Utdanning nr 20-2013

På tavla

Bøker

gast, for det er ei informasjonsmetta bok. Innanfor kvart område er det hyppig med små overskrifter og utdjuping av tema. Forsking rundt eleven er innom motivasjon, sjølvoppfatning, angst, haldningar til skulefag, fød- selsvekt, sjukdomog ernæring, berre for å nemne noko. Det er heller ikkje berre tung forsking som gjev bakgrunn for teksten. Hattie viser at han kjenner til meir lettbeinte omdøme sommenn er frå Mars, kvinner er frå Venus, og nyttar det til å forklare omkjønnsulikskap. Eller kanskje slå i hel nokre mytar om ulike prestasjonsområde basert på kjønn. På verbale dugleikar er det lite skilnad mellomkjønna, heller ikkjematematikkprestasjo- nar ser ut til å vere så ulikemellom jenter og gutar. Så Hattie snur litt på dette og spør kvifor vi er så opphengt i desse kjønnsulikskapane somdet ikkje finnast grunnlag for når ein forskar på det. Det er større ulikskap innanfor dei homogene gruppene ennmellomdei ulike gruppene. Det er i grunnen ei bok somfemner ommangt. At område somspråkogmatematikkvert tattmed, er sjølvsagt, så òg sosial kompetanse og audiovisuelle metodar. Mindre venta er at Hattie trekkjer inn for- sking omvillmarksprogramog læring på høgsku- lar; då set han to strek under si eiga fordjuping. Og denne lesaren sit att med informasjon omområde someinknapt tenker på, og slett ikkje hadde venta å finne i ei bok ompedagogisk forsking. Kvart område er avslutta med ei oppsumme- ring, konkluderande kommentar, som minner om hovudpunkta i det området teksten har gått gjennom. Det å sette inn termometer er ein visuell måte der lesaren får lett tilgjengeleg info omkva somkom fram i studiane. Les ein i tillegg teksten som følgjer termometeret, er ein godt oppdatert i dette vesle området. Boka kan gjerne lesast slik, der ein tar for seg eit område omgangen, og ventar litt før ein treng oppdatering på neste område. For langt dei fleste er dette ei bok som bør lesast over tid. Informasjonsmengda er stor, og dendekkjer så mange tema innafor undervisning og skule at det trengst bearbeidingstid for å klare å fåmed seg den informasjonen somer her. Hattie meiner at for lærarar har undervisning vore, og framleis er, ei privatsak. Undervisninga skjer bak lukka dører i klasserommet. Men er ikkje dette ei forelda utsegn no då svært mykje vert drøfta i team, og fleire lærarar er saman i klas- serommet? I tillegg er skulen etter kvart blitt ein arena der ulike profesjonar samarbeider på tvers av faggrenser. For ikkje å gløyme at elevar og foreldre er del av dette fellesskapet.

Aktuell bok MELDAV KirstenFlaten

Aktuell bok ANMELDT AV OleKallelid

Massiv informasjons- mengd om læring

Gripende beretning om betydningsfull kvinne Forfatteren lykkes med å beskrive Fernanda Nissens liv, samtidig som hennes liv settes inn i en større kontekst. «Fernanda Nissen fant kjærligheten, ogmed kjær- ligheten fulgte arbeidet.»Med disse ordene avslutter historiker og forfatter Mari Jonassen sin velskrevne biografi over den markante kvinnesaksforkjempe- ren, politikeren og kulturskribenten Fernanda Nis- sen (1862-1920). Gjennomflere tiår ved overgangen mellom1800- og 1900-tallet satte hun sitt markante preg på norsk kulturliv og samfunnsdebatt. I jubileumsåret for innføringen av kvinnelig stem- merett i 1913 er det i første rekke kampen for kvin- ners politiske rettigheter Fernanda Nissen er kjent for. Jonassen viser at dette bare var en liten del av det som opptok henne. Begrepene «kjærlighet» og «arbeid» brukes ikke bare i avslutningen av boka. De utgjør også tittelen til biografien over Nissen. Dette er ikke tilfeldig, for kjærlighet og arbeid sammenfatter med få ord hele hennes liv og virke. Mari Jonassen viser at Fernanda Nissen i tillegg til kampen for kvinnens posisjon i samfunnet også hadde et stort hjerte for blant annet skole- og bibliotekvesenet og for kultur i mange former. Syke, fattige og andre svakerestilte i samfunnet hadde dessuten sin trofaste forkjemper i rederdat- teren fra Kragerø. Hun var i en årrekke en naturlig lederskikkelse i den sosialdemokratiske kvinne- bevegelsen i Kristiania og landet for øvrig. Fernanda Nissens liv var i stor grad styrt av hennes eget kjærlighetsliv, og ikkeminst retten til å leve dette ut. Da hun var 19 år gammel, giftet hun segmed den 18 år eldre Lars KristianHolst. Han var redaktør i det kulturradikale venstreorganet Dagbladet, og hjem- met deres ble et samlingssted for samtidens ledende venstremenn. De to ektefellene gled imidlertid fra hverandre, og Fernanda forelsket seg i legen, sosi- alreformatoren, avholdsforkjemperen, redaktøren og arbeiderpartipolitikeren Oscar Nissen. Følelsene mellomdemvar gjensidige, men de var begge gift og hadde barn på hver sin kant. Det ble offentlig skan-

Synlig læring for lærere

Av John Hattie Cappelen Damm Akademisk 2013 553 sider

I innleiinga skriv JohnHattie at han har brukt 15 år på å skrive denne boka. Det ber ho preg av i både volumog innhald. omas Nordahl skriv i forordet at eit så omfattande forskingsarbeid fortener å verte lest – ikkje av omsyn til volumet, men fordi boka med- verkar til at skule og lærarar vil lukkast betre i å gje born og unge ei kvalitativt god undervising. Den norske omsetjaren Ingvill Christina Goveia har klart å halde språket enkelt og lettlese, trass det forskingstunge innhaldet. Pedagogikkprofessor John Hattie frå New Zea- land har gått gjennom800 rapportar som skildrar kvantitative studiar gjort i skulen. Det vert under- streka at dette ikkje er eit krosstogmot kvalitative studiar. Kvalitative studiar sommunnar ut i statis- tiske resultat gjer at desse kan samanliknast med kvarandre og gjer grunnlag for å evidensbasere den praksisen som er i skulen. Som forventa er ikkje noko av forskinga gjennomført i norsk skule. Vi er eit lite land i ei stor verd, og vi lyt lære av det ein finn andre stader. Boka er delt inn i fleire hovudområde for kva som bidreg til læring – eleven sitt bidrag frå førs- kulealder og inn i vidaregåande, skulen sitt bidrag, undervisninga sitt bidrag, og læreplanen sitt bidrag. Heimen sitt bidrag er òg trekt inn, men som John Hattie understrekar, det er eit viktig område, men ikkje den vinklinga han har valt å bruke. For- skingsbidraga er delt inn slik at det er lettare å halde tråden under lesing av boka. Det kan tren-

34 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_34-35ny.indd 34

21.11.13 14.50