Utdanning nr. 18 - 2016

Fra forbundet

Utdanningsforbundet Steffen Handal | leder

FOTO MARIANNERUUD

«Tillit kan ikke vedtas, det er et biprodukt.» Tillitserklæring fra Stortinget

Stortinget gjorde gode vedtak da de behandlet grunnlaget for fremtidens skole. Noe er i ferd med å skje med synet på skole blant våre nasjonale politikere. Blant annet fattet de følgende vedtak da Stortingsmelding 28 Fag – Fordypning – Forståelse, var til behandling: – Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat. – Stortinget ber regjeringen i samarbeid med lærer- og sko- lelederorganisasjoner vurdere hva sektoren trenger i det lokale arbeidet med læreplan, og utarbeide støttemateriell/veilednin- ger for å underlette dette arbeidet. – Stortinget ber regjeringen vurdere en gjennomgang av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) og komme til- bake til Stortinget på egnet måte i løpet av våren 2017. Kvalitets- vurderingssystemet skal ivareta skolens brede kunnskapssyn, bygge på tillit til lærerne og legge til rette for økt profesjonelt handlingsrom. Dette er nye toner fra Stortinget. Stortinget vil ha endring. De vil vekk fra mistillit, vekk fra et smalt læringssyn, vekk fra detalj- og overstyring og vekk fra en overdreven testkultur. De vil ha en utvikling i skolen preget av tillit, med handlingsrom for lærere, med metodeansvaret plassert hos skolens folk og med et nasjonalt kvalitetssystem som bygger opp under alt dette. Tillit kan ikke vedtas, det er et biprodukt. Tillit oppleves som en konsekvens av handlinger og hendelser. Tillit bygges over tid. Lykkes man, vil kulturen oppleves som tillitsfull. Skal vi endre kulturen, må vi handle annerledes. Jeg tror Stortingets vedtak vil kunne bidra positivt. Det er en tillitserklæring. Nå må ved- takene realiseres. Vi vil lykkes best i norsk skole når det vi gjør er preget av med- virkning og medansvar fra alle parter. Det gjelder uansett om

vi snakker om det som skjer i klasserom, personalrom eller på rådhuset. Myndigheter, skoleledelsen, lærere, foreldre og elever må samarbeide godt om positiv utvikling skal finne sted. Ludvigsen-utvalget pekte på at en vellykket utvikling i norsk skole betinges av er en saktegående reform med stor grad av involvering. Utdanningsforbundet vil bidra til det. Vi har et spe- sielt faglig ansvar. Kommuner og fylkeskommuner må sammen med skolens folk nå revidere styringssystemene med mål om at de skal bygge tillit. Denne prosessen må støtte opp under det metodeansva- ret og handlingsrommet lærerne trenger for å utøve sitt felles profesjonelle skjønn. Vi kan ikke lenger ha politiske vedtak som overkjører faglige vurderinger hos skolens folk. Utdanningsforbundet på sin side vil bidra til at prosessen får riktig retning og at den har legitimitet hos både ledere og lærere i skolen. Vi skal utvikle våre løsninger, vi skal opptre kritisk og konstruktivt og vi skal ta ansvar. Kommuner og fylkeskommuner må legge til rette for utvikling av gode profesjonsfellesskap blant lærere, både på den enkelte skole og i nettverk på tvers av skoler. Det krever en gjennom- gang av tidsbruken på hver eneste skole. Bruker vi tiden på det som viktigst? Ekspertutvalget som har sett på lærerrollen, sier at vi ikke gjør det mange steder. Det må endring til. Skolelederne er helt avgjørende i dette arbeidet. De må få bruke mer tid til pedagogisk ledelse. God utdanningsledelse er nød- vendig for det utviklingsarbeidet som står foran oss. Skal vi lykkes i å nå Stortingets mål, må vi utvikle sterke profe- sjonsfellesskap og vise frem hvordan vi tenker å løse oppdraget. Samtidig må styringssystemet og kvalitetsvurderingssystemet utvikles med et overordnet mål om å bygge tillit.

56 | UTDANNING nr. 18/28. oktober 2016