Utdanning nr 20-2013

Én av få studier som viser positiv effekt

I 2012 innførte Sverige karakterer på 6. trinn. Den svenske forskeren Anna Sjögren ved Insti- tutet för arbetsmarknads- och utbildningspo- litisk utvärdering står bak én av få studier som viser en positiv effekt av karakterer. – Mye av det som ble sagt i diskusjonen som for- anlediget reformen var at karakterer ville være spesielt skadelig for svake elever. I min studie ser det ut som det er litt tvert imot – at elever av for- eldre med lav utdanning klarte seg dårligere når de ikke fikk karakterer, sa Sjögren til bladet Lärarnas Nyheter i 2011. Studien viste at det var større sjanse for at disse elevene tok videregående, hvis de hadde fått karakterer i barneskolen. Sjögren sa at de positive effektene var små, men at hennes studie viser at det er lite som tyder på at det vil være skadelig med karakterer i barneskolen.

Tallene lærer Silje Solberg setter på et knippe åttende- klassinger ved Eknes ungdomsskole har ingen betydning, de stiller bare opp som modeller for Utdannings fotograf.

De fleste av de nasjonale og internasjonale forskere Utdanning har hatt kontakt med, mener at karakterer er negativt for læring ogmotivasjon.

Alli Klapp, forsker ved Institutt for pedagogikk og spesial- pedagogikk ved Göteborgs universitet: Klapp har vært involvert i store forskningspro- sjekter om effekten av karakterer. For tiden er

Åge Røssing Diseth, førsteamanuensis ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen: – Forskning viser at jo yngre elevene er, jo bedre gjør de det på skolen dersom de er mer opptatt av å mestre enn å prestere, altså at de har en

Hans Bonesrønning, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet: Bonesrønning har for- sket mye på praksis i norsk skole, og han sier

FOTO GÖTEBORGSUNIVERSITET

FOTO UNIVERSITETET IBERGEN

FOTO NTNU

hun tilknyttet Columbia University i New York. – Det finnes veldig få studier som viser at karak- terer er positivt for læring, mens det er en stor mengde studier som viser negative effekter. Karakterer er blitt et politisk spørsmål, noe det er grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved. Mange tror at mennesker lærer mer og bedre gjen- nom belønning og straff, men forskningen viser at det er feil, skriver Klapp i e-post til Utdanning. Hun peker på at små barn har vanskelig for å for- stå om en karakter handler om en prestasjon eller om deres person, og at dårlige karakterer dermed har negativ påvirkning på selvfølelsen. – Mine studier viser at det er en gruppe høytpres- terende elever som blir positivt påvirket av å få karakterer, men den gruppen utgjør kun cirka ti prosent av elevmassen. De resterende 90 prosent av elevene blir negativt påvirket av karakterer, sier Klapp.

indre motivasjon. Når elevene blir eldre, for eksempel på videregående, gjør de det derimot bedre når de er mer opptatt av å prestere enn å mestre, sier Diseth. Han mener mye forskning peker i retning av at karak- terer er betenkelig. – I norsk skole er lærerne gode til formative tilbake- meldinger. Forskningen viser tydelig at denne type tilbakemelding er best for læring. Innføres det karak- terer på barnetrinnet, risikerer man å ødelegge den gode effekten av formativ tilbakemelding. At dårlige karakterer motiverer svake elever til å skjerpe seg, er det ikke forskningsmessig belegg for, ifølge Diseth. Han sier det er forsket nok til å vite at karakterer virker negativt på svake elever, og at elevene ikke trenger å tilvennes karakterer før ungdomsskolen. – Karakterer har én fordel, og det er å kategorisere elevene etter nivå. Det er selvsagt nødvendig for å sortere inn i høyere utdanning, men det er uansett en helt uaktuell problemstilling i barneskolen, sier Diseth.

det har vært en diskusjon om elever blir demoti- verte av dårlige karakterer. Han har ikke forsket direkte på karakterer, men vurdering. – Vi har forsket på om lærere som har en tøffere vurderingspraksis gjør elevene mer umotiverte. Vår forskning gir ikke støtte til at det påvirker motivasjonen til elevene i negativ retning. Bonesrønning mener karakterdebatten i Norge er for lite opplyst, og at deltakerne i debatten må bringe forskningen til torgs. Han er positiv til tanken om et forsøksprosjekt hvor det forskes på effektene. – Det er en glimrende idé. Men da må forsøkene settes opp som rene eksperimenter, det vil si at man har en gruppe elever som får karakterer, og en kontrollgruppe som ikke får det. Først når man sammenligner disse, kan man si noe om effekten, sier Bonesrønning. > På utdanningsnytt.no/karakterforskning finner du linker til flere av forskningsrapportene.

17 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_12-17.indd 17

21.11.13 14.39