Utdanning nr 19 - 2014

Debatt

Yrkesliv

Karrièreveier for lærere?

I flere tiår har mange ment at norske skoler, elever og lærere er dårlige når det gjelder plan- legging, undervisning, læring, vurdering, ro og disiplin. Politikerne som har ansvaret for det hele og som skulle ha nyansert dette bildet, har ofte stått fremst i hylekoret. Et hederlig unntak er den nyvalgte lederen i AUF, Mani Hussaini (Utdanningsnytt.no, 20. oktober). Den foreløpig siste feilen ved norsk skole er at det ikke finnes karrièreveier for lærere som ønsker å fortsette å undervise elever. Det påstås at i dag må de søke seg over i lederstillinger for å få et karrièreløft. De som hadde giddet å under- søke, ville ha funnet ut at det ikke er slik. En student med artium kunne i 1960-70-årene ta toårig lærerskole og få tittelen lærer. Hvis han tok en årsenhet til i et skolefag eller i peda- gogikk, ble han lærer med opprykk/tillegg. Med enda en årsenhet ble vedkommende adjunkt, De faglige karrièreveiene ligger der allerede. Det er bare å oppgradere dem og bygge dem ut videre, skriver innsenderen. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

og med nok en enhet adjunkt med tillegg. Som adjunkt er det mulig å bygge på med et toårig masterstudium (hovedfag) og bli lektor (som igjen har mulighet til å bli lektor med tillegg). Dette er et fantastisk rettferdig og åpent system som gjør det mulig å bygge opp en stor kompe- tanse i flere skolefag – og fortsette å undervise elever. Ingen blir tvunget ut av klasserommet fordi en får nye kunnskaper i ett eller flere sko- lefag! Og for hver ny fagenhet og eksamen får en lønnsmessig uttelling. Det skolen trenger aller minst nå, er alterna- tive karrièreveier etter modell fra skolefrem- mede miljøer med innslag av spyttslikking og ryggpissing av eiere og ledere. De faglige kar- rièreveiene ligger der allerede. Det er bare å opp- gradere dem og bygge dem ut videre.

Roald Killingbergtrø

Til «Regjeringen + Lærerløftet + lærerutdanningene = ?» på utdanningsnytt.no/14014

Takk!

Vi trenger en regjering som ser at kvalitet ikke kommer ved bare å gjennomføre en strukturfor- andring. Kvalitet handler mye mer om innhold. Gi oss muligheter til å arbeide med innhold som kan øke kvaliteten, enn arbeid med nye strukturer. Hva gir kvalitet?

Alle planene til regjeringen for å styrke kunnska- pen i skolen kan føre til kollaps i lærerutdannin- gene, skriver Torunn Herfindal på utdanningsnytt. no. Til henne vil jeg si: Takk for at du skriver dette. Det er viktig at vi innenfor lærerutdanning sier ifra. Det du skriver,

tror jeg støttes av de aller fleste innen lærer- utdanning, og også blant lærerne i grunnopplæ- ringen. Kanskje det snart er tid for et skikkelig opprør.

Hege Myhre

Annepetra Røkke Jenssen

En lærerutdanner er også lærer og må lønnes slik

Stå på, Torunn Herfindal og dere andre i lærer- utdanningene! Kanskje det endrer seg før dere blir for sterkt fristet til å gå tilbake til skolen dere kom fra. Skolene trenger dere selvsagt, men hvem skal overta for dere da?

lektor, gjerne med tilleggsutdanning, blir tilbudt inntil 100.000 kroner mindre i lønn ved å ta imot en midlertidig stilling ved en høgskole, er det mye sommå endres. Det haster aller mest med å gi politiske myndigheter kompetanse nok til å forstå dette, og det skal også litt til for at Utdannings- forbundet ser sammenhenger her som det haster å gjøre noe med.

En regjering må gjerne bestemme hva slags lærer- utdanning landet skal ha. Slik er det ellers i livet også, men vi andre må planlegge drømmene våre litt. Vi må se hva vi har bruk for, hva vi trenger og hva det koster før vi kaster oss ut i det. Å være lærerutdanner er et interessant yrke, men fagfolk på dette området må kjenne hverda- gen litt for å utdanne nye. Når en høyt kvalifisert

Dag Sørmo

42 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014