny halvfinansiert reform inn i skolen nå. Før politikerne iverksetter nye satsinger for norsk skole, må de sørge for at dagens ambi- sjoner blir realisert. I dag har vi en forskjellsskole. Forskjellene i hva som brukes på skole fra kom- mune til kommune, er store. Dette gapet i ressurs- bruk har direkte konsekvenser for kvaliteten på elevenes utdanning. I dagens SFO i Trondheim blir barna gitt mulig- heten til å bruke sin egen kreativitet, bygge sosi- ale relasjoner gjennom lek som ikke er initiert av voksne. SFO skal ivareta barnas behov for frilek, organiserte aktiviteter, vennskap og utvikling av sosial kompetanse, selvstendighetstrening og omsorg i nært samarbeid med skole, familie og nærmiljø. Det er viktig at ikke hele skoledagen blir på de voksnes premisser. Læring er så mye mer enn det voksne kan presse inn på en time- plan. Barna blir institusjonalisert nærmest fra de blir født. Bør ikke barn også ha fritid og få utvikle seg i frihet?

Anne Jorun Frøseth baseansvarlig ved Dalgård SFO og styremedlem i Utdanningsforbundet Trondheim FOTO PRIVAT

Debatten omheldagsskolen har vært høyt oppe på dagsordenen i SV den siste tiden, men reformen har møtt motstand.

«Politikere i Norge tar ikke inn over seg hvor viktig den frie leken er for utvikling av hele mennesker.»

39 | UTDANNING nr. 18/28. oktober 2016