Utdanning nr. 18 - 2016

Rett på sak

Karakterer

Eksamens- tyranniet

Utfordringar når det gjeld pensjonen Pensjon

At Torbjørn Røe Isaksen er for karakterer og gode slike, har man forstått. Kunnskapsdepartementet har varslet at karakter på nasjonal deleksamen i matematikk skal telle på vitnemålet for lærer- studenter på grunnskolelærerutdanningen. Dette vekker motstand hos Utdanningsforbundet og Pedagogstudentene. Deleksamener vil ta tid fra bredere læring og ikke gi bedre matematikklærere, kanskje tvert imot. Man snakker hele tida ommer ansvar til lærerutdanninga, men så overstyrer man med deleksamener som vurderer smale tema innen matematikkdidaktikken og er frakoblet helhets- tenking. Gode matematikklærere trenger bred og grundig oversikt i faget og ikke minst modningstid. Fragmentariske kunnskaper er greit å ha når man deltar i quiz, men bred kunnskap må til hvis man skal fungere brukbart bak kateteret. Røe Isaksen demonstrerer klinkende klart med deleksamener i matematikk den store forskjell mellom finsk og norsk skolepolitikk. I Norge snak- ker man om å gi mer ansvar til lærerutdanninga, men gjør det motsatte, detaljstyrer i stor grad. I Finland gir man ansvar til lærerne og lærerut- danninga. Politikerne legger de vide rammene for skolen, blant annet ved å bevilge penger, detaljene lar finske politikere lærerne ta seg av. Dette gir en skole i Finland der elevene presterer i Europa- toppen. Hvorfor har ikke norske skolepolitikere den tro på norske lærere at de kan detaljstyre sin egen hverdag og framtid? Siden Gudmund Hernes har sentrale skolepoliti- kere stadig kommet med nye revisjoner for skolen. Disse velmente revisjoner bruker lærerne tid og krefter for å innarbeide i sin hverdag gjennom kurs og møter. Kunne man i Norge slik som i Finland, hatt en forutsigbar utvikling i skolen, ledet av lærerne selv, ville kanskje nivået steget til samme høyde som i Finland. Uten tvil ville mye energi og ressurser i skolen kommet elevene bedre til nytte enn hva som er tilfelle når hver kunnskapsminister skal revidere skolehverdagen i kongeriket. Disse revisjoner koster mer enn de smaker og gjør ikke norsk skole en millimeter bedre. Forutsigbarhet og et lærerkollegium som blir vist tillit fra sentrale politikere, er hva som kan heve nivået i norsk skole noen hakk, siden nivået allerede er høyt.

Rolv Sæter medlem i sentralt pensjonistråd Utdanningsforbundet FOTO KARIOLIVVEDVIK

Det er to store utfordringar for offentleg tenestepensjon. Dei som alt er pensjonistar, er med rette bekymra for underreguleringa av pensjo- nane. Begge dei to siste åra har vi tapt kjø- pekraft. Men ei større utfordring er framtidas offentlege tenestepensjon. Om vi ikkje får løyst floken for dei som er fødde etter 1963, vil mange med dagens pensjonsreglar etter pensjonsreforma risikere å miste tenestepen- sjonstillegget, og i framtida berre stå att med alderspensjonen i Folketrygda. Utdanningsforbundet er gjennom Unio med i dei årlege trygdedrøftingane om laupande pensjonar. Her deltek også dei andre tre hovudorganisasjonane og fleire pensjonist- forbund. Køyrereglane for desse årlege pen- sjonsoppgjera i mai er politisk bestemt av regjeringa og Stortinget. Det er talgrunnlaget for pensjons- og lønsvekst vi kan påverke. Resten er rein formelrekning og matematikk. Og i formelen har styresmaktene bestemt at det skal vere ei årleg underregulering på 0,75 prosent i forhold til berekna lønsauke. I etterkant av trygdedrøftingane ser vi alle pensjonistforbunda konkurrere om kven som var tydelegast i argumentasjonen og mest fast i klypa i forhold til motpart staten. Utan at dette endrar resultatet. Staten har full sty- ringsrett. Kva kan vi som fagorganiserte gjere

med dette? Det trengst ei samla mobilisering mot politiske parti og Stortinget, og organi- sasjonane må stå saman. Det overordna for stortingsfleirtalet har vore at dei vil spare på dei samla pensjonsutgiftene. Vi må utnytte valkampen i 2017. Underreguleringa er urett- ferdig, skapar aukande og større økonomiske skilje mellom pensjonistar og yrkesaktive. Det må vere eit mål å få bort minus 0,75 prosent i den årlege berekninga av pensjon! Offentleg tenestepensjon har til no vore føreseieleg og solidarisk. Gode kollektive ordningar både for dei som har teke ut tidleg pensjon, avtalefesta pensjon og dei som har jobba lengre. Arbeidsgjevarar både i offentleg og privat sektor vil endre pensjonane mot individuelle ordningar. I privat sektor er det etter kvart få som har bruttogaranti. Dette smittar. Den sittande regjeringa ser ut til å ville gå over til innskottspensjon i offentleg sektor, helst utan å forhandle. Staten ville ikkje forhandle pen- sjon i årets tariffoppgjer. Det er likevel verdi- fullt for offentleg tilsette at pensjonsordninga er ein del av tariffavtalen. I privat sektor har vi døme på at tenestepensjonsordningar, som ikkje har vore tariff-festa, einsidig har vorte endra av arbeidsgjevarar. Det vert viktig for Utdanningsforbundet og Unio på fleire plan å kjempe for at våre med- lemmar også i framtida skal sikrast ein god tenestepensjon.

Bjørn Olsen

47 | UTDANNING nr. 18/28. oktober 2016