Utdanning nr 19 - 2014

Rett på sak

Yrkesliv

Ressurs skusles bort

Byrået slår tilbake – dramatisk lærermangel

Påstand 1: Seniorlærere er en ressurs for skolen og samfunnet. Påstand 2: Seniorlærere blir ikke ivaretatt som seg hør og bør. Hva gjør min fagforening, Utdanningsforbun- det, for å bedre situasjonen og beholde seniorlæ- rere i skoleverket? Tariffavtalen gir en lærer over 55 et aldersnedslag på 5,5 prosent, fra 60 er det 12 prosent. Vel og bra! Dette nedslaget medfø- rer imidlertid alternativt arbeid. I stedet for undervisning vil læreren i samråd med rektor/ personalansvarlig få andre relevante (og mindre byrdefulle) oppgaver som eksempelvis veiledning av nye lærere, diverse konsulentarbeid, organi- sering av skolebøker, støttefunksjoner for elever med spesielle behov, vakt i bibliotek med mer. Disse oppgavene vil for noen lærere oppleves som såpass byrdefulle at man ikke tar ut det fri- villige seniornedslaget og heller underviser 100 prosent. På noen skoler blir eldre lærere satt til å passe på elever som er for utagerende til å være i klasserommet! Noen skoler utnytter ressursen maksimalt, andre skoler utnytter den ikke og reg- ner med at læreren bruker tiden til forberedelse med mer. Denne forskjellen henger ikke på greip. Hva med å tenke nytt? Hvorfor ikke heller gi ekstra feriedager i tillegg til senioruken? I enkelte kommuner (Bærum) og i staten (Universi- tetet) gis ekstra ferie. Det medfører at arbeidså- ret blir noe enklere, arbeidstageren vil bli motivert til å fortsette lenger i arbeidet. I årene fremover vil vi i skoleverket få store utfordringer når dagens seniorlærere går av med pensjon. Skolen tappes for fagfolk. Kanskje for mange går av for tidlig? Kanskje tiltak er nødvendig? Har vi en god nok personalpolitikk i skoleverket? Og hvorfor skal nedslaget kun omfatte lærere og ikke skoleledere? Vi over 60 er ingen byrde! Vi er en ressurs! Vi har en formidabel kompetanse! Vi har stor verdi for våre yngre kolleger og våre elever! Jeg elsker skolen og vil gjerne holde på til jeg er 70 år. Noen vil gjerne bidra etter 70 òg. Hvor er lærerfagforeningene? Hvor er de poli- tiske partier? Hvor er arbeidsgiverne?

Karl Øyvind Jordell professor ved Universitetet i Oslo ARKIVFOTO INGERJORDELL

Lærermangelen er så stor at det er meningsløst å innføre et generelt krav omminst karak- teren 4 i matematikk for alle. To uker etter at regjeringen på uforståe- lig vis i strategidokumentet «Lærerløftet» har nedjustert lærermangelen i 2020, fra 9000 ifølge en rapport fra Statistisk sen- tralbyrå (2012/18), til 4000, kan det virke som byrået slår tilbake, for så vidt somman anslår mangelen til 38.000 i 2025 (Klas- sekampen 16.10.) Dette skulle innebære at lærermangelen øker med 6–7000 i året. Slik er det selvfølgelig ikke. Anslaget på 38.000 omfatter antagelig hele skoleverket, mens de mindre tallene omhandler allmennlærere. Dessuten vil en stor del, antagelig rundt halvparten av de 38.000 stillingene, bli besatt med lærere som har gjennomført sine fagstudier, men mangler pedagogisk utdanning. Det kan imidlertid godt være at det netto vil mangle 15.000 allmennlærere i 2025. Det er en økning på rundt 1000 i året fra 2020, noe som samsvarer med utviklin- gen fra 2010 til nå. Detaljene i dette bør byrået og departe- mentet kunne klare opp i selv. Lærerman- gelen er uansett så stor at det blir helt meningsløst å skru ned lærerproduksjonen med ca. 70 prosent fra opptaket i 2016, slik departementet legger opp til, ved å innføre krav om 4 i matematikk for opptak, også for lærere som ikke skal undervise i matema- tikk! Departementet må nå avfinne seg med at

det bare er et årlig tilsig på ca. 10.000 som har 4 eller bedre i matematikk, og at disse primært må brukes til realfag og økonomi, herunder matematikklærere på ungdoms- trinnet. Hva angår barneskolen (trinn 1.-7.), er ikke begavelsesressursen stor nok til at kra- vet om 4 kan innføres. Her må man opprett- holde kravet om 3 og faktisk senke kravet til gjennomsnittskarakter, fra 3,5 til 3,4 eller 3,3, for å fylle opp studieplassene. Den rød- grønne regjeringen lot seg svinebinde av tid- ligere statsråd Kristin Clemets krav om 3,5 og justerte det ikke i lys av de reelle opptak- stall. Slik gikk vi glipp av ca. 1500 lærere i de åtte årene SV bestyrte opptaket. Nåværende statsråd Torbjørn Røe Isaksen har heller ikke justert. Satt på spissen er det nå slik at regjerin- gen, inspirert av Finland, tømmer Finnmark for lærere. Den massive lærermangelen i grunnskolen i 2025, hvor det ser ut til å bli slik at hver fjerde stilling er besatt med vikarer som bare har videregående skole, vil, som i 1970-åra, gå ut over elevene i utkantene. Regjeringen må innrette seg etter realitetene. Med mindre man mener det er fordelaktig at mange elever får relativt sko- leflinke lærere på bekostning av de færre som får lærere sommangler utdanning, må man ikke bare senke opptaksgrensen, men også gå bort fra ideen om masterutdanning for lærere. Elever med ca. 3,5 i snitt kan ikke slippes inn på masterstudier hvor det ikke foreligger silingsmekanismer av den art som man alltid har hatt ved universitetene, nem- lig en viss karakter på mellomfag/bachelor for å kunne gå videre.

Terje Bjøro | Venstre-politiker og skoleleder

47 | UTDANNING nr. 19/14. november 2014