Utdanning nr. 18 - 2016

Innspill

– Vi stjal deres land!

Stammene tilsidesatt Lederne for indianerstammene innen hovedstam- men Sioux hadde godtatt Kongressens vedtak i 1887, Dawes Act, om at hvite skulle få kjøpe land i reservater som ikke var tildelt indianerne, det vil si ikke eiet av indianerne eller reservert for spe- sielle formål i stammen. Loven hadde betydelige følger for indianerne. Blant annet den at jorda ikke lenger tilhørte indianerstammene som tidligere, men nå den enkelte. Karen Hansen skriver at denne loven markerte et skifte i amerikansk politikk; fra erobring til assimilering av indianerne. At andelen hvite som kjøpte var så stor, hadde flere årsaker. Skandinavene kom best ut fordi de var vant til å dyrke jord. Det var derfor de emi- grerte, de ville bli bønder. Berthe Haugen fikk skjøte på gården i 1912. Da hadde hun bodd på eiendommen i sju år og vist at hun hadde dyrket jorda og forbedret eiendommen. 600 trær hadde hun plantet. Hun hadde lyktes. Indianerkulturen skulle bort Når indianere og norske og andre hvite skulle bo side om side, var det for å oppfylle et annet mål for De forente stater: Indianerne skulle assimile- res, kulturen deres skulle forsvinne i «den store smeltedigelen». Dette lignet norsk politikk overfor samene og taterne noen tiår senere. Forbudt i skolen Ønsket om assimilering betydde at indianerne ikke skulle snakke sitt eget språk i skolen. Gjorde de det, fikk de munnen vasket med såpe. Heller ikke de norske elevene skulle få bruke norsk språk på skolen, bare engelsk. Noen norske foreldre ivret for at barna deres skulle lære engelsk godt siden de nå bodde i USA. Andre tviholdt på norsk språk og kultur, noe svært mange lærte i menighetenes søndagsskole og på sommerskoler. Skulle skilles En del elever i Spirit Lake Reservation fikk gå på dagskoler i reservatet, andre på internatskoler der. Noen ble imidlertid sendt til internatskoler så langt unna som i Virginia og Kansas, der det var oppret- tet internatskoler for frigitte, svarte amerikanere, barn av tidligere slaver. At de til sterke protester fra foreldrene ble sendt så langt bort, var et ledd i å skille dem fra foreldrenes kultur og oppdragelse. De skulle assimileres, bli ett med den felles ame- rikanske kulturen.

myndighetenes side og ikke minst på at india- nerne ble presset ut av sine områder av de hvite. Skrev lite om det i brev De norske innvandrerne skrev lite om indianerne i brevene hjem, selv om de også hadde positive opplevelser å berette om. Orm Øverland, i mange år professor i amerikansk litteratur ved Univer- sitetet i Bergen, har lest gjennom en rekke brev, utgitt i seks bind «Fra Amerika til Norge». Han har oppdaget at svært lite i brevene handler om forholdet til indianerne. Det gis ikke noe enkelt svar på det, ifølge Øverland. Det betyr at det heller ikke ble kjent at mange norske utvandrere bodde side om side med india- nerne i deres reservater. Temaet er ikke behandlet i de sentrale historiebøkene om nordmenn i USA. Helene gift med hadelending Berthe Haugen var født i 1854 i Lunder sogn i Norder- hov. Hun giftet seg 15. oktober 1876med enkemann Elling Jensen fra Nes i Hallingdal, født 3. september 1835. De fikk fem barn. Elling døde i 1890 av tuber- kulose. Som enke bodde Berthe på Øvre Haugen. Hun står i folketellingen av 1900 oppført som«gård- brukerske»med «støtte fra Fattigkassen». Kanskje fikk hun i tillegg til støtten fra fattig- kassa litt hjelp av en nabo? I alle fall ble han far til hennes sjette barn, Helene, som er Karen Hansens bestemor. Berthes situasjon var svært vanskelig. Den eld- ste dattera måtte tidlig ut og jobbe. Hun tenkte mer og mer på å komme bort. Til Amerika. Bare hun kunne få skrapt sammen nok penger til billetter. I 1902 utvandret Berthe sammen med to av barna, det ene var tiårige Helene, bestemor til Karen Hansen, og et barnebarn. Mye jord til skandinavene Berthe Haugen ankom Amerika 15 år etter at det i 1887 var vedtatt at land i indianerreservatene, som indianerne selv ikke hadde fått tildelt, kunne selges til hvite. Også enslige kvinner kunne kjøpe. Berthe slo til og inngikk avtale om en 640 dekar (160 acres) stor eiendom i indianerlandet, i dag beliggende i staten Nord-Dakota. Professor Karen V. Hansen har studert eien- domsoversikter fra 1910 og fant at indianerne eide nærmere 400.000 dekar. Skandinavene hadde nesten 200.000 dekar, en meget stor andel. Andelen av nordmenn som eide en bondegård i indianernes land, økte for hvert år.

Torbjørn Greipsland forfatter og redaktør

cand.mag. med nordisk, historie og statsvitenskap FOTO PRIVAT

Berthe Haugen bosatte seg i indianerreservatet Spirit Lake. «Vi stjal deres land», sa dattera

Helene. Ukjente forhold kommer nå fram i dagen.

Barnebarn til Helene, professor Karen V. Han- sen, har brukt et tiår på å forske og skrive bok om reservatet i Nord-Dakota, der indianere og nord- menn bodde side om side. Boka heter «Encounter on the Great Plains» (Møte på de store slettene). Den handler om det første store forskningspro- sjektet om nordmennenes bosetting der fra 1880 og utover, i det som til da hadde vært indianernes rike i Nord-Amerika. Hansen er professor ved Brandeis University i Boston, USA. Flere av de norske innvandrerne i Midtvesten hadde en del med indianere å gjøre, selv om de ikke bodde i reservat. Blant annet byttet de varer. Noen grusomme historier vandret imidlertid fra den ene bosettingen til den andre og skremte de norske innvandrerne. Indianerne reagerte på dårlig behandling fra

Den norskættede professoren Karen V. Hansen har skrevet en meget interessant og opplysende bok om norske immigranter bosatt i indianerreser- vatet Spirit Lake. FOTO PRIVAT

40 | UTDANNING nr. 18/28. oktober 2016