Utdanning nr 19 - 2014

Portrettet

«Det var fotball seint og tidlig. Før trening og etter trening, lekekamper og prikkskyting, dribling i hagen og «direkten» mot veggen», skriver Ola By Rise i boka «Ballens bane». Her sommålvakt på et tidstypisk Freidig-lag, trolig fra 1975. FOTO FRABOKA

men også tredje far, fjerde far, femte far og sjette far og sjuende far, ramser By Rise opp for Utdan- ning. Hendene, som har tatt drømmen om skåring fra så mange motstandere, brukes nå til å dunke i bordet hver gang ordet far nevnes, på kafeen rett ved Olav Tryggvason-statuen i Trondheim. Ola opplevde at han ikke fikk albuerom til å forme Rosenborg slik han ville. – Jeg tok over en ferdiggreie som trener. Rosenborg har helt frem til i dag snudd seg etter en Nils Arne-«look alike». Nesten ingen har fått være seg selv. Hvis en ung Nils Arne Eggen hadde kommet til klubben i dag, så tror jeg han hadde forsvunnet ut av klubben etter tre måneder. Det er ikke rom for å være en ung og uferdig Nils Arne Eggen i Rosenborg, sier den tidlige RBK-treneren. Prosessen endte med at By Rise fikk sparken som hovedtrener etter en sesong hvor RBK tok seriegull og kvalifiserte seg for spill i Mesterligaen. – Trist, og sett fra utsiden var det merkelig, sier mannen By Rise overtok etter, Åge Hareide, til Utdanning. Men hva sier Ola selv, var han udugelig? – Nei, jeg gjorde en bra jobb ut fra forutsetnin- gene, men den ble ikke regnet som bra nok av dem som var beslutningstakere. Men var det mulig å gjøre en optimal jobb? Jeg vet ikke, svarer By Rise og forsøker å forklare: – Det er forskjell på å være inni fotballbobla og utenfor. Fra utsiden ser det ulogisk ut at jeg ikke fikk fortsette når vi nådde gullplass, inni bobla så det annerledes ut. I en slik boble ser du ikke sko- En ydmyket og skuffet RBK-målvakt etter at Strømsgodset slo Rosenborg 3–2 i cupfinalen i 1991. Så skuffet var Ola at han til og med glemte å ta den obligatoriske turen opp på kongetribunen. Fem år senere fikk han mulighet til å intervjue kong Harald for Adressa i forbindelse med kongens 60-års dag. «På vei inn døra til kongens kontor på Slottet ble jeg møtt med et stort smil og følgende replikk: «Tør du komme hit, da…», skriver By Rise i boka. FOTO IVARMØLSKNES,ADRESSEAVISEN/FRABOKA

Ingen lett overgang Heller ikke målvakten Ola gikk rett over i trener- yrket da han la opp som aktiv spiller i 1995. – Jeg var nesten den siste som sluttet frivillig. Jeg kunne fått ny toårskontrakt i 1995, men så skulle jeg bli journalist på heltid. Så viste det seg at livet som journalist også var kveldsvakter, det var ikke noen «walk in the park», sier Ola, som stadig bru- ker engelske uttrykk for å få fram budskapet. – Men jeg var dedikert til det. Og hadde lyst til å gjøre det selv, jeg hadde ikke lyst til å være bare fotballmenneske, sier han. Samtidig ga livet som eks-spiller noen absti- nenser. Og plutselig var det ikke slutt lenger. I 1997 tok Rune Bratseth kontakt, han var da sportsdirektør i RBK, og han fortalte at Ola By Rise var ønsket som heltids assistenttrener for Trond Sollied i 1998. Ola By Rise svarte ja. Det fulgte noen år hvor fotball igjen var altover- skyggende. Men følelsen av å være ønsket skulle smått om senn avta. Da Åge Hareide etter ett år som RBK-trener gikk til landslaget på slutten av 2003, rykket Ola opp som hovedtrener, etter at Nils Arne Eggen, selve nestoren i Rosenborg, sa at nå var det Olas tur. Letingen etter «en Nils Arne» Men nestoren, mannen som hadde fått Rosenborg opp på et nivå over resten av norsk fotball, ønsket fortsatt innflytelse, et ønske sportsdirektør Brat- seth delte. –Nils Arne var ikke bare sjuende far i huset,

karrière både hjulpet av en velvillig rektor, et par håndballmål og litt røyksug, i et Trøndelag anno tidlig 70-tall. Ikke noe fotballtalent Det var ikke bare hjelp utenfra som ga den mer voksne Ola By Rise fast keeperplass både på topp- laget Rosenborg (RBK), og på det norske fotbal- landslaget. Skjønt voksen og voksen. Ola var bare 16 da han ble målvakt på Rosenborgs A-lag. –Han var flink, men han var ikke noe fotball- talent. Men han hadde ett kjempetalent, nemlig den indre driven. Den er aller viktigst, han er indre motivert, sier Bjørn Hansen, som har trent både A-landslaget og Rosenborg. Treneren, som også har vært lærer, beskriver et fotballmiljø somden gangen oppfordret spillerne til å ta utdanning, til å utvikle seg på flere plan, da vi treffer ham i Trondheim for å prate omOla. – Du må jobbe for å få til noe, og Ola la ned mer arbeid i fotball enn de fleste. I mange, mange år hadde vi en kombinasjon av jobb og idrett, og Ola jobbet som journalist. Vi trodde jo at spillerne ble bedre av det vi, Nils Arne (Eggen) og jeg, at spillerne hadde både jobb og fotball. – Det er jo fortsatt noen spillere som tenker at de blir bedre av å utdanne seg. Men flere evner ikke å se fremover, legger Hansen til: – Status er at flere ikke benytter seg av tiden til å forberede seg på livet etter fotballkarrièren. Det er de færreste somkan gå rett over til å bli hovedtrener eller sjef.

30 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014