Utdanning nr 20-2013

Mitt tips | 20 Aktive bygger passive Reportasje | 26 Skole med bråkete nabo

Reportasje | 22 Fanger identiteten med lasso Portrettet | 28 Komikken i sorgfull barndom

www.utdanningsnytt.no 29. NOVEMBER 2013 20

1 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 karakterbruk Bred enighet blant forskere: Advarer mot mer XXXXXXXXX XXXXX

Ut_01.indd 1

21.11.13 14.37

Innhold

Redaksjonen

utdanningsnytt.no 29. NOVEMBER 2013 20 12

KnutHovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no

HaraldF.Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no

PaalM.Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no

Hovedsaken: TROSSER FORSKNINGEN Til tross for at flertallet av forskerne advarer mot bruk av karakterer, ønsker blant annet Oslo og Bergen forsøk med karakterer i barneskolen. Illustrasjonsfoto

YlvaTörngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no

SonjaHolterman Journalist sh@utdanningsnytt.no

JørgenJelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no

LenaOpseth Journalist lo@utdanningsnytt.no

KirstenRopeid Journalist kr@utdanningsnytt.no

MarianneRuud Journalist mr@utdanningsnytt.no

KariOlivVedvik Journalist kov@utdanningsnytt.no

IngerStenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no

ToreMagneGundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no

Gylne øyeblikk Åtte småborn gav Helene Rislaa ein heilt spesiell måndagsmorgon i Mariknotten barnehage i Vennesla nyleg.

StåleJohnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no

SynnøveMaaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no

HelgaKristinJohnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no

Innhold

RandiSkaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no

20

Aktuelt

Innspill Debatt Kronikk

4

36 40 46 50 53 55 56

Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden Reportasje Portrettet Friminutt Mitt tips

11 12 18 19 20 22 28 32 33 34

BeritKristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no

Stilling ledig/ kunngjøringer

Minneord Lov og rett

HildeAalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no

Mitt tips På byggteknikk ved Åfjord videregående skole i Sør-Trøndelag har elevene lite fravær. Grunnen er de energiøkonomiske passivhusene de bygger.

Fra forbundet

Frisonen På tavla

CarinaDyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no

2 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_02.indd 2

21.11.13 14.38

Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no

Leder Knut Hovland | Ansvarlig redaktør

En krig skolen ikke trenger

UTDANNING UtgittavUtdanningsforbundet Oahppolihttu

Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmannsgate17,Oslo Telefon:24142000

I forrige uke startet forhandlingene om lærernes arbeids- tid. Det er en sak som alltid engasjerer mange av Utdan- ningsforbundets medlemmer, kanskje i enda sterkere grad enn lønnsforhandlingene. Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS har i mange år forsøkt å endre på lærernes arbeidstidsavtale, men i hovedsak er den blitt videreført med noen justeringer fra gang til gang. Også denne gangen går KS høyt på banen og sier at de skal stå løpet ut og få til større endringer. Inspirasjonen til dette henter de i Danmark som var gjennom en stor konflikt på vårparten i år. Arbeidsgiverne stengte 67.000 lærere ute fra skolene i flere uker før regjeringen grep inn. Det endte med braktap for lærerne. Konflikten mellomDanmarks Lærerforening og søsteror- ganisasjonen til KS i Danmark, KL, var lang og bitter. Flere måneder før lockouten var et faktum, varslet arbeidsgi- verne at de kunne komme til å bruke dette våpenet. I for- ståelse med den sosialdemokratiske regjeringen ble det lagt opp et løp som skulle tvinge lærerne i kne. Ingen annen sak fikk så stor oppmerksomhet i danske medier, og DLF-leder Anders Bondo Christensen var i flere måneder Danmarks største kjendis. Men det hjalp ikke med all oppmerksom- heten og med mye sympati og støtte fra folk flest, lærerne måtte gå tilbake til arbeidet uten å ha oppnådd noe som helst. Nå er det lokale avtaler som gjelder, og i praksis inne- bærer det at lærerne må arbeide mer enn tidligere. KS-direktør Per Kristian Sundnes, som har provosert lærerne mange ganger tidligere, sier til Kommunal Rapport at det ikke er noen lockout-stemning her i landet. Samti- dig vil KS gjerne se de samme resultatene i Norge som i Danmark. Det betyr ikke annet enn at det kommer til å bli en knallhard kamp i tiden som kommer. Blir ikke partene enige om en ny avtale innen årsskiftet, kan det ende med at arbeidstid blir et tema ved vårens tariffoppgjør. Da har lærerne streikerett, og KS kan eventuelt bruke det samme våpenet som KL brukte i Danmark. Sundnes sier i sin kommentar til Kommunal Rapport at «vi har konstatert en viss utålmodighet fra kommunene for å få en arbeidstid som i større grad er tilpasset de utfordringene som norsk skole står overfor.» Vi har store problemer med å forstå hva KS-direktøren her sikter til, for det er neppe noen annen yrkesgruppe som har vært så tilpasningsdyk- tige som norske lærere. De har lojalt og samvittighetsfullt gjort sin jobb under skiftende politiske regimer med helt ulike prioriteringer. Vi regner med at den nye kunnskaps- ministeren og den nye regjeringen ikke vil sitte stille og se på at KS kjører sitt løp framover. Det kan ende med et tilbakeslag for et område de har så store ambisjoner for.

Postadresse Postboks9191Grønland,0134Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no

Godkjentopplagstall Per1.halvår2013:148.711 issn:1502-9778

Design IteraGazette

xx 28

Detteproduktetertrykketettersvært strengemiljøkravogersvanemerket, CO 2 -nøytraltog100%resirkulerbart. Trykk: AktietrykkerietAS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice MedlemmeravUtdanningsforbundet melderadresseforandringertil medlemsregisteret.E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no UtdanningredigeresetterRedaktør- plakatenogVærVarsom-plakatens reglerforgodpresseskikk.Densom likevelfølersegurettmessigrammet, oppfordrestilåtakontaktmed redaksjonen.PressensFagligeUtvalg,PFU, behandlerklagermotpressen.PFUs adresseerRådhusgt.17,Pb46Sentrum, 0101OsloTelefon22405040. Medlemav DenNorskeFagpressesForening Forsidebildet Cathrine Camtu Tran som stiller opp sommodell for illustrasjonsbildet, er elev ved Eknes ungdomsskole. I motsetning til de aller fleste norske ungdomsskoler, er Eknes-hverdagen fri for karakterer. Foto: Erik M. Sundt

Portrettet – Når noe blir for sørgelig, får det et tragikomisk skjær. Du ser det, hvis du ikke tar deg sjøl alt for høytidelig, sier komiker Trine Lise Olsen. 22

Åarjel-saemiej skuvle i Snåsa i Nord-Trøndelag er nå den eneste egne sameskolen i sørsamisk område som har elever til stede i klasserom- met. Med lasso på skolen

Leder RagnhildLied 1.nestleder TerjeSkyvulstad 2.nestleder SteffenHandal Sekretariatssjef LarsErikWærstad

3 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_03.indd 3

22.11.13 13.12

Aktuelt

Høy elevtilfredshet ved norske folkehøgskoler En ny måling viser at godt over halvparten av elevene ved folkehøgskolene er meget godt tilfreds. Studenter ved norske universiteter og høyskoler er middels tilfredse, ifølge en pressemelding fra analysebyrået EPSI.

Arbeidstidsforhandlingene KS vil binde oppmer av lærer

KS vil ha mer bunden tid for lærerne på skolen. Forhandlingene med Utdanningsforbundet er i gang. TEKST PaalM.Svendsen | ps@utdanningsnytt.no

Direktør for arbeidsliv i KS, Per Kristian Sundnes, ønsker at arbeidsgiverne skal få mer styring over lærernes arbeidstid. FOTO JOHNYSYVERSEN

KS ønsker å oppheve lærernes vetorett mot nye arbeidsavtaler og dermed gi arbeidsgiverne økt styringsrett over lærernes arbeidstid, heter det i en pressemelding fra KS. KS’ direktør for arbeidsliv, Per Kristian Sund- nes, foreslår dette for å kunne gi skolelederne økt handlingsrom, ifølge Dagens Næringsliv. – Det har skjedd mange endringer i skolen, men avtalen om arbeidstid har stått siden tidenes mor- gen, sier Sundnes. Arbeidsgiverne ønsker seg større fleksibilitet, økt makt over arbeidstidsordningen for lokale skoleledere og mer bunden tid på skolen for lærerne. Men viktigst er altså å få ernet Utdan- ningsforbundets vetorett mot lokalt inngåtte avta- ler om arbeidstid. Utdanningsforbundet: ● reduksjon i årsrammene for undervisning ● tydeliggjøring av hva som er å regne som undervisning ● tid til faglig og pedagogisk veiledning av nyutdannete ● endringer i avtalen som sikrer lærerne større mulighet til å bestemme hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres ● tydeliggjøring av kommunens/fylkeskommunens ansvar ● tiltak som gir lærerne og skolelederne mulighet til å konsentrere seg om lærerprofesjonens kjer- neoppgaver og handlingsrom til å prioritere de oppgavene som de mener er viktigst KS: ● dagens skille mellom arbeidsplanfestet tid og selvstendig tid oppheves ● et mindre komprimert arbeidsår ● endring/oppmyking av systemet med årsrammer for undervisning Her er kravene

– Det gir bedre tilrettelegging for både lærere og elever med mulighet for lokale tilpasninger. Og med litt mer bunden tid og litt mindre tid til selv- stendig arbeid for lærerne, sier Sundnes. Kortere uke, lengre arbeidsår – I dag har lærerne en arbeidsuke på mer enn 43 timer i gjennomsnitt i de 38 ukene elevene er på skolen i løpet av ett år. Ikke minst med tanke på jobben de gjør, er det en for stor belastning. Ved å legge arbeidet som ikke er direkte knyttet til undervisning av elever utenom elevåret, får lærerne en mindre belastende hverdag. Dette vil også legge til rette for bedre læring, sier Sundnes. Undervisningstiden, det som gjerne kalles lese- plikt, er det tredje forholdet sommå endres, ifølge KS. I dag er det klassetrinn og fag som alene avgjør hvor mye undervisningstid lærerne har. – For å sette det på spissen: En erfaren lærer som underviser ti elever med samme bakgrunn og samme forutsetninger, har like mange timer avsatt til undervisning og for- og etterarbeid som en nyutdannet lærer som underviser en klasse med 28 elever med ulik bakgrunn og ulike forut- setninger. Skoleledere må ha mulighet til å fordele oppgaver på den måten som gir best mulig læring på den enkelte skole, sier Per Kristian Sundnes. Dersom partene ikke blir enige om en ny arbeidstidsordning for lærerne innen 31. desem- ber, går særavtalen inn som en del av tariffopp- gjøret i 2014.

På kollisjonskurs KS' krav i arbeidstidsforhandlingene går i feil retning, mener leder for Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied. – Utspillene fra KS peker i motsatt retning av hva lærerne sier er den nødvendige utviklingen. Kravet vil gjøre det krevende å komme fram til en avtale somsikrer kvaliteten i undervisningen i norsk skole, uttaler Lied til forbundets nettsider. Hun minner om at det i dag er mange lærere som er frustrerte over ikke å ha tilstrekkelig tid til å forberede undervisningen. De mange tilleggs- oppgavene lærerne blir pålagt, stjeler verdifull tid fra elevene og truer lærernes mulighet til å holde

4 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_04-05.indd 4

22.11.13 13.13

Én av fem støtter utvidelsen av kontantstøtten Bare 21 prosent av de spurte i enmeningsmåling IpsosMMI har gjort for Dag- bladet er enigmed regjeringen i at kontantstøtten bør utvides til også å gjelde toåringer. 39 prosent av de spurte vil beholde dagens ordning for barnmellomett og to år, mens 28 prosent vil vrake den. ©NTB

– Rektorer vil ikke ha barnevernsbarn – Vi opplever at våre gutter blir stemplet som bråkmakere før de har begynt på ny skole, sier daglig leder Line Andersen ved en statlig barnevernsinstitusjon på Østlandet til Vårt Land. De opplever også at skoler ikke svarer på søknader. ©NTB

ernes tid

Lærerne er i harnisk Forhandlingene om arbeidstid engasjerer Utdannings lesere. Her er noen av menings- ytringene som er kommet fram: «Mange skoleledere (og skoleeiere) tror at det fak- tumat de kan disponere lærernes bundne tid er ens- betydendemed at demå disponere all tid. Dermed brukes svært mye tid til oppkonstruerte gjøremål og endeløsemøter som ikke har annet formål enn å diskutere hvilken farge en skal ha på det nye dekket under husken utenfor 1. klasse. Helt meningsløse møter og diskusjoner om ting somburde og kunne vært avgjort avmennesker med langt lavere utdan- ning og/eller rektor.» Kjetil Anthun «Per Sundnes viser igjen at KS ikke har fnugg av pei- ling på hva skolens oppgaver er, og hvordan lærerne settes i stand til å utføre disse. Nå er det på tide at Erna tar grep og tilbakefører forhandlingsansvaret «KS viser en grunnleggende mistillit til alle lærere når de vil inn og detaljstyre hverdagen til lærerne. Som leder i videregående skole er det ingen tvil i min sjel at et godt arbeidsmiljø og frihet under ansvar er det som skal til for å skape god læring og motiverte medarbeidere. » Trond Erik Nilsson «Flere og flere yrker får hjemmekontor og flek- sitid, mens lærere, nei de skal bindes mer til arbeidsplassen. Kjenner at det går mot bytte av yrke etter hvert!» Marianne Espeseth «For min egen del kunne det ha vært interessant å jobbe 7,5 timer hver dag og ha fri alle kvelder, i alle helger og ferie fem uker i året. Slik det er nå har vi i virkeligheten fire ferieuker, så det ville ha vært en stor forbedring fra i dag.» Eva Lin Hansen til staten.» Willy Riber

Fordelingen av arbeids- tiden i løpet av året blir et tema i arbeidstidsforhand- lingene mellom Utdanningsforbundet og KS. ILL.FOTO KARIOLIVVEDVIK

– For å utvikle norsk skole videre må ikke lærerne pålegges økt tilstedeværelse og mer detaljstyring, mener Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied. FOTO TOM-EGILJENSEN

seg oppdatert i den faglige utviklingen. – For å utvikle norsk skole videremå ikke lærerne pålegges økt tilstedeværelse og mer detaljstyring. Våre lærere trenger et utvidet profesjonelt hand- lingsromsomstyrkermotivasjonen ogmuligheten til å gi god undervisning, og somgirmer tid til å utnytte og videreutvikle den kompetansen de besitter, sier Lied. I Dagens Næringsliv viser KS til et notat om arbeidstid i offentlig sektor, utarbeidet av den libe- ralistiske tenketanken Civita. –Dessverre oser den delen av notatet somhandler om skolen av mistillit mot lærerne, og vitner om at notatet er utarbeidet av personer med liten forstå-

else for vilkårene for god undervisning og for skolens særegne oppdrag, sier Lied. Hun minner om at regjeringen har tilkjennegitt at den har store ambisjoner for norsk skole, og at de ser nødvendigheten av å ha lærerne med seg i dette arbeidet. –Det er vi selvfølgelig enige i. Da vil det være synd hvis arbeidsgiverorganisasjonenKS torpederer dette arbeidet ved å så splid og konflikt, sier Lied.

< Følg dekningen og debatten på utdanningsnytt.no

5 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_04-05.indd 5

22.11.13 13.13

Aktuelt

Latvisk lærerorganisasjon viser muskler Latviske lærere krever en årlig lønnsøkning på 10 prosent de nærmeste årene. Dette og flere andre krav er sendt til myndighetene. Nå forbereder fagorganisasjonen streik dersom kravene ikke oppfylles, skriver den russiske utdanningsavisa Utsjitelskaja Gazeta.

Nasjonale prøver

Skal offentlig- gjøre resultater på skolenivå Fra høsten 2014 blir det full åpen- het om hver enkelt skoles resul- tater på nasjonale prøver, ifølge Kommunal Rapport. Dette er en sak det har stått stor strid om. Skolenes resultater på nasjonale prøver ligger klar til publisering på Utdanningsdirektoratets nettsted Skoleporten.no. Men tallene er i dag kun tilgjengelige for rektorer og andre med brukernavn og passord for sin skole. – Den forrige regjeringen ønsket ikke å publisere resultater fra nasjo- nale prøver på skolenivå. Vi ønsker større åpenhet om resultater på nasjonale prøver, og fra høsten 2014 blir alle resultatene tilgjenge- lige på nett, også på skolenivå, sier statssekretær Birgitte Jordahl (H) til Kommunal Rapport. Dette er en sak det har stått stor strid om, blant annet fordi det åpner for rangering av skoler. Både Utdan- ningsforbundet og Elevorganisasjo- nen har hatt klare synspunkter på dette, og den rødgrønne regjeringen stanset praksisen med offentliggjø- ring av resultatene på skolenivå. Nå vil Solberg-regjeringen gå tilbake til den gamle ordningen. Statssekretær Jordahl sier til Kommunal Rapport at det for tiden jobbes med en god løsning for pre- sentasjon av resultatene på Skole- porten.no. Kunnskapsdepartementet ønsker ikke et opplegg med range- ring av skoler, selv om opplysningene nå blir tilgjengelige.

Det er ingen store endringer i engelskferdighetene til norske elever, viser resultatene fra årets nasjonale prøver. ILL.FOTO SXC

Folkerike fylker best i engelsk

Resultatene skal brukes av skoler og kommuner som grunnlag for å bedre kvaliteten på opplæringen. Små endringer Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene på nasjonale prøver i engelsk, og det er liten endring i gjennomsnittlig mestringsnivå for fylkene og de største kommunene. På 5. trinn er resultatene best i Oslo og Akershus, mens skolene i Akershus og Rogaland har de beste resultatene på 8. trinn. Det er store forskjeller mellom fylkene i andelen elever på laveste mestringsnivå. Andelen elever som ble fritatt fra nasjonale prøver i engelsk, øker svakt for både 5. og 8. trinn. Resultatene er tilgjengelige på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Skolene i Oslo-området og i Rogaland gjorde det best på nasjonale prøver i engelsk.

Nasjonale prøver i engelsk ble gjennomført i uke 38 på 5. trinn og uke 39 på 8. trinn. Prøvene er elektroniske og måler elevenes kunnskaper i generell leseforståelse, vokabular og grammatikk i faget engelsk. Elevenes resultater presenteres på en skala med tre mestringsnivå på 5. trinn og femmestringsnivå på 8. trinn. Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter, skriver Utdanningsdirektoratet i en pressemelding.

> Følg oss på Facebook: facebook.com/ utdanningsnytt

6 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_06-07.indd 6

22.11.13 13.42

Frp-ere har endret seg de siste årene Frp har gått fra å være et parti der flertallet ikke har høyere utdanning, til et parti der tre av fire er akademikere. En opptelling Klassekampen har gjort blant partiets statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere viser at mer enn tre av fire er akademikere. ©NTB

Skoleprotest i Ålesund Elever og ansatte ved Kolvikbakken ungdomsskole gjennomførte i dag en protestaksjon mot budsjettforslaget i Ålesund, der totalrehabilitering av skolen skyves fram i tid, melder Sunnmørsposten. Både foreldre og besteforeldre deltok også i aksjonen.

Spesialundervisning Skolen brøt loven

Fylkesmannen i Finnmark slår fast at Alta ungdomsskole brøt loven da Ann-Kristin Olsens sønn Martin ble plassert på Altagård spesialtiltak.

TEKST SonjaHolterman | sh@utdanningsnytt.no

Utdanning har tidligere skrevet om Martin (16) som var plassert på Altagård, et spesialtiltak i Alta. Martin ønsket å komme tilbake til Alta ungdoms- skole og de andre elevene, men fikk ikke lov. Moren, Ann-Kristin Olsen, klaget saken inn til Fylkesman- nen i Finnmark og har nå fått støtte. Vedtakene som ble fattet og plasseringen av sønnen var ikke gjort i henhold til lover og regler. Tilbake på ungdomsskolen I vedtaket angående klagen på opplæring ved Altagård skriver Fylkesmannen: «Alta kom- mune har ikke fattet vedtak i samsvar med opp- læringsloven … om tilhørighet til klasser og om spesialundervisning i forbindelse med alternativ opplæringsarena …» Martin er nå tilbake på Alta ungdomsskole, og kommunen blir derfor ikke pålagt å gjøre nye ved- tak. Ann-Kristin Olsen beskrev i vinter en gutt som var ensom og frustrert, men like etter skolestart i høst fikk Martin en hyggelig beskjed av den nye rektoren ved Alta ungdomsskole, Magne Medlie. – Han fortalte at Martin skulle være i den vanlige klassen, og at han skulle ha en ekstra ressurs første uka. Nå blir vi møtt med både respekt og anerkjen- nelse, sier Ann-Kristin Olsen til Utdanning. Brøt to lover Ifølge Fylkesmannen brøt Alta kommune både opplæringsloven og forvaltningsloven da Martin ble plassert på Altagård. Alta ungdomsskole gjorde tre enkeltvedtak om spesialundervisning i løpet av ett år. Alle tre bryter med kravene i loven. Før det fattes vedtak om spesialundervisning, krever loven at det skal utarbeides en sakkyndig vurde- ring. I Martins tilfelle ble det første vedtaket gjort i omvendt rekkefølge. Skolen baserte altså ikke

– Slikt som skjedde med Martin, skal ikke skje, sier moren Ann-Kristin Olsen. FOTO ALFOVEHANSEN

Faksimile fra Utdanning nr 10.

vedtaket om spesialundervisning på en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen kom en måned etter vedtaket om spesialundervisning, og var ikke i tråd med det skolen hadde bestemt for Martin. Den sakkyndige vurderingen anbefalte at Martin skulle få fem timer spesialundervisning i uken, og dette kunne skje utenfor basisgruppen dersom det var nødvendig. Likevel fulgte skolen sitt eget vedtak og plasserte Martin på Altagård. Martin var på Altagård i over ett år, og bare i noen få tilfeller fikk han være i klassen på Alta ungdoms- skole. Det som ifølge den sakkyndige vurderingen skulle være spesialundervisning fem timer i uken, ble altså en fast ordning. Dette er i strid med loven, slår Fylkesmannen fast. Fylkesmannen slår fast at det må foreligge sak- lige og tungtveiende grunner for å ta en elev ut av klassen eller basisgruppen. Bakgrunnen er at alle elever har behov for sosial tilhørighet. På Altagård var Martin alene store deler av tiden. Fylkesmannen slår fast at opplæringen til Martin ikke var i samsvar med lovens krav.

– Skulle gjort det annerledes – Vi skal gjøre vårt ytterste for å oppfylle Opplæ- ringslovens bestemmelser og sikre at vi har gode rutiner på dette, sier rektor ved Alta ungdomsskole, Magne Medlie. Medlie tiltrådte som rektor i høst, og var ikke rektor da Martin ble plassert ved Altagård. – Kunne skolen ha håndtert denne saken annerledes? – I enhver sak er det flere løsninger. I denne saken skulle saksbehandlingen vært gjort anner- ledes, sier Medlie. Han bekrefter at skolen fortsatt bruker Altagård til spesialundervisning.

7 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_06-07.indd 7

22.11.13 13.42

Aktuelt

Tilbakeviser juks med PISA Skolemyndighetene i Slovenia avviser i et brev til den svenske avisa Dagens Nyheter at det har foregått juks med PISA-undersøkelsene i landet, slik avisa tidligere har antydet. Mojca Straus, sjef for det slovenske utdannings- og forskningsinstituttet (ERI), reagerer på at avisa ikke har sett på den tekniske rapporten for PISA 2009, som hun sier forklarer og understøtter hvorfor svarmønsteret fra Slovenia ble slik det ble.

Videregående opplæring Kroken på døra for flere skoler

Fylkesråd for utdanning i Troms, Magnus Mæland (H). FOTO: TROMS FYLKESKOMMUNE

Fylkesrådet i Troms foreslår kraftige kutt i det videregående skoletilbudet.

Fylkesrådet opprettholder sine for- slag om å legge ned musikk og drama ved Heggen videregående skole og danselinjen ved Kongsbakken. De holder også fast ved forslaget om å legge ned idrettsfag utenom Tromsø og å kutte kraftig i antall studieplasser ved medier og kommunikasjon. Fylkesrådets forslag skal behand- les av fylkestinget i Troms i desember. Troms fylke har et parlamentarisk system, og fylkesrådet består av Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Varsler flere utdanningskutt Troms fylkeskommune må kutte 38 millioner kroner i utdanningsbud- sjettet for 2014, ifølge fylkesrådet. Ytterligere innsparinger er ventet.

Forslaget til opplæringstilbud for 2014–15 utgjør bare første del av de sparetiltakene som kommer i utdanningssektoren i fylket. Det sier Magnus Mæland (H), fylkesråd for utdanning. – De grepene vi gjør nå, utgjør en innsparing på 8–10 millioner kroner, sier han til Utdanning. Problemer for Troms Kraft, som fylkeskommunen eier 60 prosent av, er en viktig årsak til krisen, ifølge Pia Svensgaard (Ap), fylkesrådsleder i Troms. – Vi har hatt et årvisst utbytte fra Troms Kraft på 72 millioner. Disse pengene har i alle år ligget inne i drif- ten til fylkeskommunen. I forbindelse med at Troms Kraft gikk på et tap på 1,8 milliarder kroner, har de ikke vært i posisjon til å betale utbytte. Disse midlene forsvant ut av fylkes- kommunens driftsbudsjett «over nat- ten» og er en grunn til at vi nå har en krevende økonomisk situasjon i fylkeskommunen, sier Svensgaard til Utdanning. Vil bruke mer på utdanning Ellen Øseth, SVs gruppeleder i Troms fylkesting, lover å kjempe for de videregående skolene. – Vi mener det må hentes penger til utdanning, og vi har hele tiden ment at fylkesrådet bruker for lite penger på utdanningssektoren, sier hun til Utdanning.

TEKST AnneGretheNorbeck

19. november la Magnus Mæland (H), fylkesråd for utdanning i Troms, frem forslag til fremtidig skolestruktur i den videregående skolen i Troms. Ifølge Nordlys skal Nord-Troms videregående skole, skolested Skjervøy, legges ned fra 01.08.14. Rå videregående skole legges ned samme dato, og det gjenværende opplæringstilbudet i Kvæƒord legges da administrativt under Heggen vide- regående skole og Stangnes videregå- ende skole. Videre foreslås det at Senja videre-

gående skole, skolested Gibostad, leg- ges ned når nybygget står ferdig ved Senja videregående skole, skolested Finnƒordbotn. Fylkesrådet foreslår også at Nordkjosbotn videregående skole skal legges ned når et internat/ hybelbygg er på plass i Tromsø. I Midt-Troms skal det kun finnes to skoler. Hvor disse skal ligge og hvilke linjer som skal tilbys, avgjøres i fyl- kestinget i mars 2014. I Tromsø foreslås det at det maksi- malt skal være tre skoler, dette betyr at minst to skoler skal legges ned der.

Nordkjosbotn videregående skole i Balsfjord er en av skolene som fylkesrådet i Troms foreslår nedlagt. ARKIVFOTO: KIRSTENROPEID

8 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_08-09.indd 8

22.11.13 13:10

11 prosent færre lærere i Danmark på fire år Mens elevtallet har falt med 3 prosent, har antall fulltidsansatte lærere i den danske grunnskolen gått ned med 11 prosent på fire år. Tallene gjelder fulltidsansatte lærere inklusive lærere i spesialundervisning, i kommunal regi, ifølge folkeskolen.dk.

Én av ti jenter har blitt presset til sex Én av ti jenter har blitt presset til oralsex eller samleie, viser en undersøkelse om seksuell trakassering blant elever ved videregående skoler i Sør-Trøndelag, skriver forskningsmagasinet Gemini.

Vidaregåande opplæring

Inga nedlegging i Nord-Trøndelag

TEKST KirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no Fylkesråd for utdanning i Nord- Trøndelag fylkeskommune, May Britt Lagesen (Ap), presenterte 19. november fylkesrådet si tilråding om skolestruktur. Fylkesrådet gjekk mot tilrådinga frå konsulentselskapet Norconsult, som etter å ha laga ein rapport tilrådde å leggje ned Leksvik videregående skole, slik Utdanning skreiv om i nr. 18. Lagesen vedgjekk at denne skolen hadde eit elevtal som var på grensa til å vere kritisk lågt. Men ho viste til ideane om å samarbeide med Sør- Trøndelag fylkeskommune om ein ny, større skole i Vanvikan, som kan ta imot elevar frå begge fylka. Ho gav inntrykk av at for Nord-Trøndelag sin del vil denne skolen kunne ta over mye av funksjonen Leksvik har i dag. Forsvarte musikk, dans og drama Lagesen leverte også ein sterk for- svarstale for Inderøy videregående skole, ein skole mange har oppfatta som nedleggingstruga. Trass i å vere ein relativt liten skole tilbyr skolen både musikk, dans og drama. May Britt Lagesen slo fast at det skal vere tilbod om musikk, dans og drama i alle tre regionane i fylket. Dessutan viste ho til arbeidet med opprettinga Fylkesrådet i Nord- Trøndelag tilrår ikkje å leggje ned vidare- gåande skolar i dei midtre delane av fylket.

Fylkesrådet i Nord- Trøndelag følgjer ikkje tilrådinga frå konsulentane om å kutte i dei vidaregå- ande skolane. Ane Vangen (til venstre), Tiril Aasenhus, Kamilla Brønstad, Eva Skåra og Kristin Simila er elevar ved Inderøy videre-

gående skole. FOTO LEIFARNEHOLME

av Inderøy kultur- og oppvekstsen- ter. Her skal grunnskole, kulturskole og vidaregåande skole samarbeide, ikkje berre om å dele lokale, men om pedagogikk og innhald. – Dette arbeidet blir unikt, ingen andre i landet vårt er kome så langt i å planleggje slikt samarbeid, sa May Britt Lagesen. Lite vinst i skolekutt Lagesen vedgjekk at fylkeskom- munen med å følgje dette vedtaket framleis hadde økonomiske pro- blem. Ho understreka at den økono- miske vinsten med å leggje ned ein skole er svært liten, og at dei øko- nomiske problema må handsamast saman med dei overordna måla for skolane i Nord-Trøndelag, sommel- lom anna er lågare fråfall. I skildringa av korleis økonomien skal handterast, trekte ho fram fleire meir eller mindre konkrete omgrep og tiltak, som å ta i bruk ein «ressurs- fordelingsmodell», og å «effektivisere tilbodsmodell». Fylkestinget gjer ved- tak i saka 5. desember.

Flere nyheter: utdanningsnytt.no

9 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_08-09.indd 9

22.11.13 14.19

Aktuelt

Fastlåst konflikt i Unesco USA og Israel er fratatt stemmeretten i Unesco, FNs organisasjon for kultur, forskning og utdanning. Siden 2011 har landene nektet å betale bidragene sine til organisasjonen i protest mot at de pales- tinske selvstyremyndighetene ble tatt opp sommedlem, melder BBC.

Økonomi

Bodø vil kutte i skolene også I Bodø-skolene foreslås det å redusere med 18 årsverk. Da øker antall elever per peda- gog fra 11,1 i dag til 11,5 i 2014/2015. – Dette er kjempealvorlig. Lærere og barnehagepedagoger roper i dag ut om at de allerede er for få pedagoger per barn, og at de ikke har tid til å gjøre arbeidet de er satt til å gjøre, sier hovedtillitsvalgt Karina Vertot i Utdanningsfor- bundet i Bodø til Avisa Nordland. På spørsmål om ikke dette vil føre til mer sykefravær, svarer Øvsthus at det er vanskelig å for- utsi, men at han mener kuttforsla- gene er forsvarlige. Kommunedirektør for oppvekst og kultur Arne Øvsthus må også de kommende årene kutte i sine budsjetter. – Det er dessverre ingen vei utenom. Oppvekst og kultur må spare nesten 100 millioner neste år og ytterligere 50 millioner kroner kommende år. Bodø har store underskudd innen helse og omsorg og må sette av midler til pensjon. Vi satser på å nedbe- manne ved naturlig avgang, sier Øvsthus til Utdanning. Budsjettet behandles i formann- skapet og vedtas endelig i kommu- nestyret 12. desember. – Budsjettet vil justeres for å få på plass endringen som ble gjort i statsbudsjettet, sier Øvsthus. – Underskudd innen helse og omsorg

11,1 barnehageårs- verk foreslås kuttet i Bodø. Da blir nok turer vanskeligere å få til, som rypejakt- turen her. ARKIVFOTO BIRGITRØEMATHISEN

Magnus Larsen Tønseth FOTO PRIVAT

– Nei til kutt i Bodø-barnehagene

Foreldrene protesterer mot nye kutt i barnehagene i Bodø. Kommunens forslag betyr et kutt på 26,2 millioner kroner. TEKST Kari Oliv Vedvik | kov@utdanningsnytt.no

Nedbemanning Totalt håper administrasjonen å spare 26,2 millioner i barnehagesektoren de neste to årene; 6,2 millioner i 2014 og 20 millioner i 2015. – Åtte barnehager ble slått sammen, til tross for stor avstand mellom dem. Reelt sett betød dette en reduk- sjon av styrerressurs fra 100 prosent til 50 prosent, sier Tønseth. Totalt blir 11,1 årsverk overtallige. Barn som allerede har plass i barnehager som foreslås nedlagt, vil bli omplassert. I tillegg vil kommunen legge ned kveldstilbudet ved Vestbyen barnehage. Da blir Bodø stående helt uten et slikt tilbud. De åpne barnehagene, Sentrum og Tverlandet foreslås lagt ned. Bodøgarantien, som har garantert barn barnehageplass det året de fyller ett år, uavhengig av når på året de er født, foreslås Œernet.

Rådmannens innstilling til budsjett rammer barneha- gene med kutt på 26,2 millioner kroner. To barnehager foreslås lagt ned, 11,1 årsverk blir overtallig. Barnehager slås sammen for å spare styrerressurser, og antallet barn per voksen øker. Foreldrene har startet et opprop mot budsjettet. Initia- tivtaker er Magnus Larsen Tønseth. – Disse drastiske tiltakene vil gi et dårligere tilbud for det mest dyrebare vi har. Vi har allerede merket innspa- ringene i forrige budsjett. Sykdomsfraværet har blant annet gått opp, sier Tønseth til Utdanning. I de kommunale barnehagene foreslås en ytterligere nedjustering av bemanningen fra 6,5 til 6,6 barn pr. ansatt. – Tidligere har leder kunnet steppe inn ved sykdom. Nå er det foreslått at ledere skal ha ansvaret for flere bar- nehager. I tillegg får hver ansatt ansvaret for flere barn. Vi protesterte også da de første kuttene kom. Nå håper jeg de tar til fornuft, sier Tønseth.

10 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_10.indd 10

22.11.13 13.14

Aktuelt navn

– Dikt til folket! Vinneren av språkprisen liker å gå sine egne veier, og veien fra prekestolen til livet somgatepoet er ikke nødvendigvis så lang.

TEKST AnneGretheNorbeck FOTO GormKallestad/NTBScanpix

Hva betyr det for deg å vinne språkprisen? Det er veldig hyggelig. Overraskende og veldig flott. Det er en anerkjennelse i den posisjonen jeg prøver å ha, en innenfraposisjon: å være teolog, feminis- tisk, selvkritisk og intellektuelt etterrettelig i møte med kirken. Det er en anerkjennelse av det lang- somme ordet, at alle ord ikke trenger å være raske, som på internett. Hvilket forhold har du til det liturgiske språket? Det er et språk jeg er veldig glad i. Det er blant annet viktig når det gjelder bryllup. Det hjelper oss gjen- nom store hendelser i livet vårt. Men jeg er opptatt av at det skal gjenspeile begge kjønn, også kvinners erfaringer. Man skal kunne si «hun» om Gud. Hvordan opplevde du din rolle som kontroversi- ell prest? Da jeg jobbet som prest, fikk jeg mye støtte og mange positive tilbakemeldinger om at jeg brukte stemmen min i offentligheten. Men det var også mange ubehagelige leserinnlegg.

Hva er din favorittbok? «Hundre tusen timer» av Gro Dahle.

Gyrid Gunnes (35) Hvem Stipendiat ved Diakon- hjemmet Høgskole

Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler timen om? Viktigheten av solidaritet og nødvendigheten av å bry seg ommennesker, også dem uten norsk stats- borgerskap. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Sturla Stålsett, generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Jeg har hatt ham som lærer og skulle gjerne ha hatt ham igjen. Han er en flink og varm person. Hva angrer du mest på at du ikke har gjort? Noe som jeg ikke har fått gjort ennå, men som jeg har lyst til, er å bli gatepoet, å lese dikt på gaten, under mottoet «dikt til folket». Det tror jeg at jeg skal gjøre. Hvis du kunne få en stor drøm til å gå i oppfyl- lelse. Hva skulle det være? At all krig i verden tok slutt. Hva er ditt favorittsitat? Jeg har to favorittsitater. Det ene er «ballett til fol- ket» av Freddie Mercury. Det er et utrolig bra slag- ord. Og det var så utidstypisk, å være opptatt av ballett i punkrockens tid. Det viser et stort mot. Det andre sitatet er «Det jeg misunner mine mannlige venner, er deres evne til å være konge» av Patti Smith. Det er noe til etterfølgelse og ettertanke for alle kvinnelige feminister, at man skal være dron- ning i verden og i sitt eget liv. Hvem er din favorittpolitiker? Jeg tror faktisk ikke at jeg har noen favorittpolitiker.

Aktuell Vinner av Språkrådets bokmålspris 2013.

Hva er du mest stolt over å ha oppnådd i ditt liv? Vennskap og kjærlighet.

Hvordan vil du beskrive deg selv med tre ord? Nysgjerrig, varm og rotete.

Hva tror du at folk kommer til å huske deg for? At jeg er en person som står for meningene mine.

Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Jeg stemmer på partier som kan bidra til å redde verden. Og når det gjelder klimakrisen, sånn på privat nivå, er det at jeg selv ikke har bil, og at jeg prøver å spise mindre kjøtt.

«Man skal kunne si 'hun' om Gud.»

11 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_11.indd 11

21.11.13 14.38

Hovedsaken VURDERING I SKOLEN

Karakter

Enkelte politiske beslutningstakere ønsker å teste karaktersetting i barneskolen, et av argumentene er at det kan minke frafallet i videregående skole. Forskerne er ikke enig. Modeller fra Eknes ungdomsskole. De nærmeste er Anders Næsset Hansen, Christoffer Schulsrud-Hansen og Anders Tangen. (Illustrasjonsfoto)

Ut_12-17.indd 12

21.11.13 14.39

Høyre-styrte kommuner ønsker å prøve ut karakterer i barneskolen. Flere forskere, både nasjonalt og inter- nasjonalt, mener det er en dårlig idé.

rangelen

13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

Ut_12-17.indd 13

21.11.13 14.39

Hovedsaken VURDERING I SKOLEN

I 13 år har Eknes ungdomsskole hatt en karakterfri skolehverdag. – Vi vil ha en helt karakterfri skole, sier rektor Anne Margrethe Horsrud. Men enkelte foreldre protesterer.

TEKST KariOlivVedvikogJørgenJelstad | kov@utdanningsnytt.no, jj@utdanningsnytt.no FOTO ErikM.Sundt

Der karakterene ikke styrer

Flere kommuner, deriblant Oslo og Bergen, ønsker å gjennomføre forsøk med karakterer på barnetrinnet. Høyre sa før valget at de ønsket karakterer fra og med 5. trinn, noe kunnskapsmi- nister Torbjørn Røe Isaksen har avblåst, men han har åpnet for å innvilge gode søknader om forsøk på barnetrinnet. Ved Eknes ungdomsskole i Buskerud mener de at elevene ikke trenger karakterer. Der får elev- ene, i motsetning til ved de fleste ungdomsskoler i Norge, kun sluttkarakterer etter hvert semester, noe som er pålagt. – Det finnes gode metoder for å vurdere hvil- ket ferdighetsnivå elevene ligger på uten å gi dem karakterer, sier rektor Horsrud. Da en karakterfri hverdag ble innført ved Eknes, var ikke fyldige tilbakemeldinger av skolearbei- dene så vanlig. Karakterer kunne bli gitt uten videre begrunnelse. To som deltok i overgangen til en karakterfri hverdag, var lærerne Stig Abra- hamsen og Hilde Høivik. – Vi hadde alltid drevet mye med prosjekter som ble vurdert underveis. Derfor ble det en gradvis og glidende overgang før vi bestemte at vi skulle gå helt bort fra karakterene, sier Høvik. – Jeg kunne ikke tenkt meg å gå tilbake til å sette karakterer. Det vi gjør nå er best, sier Abra- hamsen. Virker negativt Av åtte nasjonale og internasjonale forskere Utdanning har tatt kontakt med, svarte seks at de mener at karakterer er negativt for læring og motivasjon. Førsteamanuensis Åge Diseth ved Det psyko- logiske fakultet, Universitetet i Bergen, sier store

analyser av forskningen på bruk av karakterer viser at: – De svake elevene blir demotiverte av negativ tilbakemelding. – De flinke gjør bare akkurat det som er til- strekkelig for å få en god karakter. De vil unngå utfordrende oppgaver av frykt for å få dårligere karakter. – Har en elev en indre motivasjon for læring, og det innføres en ytre motivasjonsfaktor som en karakter, ødelegger det den indre motivasjonen. – Får en elev både en formativ vurdering og en karakter, vil eleven kun huske karakteren. Ønsker forsøk Byråd for barnehage og skole i Bergen kommune, Harald Victor Hove (H), er positiv til et forsøk med karakterer på 7. trinn. Byråden er i dialog med Oslos skolebyråd med tanke på å utarbeide en eventuell søknad sammen med Oslo kommune. – Forskere sier at å innføre karakterer på barnetrinnet ikke har noen positiv innvirkning på læring. Hvorfor vil dere da gjøre nye forsøk? – Jeg synes diskusjonen bærer preg av syns- ing heller enn kunnskap om karakterers virkning i barneskolen. En norsk studie ville derfor vært interessant for å se om det å gi karakterer tidli- gere faktisk har en positiv eller negativ effekt, sier Hove. – Hvilke forskere mener dere har kommet med positive funn på dette feltet? – Hva forskningen sier om erfaringer i andre land, forteller oss noe, men vi trenger mer data om effekten i vårt eget skolesystem for seriøst å kunne diskutere karakterer i barneskolen, sier Hove, uten å svare på om han kjenner til

Motiverer karakterer elevene til å lære, eller er tallet uviktig? (Illustrasjonsfoto)

«Jeg synes diskusjonen bærer preg av synsing heller enn kunnskap om karakte- rers virkning i barneskolen.» Harald Victor Hove (H), byråd for barnehage og skole i Bergen kommune

14 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_12-17.indd 14

21.11.13 14.39

Pedagogene på Eknes ungdomsskole vil ikke sette karakterer på elevene og har stor tro på at deres metode motiverer til læring, (f.v.) Stig Abrahamsen, Hilde Høivik og Anna Margrethe Horsrud.

forskning med positive funn. – Vil dere ha karakterer helt fra 5. trinn?

– Vi er enige i at vurdering er viktig og bra, men vi ville gjerne hatt karakterer. Når elevene først får karakterer til jul, er det for seint, sier Bjerknes. Eknes skole skårer høyt på trivsel, og både lærerne og foreldrene er veldig fornøyde med skolens miljø, men Eknes skårer litt under lands- gjennomsnittet på de nasjonale prøvene. – Hvis dette er den beste metoden, hvorfor gjør ikke alle som Eknes, undrer Bjerknes. Eknes-lærerne gir elevene mange muntlige og skriftlige tilbakemeldinger om ståsted og om hva de skal gjøre for å oppnå bedre kompetanse, både faglig og metodisk, også i orden og oppførsel. – Hele eleven skal vurderes. Vi mener vår metode motiverer til læring. Hvorfor ikke alle gjør som oss, kan henge sammen med at det er veldig arbeidskrevende, sier lærer Stig Abrahamsen. Rektor Anne Margrethe Horsrud er klar over at ikke alle foreldrene er fornøyde med ordningen. Skolen kommer ikke til å endre praksis av den grunn. – Vi kan stadig bli bedre til å gi tilbakemeldin- ger og forklare hvorfor vi gjør som vi gjør, men grundig forskning viser at karakterer ikke virker læringsfremmende, sier hun. Elevrådets leder Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen synes dagens ordning er genial og ønsker ikke karakterer. Han sier til Utdanning at flertallet i elevrådet støtter hans syn. – Målet er at våre vurderinger skal være så godt skrevet at det skal være mulig for alle parter å vite hvor elevene står i de enkelte fagene, sier Horsrud. Elevene får både vurderinger av egne arbeider, gruppearbeider og en fremover-vurdering. – Jeg bruker nesten en time på hver vurdering etter en skrivedag i engelsk, og jeg har 45 elever.

To former for vurdering

To former for motivasjon

– Både Høyre og Fremskrittspartiet har pro- gramfestet karakterer fra 5. trinn. For å kunne ta en seriøs diskusjon, må vi ha mer data. I dag føres debatten om effektene av karakterer i vårt skole- system på et for tynt forskningsmessig grunnlag. – Hvordan vil dere gjennomføre forsøkene? – Det må være et tidsavgrenset forsøk med et tilstrekkelig utvalg klasser. I 2011 søkte Oslo om å få gjøre forsøk i ti klasser. Hva vi ender opp med nå, er ikke avgjort. Ingen vil ta skade av et slikt forsøk, sier Hove. Byråd for kunnskap og utdanning i Oslo, Anni- ken Hauglie svarer via e-post: «Vi er ikke i nærhe- ten av å søke om et slikt forsøk ennå – strengt tatt har jeg ikke bestemt meg for om vi skal gjøre det heller. (…) Jeg har sagt at jeg ikke kan utelukke det, men at det er for tidlig å si noe om nå». Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUB) ønsker ikke karakterer i barneskolen, og leder av FUG, Elisabeth Strengen Gundersen, synes det holder med karakterer i ungdomsskolen. – Ett av målene skal være å bedre gjennomfø- ringsprosenten. Jeg klarer ikke å se at tidlig innfø- ring av karakterer skal løse den problematikken. Da vil jeg heller at man starter forsøk med tid- lig innsats. Karakterer mener jeg gir få svar, sier Gundersen. Foreldreprotest Enkelte foreldre ved Eknes ungdomsskole har pro- testert mot at elevene ikke får karakterer. Dagens leder av foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), Anita Bjerknes, ønsker at lærerne skal sette flere karak- terer.

l Summativ vurdering blir ofte beskrevet som å oppsummere eller gjøre opp status når det gjelder en elevs faglige kompetanse, ofte knyttet til avslut- ningen av et fag, et kurs eller en opplæringspe- riode. Karakterer reg- nes som en summativ vurdering. blir beskrevet som vur- dering av elevers pre- stasjoner, arbeid eller oppgaver, som grunnlag for videre læring og for å utvikle elevenes kompetanse. Summativ vurdering regnes som «vurdering av læring», mens formativ vurdering regnes som «vurdering for læring». Kilde: Utdanningsdirektoratet l Formativ vurdering l

l Indre motivasjon: elevene blir motivert av et ønske om å forbedre sin kunnskap og mestre noe. l Ytre motivasjon: elevene blir motivert av å prestere og demon- strere sin kompetanse, blant annet gjennom å få gode karakterer.

>

15 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_12-17.indd 15

21.11.13 14.39

Hovedsaken VURDERING I SKOLEN

OECD anbefaler ikke karakterer

Hver og en skal ha en skikkelig tilbakemelding. Hvis vi skulle satt karakter i tillegg, ville arbeidet med vurdering ikke blitt prioritert så høyt, sier lærer Hilde Høivik. Elever vurderer De 45 pedagogene ved Eknes tester ut ulike læringsmetoder på de 350 elevene. Lærer Silje Solberg kom som nyutdannet til Eknes i or. – Det var uvant å skulle vurdere i så stor grad. Å rose og finne bra ting er ikke så vanskelig, men å gi konstruktive og fremoverrettede tilbakemel- dinger er ikke alltid lett. Jeg har nettopp hatt en engelsktime med 8. trinn der de skulle vurdere hverandres tekster, og elevene syntes det var vel- dig vanskelig å si hva som kunne gjøres bedre, forteller Solberg. Rektor Horsrud sier at de utdanner elever til en fremtid man ennå ikke kjenner. – Enkelte av dagens unge skal jobbe i yrker som i dag kanskje ikke finnes. Da er det viktig å ruste dem på best mulig måte, og vi mener vår praksis gir dem de beste forutsetningene, sier hun.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) laget rapporten: «Improving lower secondary schools in Norway» i 2011. For- skerne ga råd om hvordan ungdomstrinnet kunne forbedres. Høyre har brukt OECD-rapporten som en støtte for sitt standpunkt om å innføre tidligere karakterer. Bergens Tidende tok kontakt med Kir- sti Klette, en av forskerne bak OECD-rapporten, for avklaring. Hun er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo. Klette svarte: «Vi (OECD) anbefaler ikke å innføre karakterer på barnetrinnet i denne rap- porten - tvert imot. Men vi anbefaler en bedre introduksjon til karakterer i overgangen barne- trinnet/ ungdomstrinnet - især viktig for svake elever som er uforberedt på denne type vurdering og som lett blir demotivert av å stadig få en 2'er uansett egeninnsats. Det er argumentet bak bedre 'assessment practices' i overgangen barnetrinn/ ungdomstrinn.»

– Karakterer ikke egnet

Karen E. Andreassen, førsteamanuensis ved Aalborg universitet i Danmark: – Hvis formålet med evaluering er å støtte faglig læring, er summa- tive evalueringsformer som karakterer ikke

Caroline Pulfrey, forsker ved Universite- tet i Lausanne i Sveits: – Det er rimelig enighet om at en dårlig karakter har negativ effekt på den indre motivasjonen for en oppgave, skriver Pulfrey i en e-post til Utdanning.

DylanWiliam, professor ved Institute of Education på University of London: DylanWiliam er en av forskerne bak det som nå kalles vurdering for læring, og den britiske avisen The Guardian

FOTO AALBORGUNIVERSITET

FOTO PRIVAT

FOTO UNIVERSITETET ILAUSANNE

hensiktsmessig. Dette er det forsket nok på til at man kan si, skriver Karen E. Andreassen i en e-post til Utdanning. Hun har forsket på bruk av karakterer i skolen og mener karakterer særlig har en negativ effekt på lavtpresterende elever. Hun peker også på at karakterer fører til en rekke prestasjonsforvent- ninger fra lærere, foreldre og venner – i tillegg til elevenes egne forventninger. – For faglig svake elever kan det ha svært uøn- skede virkninger i form av lave forventninger til egne faglige prestasjoner og lav faglig selvtillit, sier Andreassen. Hun mener karakterer fort fører til marginalise- ring av elever, og at det påvirker omman inklude- res eller ekskluderes fra fellesskapet. – Jo tidligere denne form for evaluering innfø- res, jo tidligere begynner disse prosessene, sier Andreassen.

har kalt han for en utdanningsguru. Han peker på at karakterer kan ha noen positive effekter, for eksempel hvis høytpresterende elever konkurre- rer med hverandre. – Men selv om forskningen ikke er fullstendig negativ til karakterer, er det sterke bevis for at karakterer stort sett har negativ virkning på de fleste elevenes prestasjoner. Og denne negative effekten kan være temmelig stor, skriver Wiliam i en e-post til Utdanning. En av effektene av karakterer er at elever velger enkle oppgaver, fremfor å ta sjansen på noe mer utfordrende, ettersom det lettere vil gi en god karakter. – Jeg har ingen problemer med å si at å gi elever karakterer på barneskolen, ikke er klokt. Det er svært usannsynlig at det vil bedre elevprestasjo- nene, og det kan vel så gjerne endre situasjonen til det verre, skriver Wiliam.

Ifølge Pulfrey har flere metaanalyser vist at gode karakterer ser ut til å ha en umiddelbar positiv effekt gjennom at elevene blir fornøyde og sier de likte å jobbe med oppgaven. Men samtidig redu- seres motivasjonen for å fortsette med samme type oppgave med en gang det ikke lenger gis en karakter. – Forskning viser også tydelig at hvis elevene får både en karakter og en formativ vurdering, er det kun karakteren som fester seg, ikke vurderingen. Karakterer undergraver effekten av formativ vurdering. Pulfrey sier at oppgaver med karakterer vurderes som viktigere enn andre oppgaver, og at yngre elever kan se på karakterer som en merkelapp. På spørsmål om det er nok forskning på bruk av karakterer til å trekke gode konklusjoner, svarer Pulfrey et ubetinget ja.

16 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_12-17.indd 16

21.11.13 14.39