Utdanning nr 20-2013

Innspill

«En handelsreisendes brød»

Ikke en platt frekkis, men et avissitat. Henvisninger somdenne finner man daglig i avisene. Tittelen viser til Arthur Millers teaterstykke «En handelsreisendes død».

Maaike Jantina Grit lektor ved Foss videregående skole i Oslo

FOTO PRIVAT

Teksten handlet ikke om dette stykket, men artikkelforfatteren gikk ut fra at leserne kjente til den opprinnelige tittelen. Rett og slett noe han mente «folk flest» skjønte. Å samle slike ordspill er morsomt, og i den vide- regående skole kan man bruke de mange eksem- plene til å vise elever at de faktisk trenger å være noenlunde beleste for å kunne forstå norske aviser og alminnelige, ikke-akademiske artikler. Det dreier seg om kunnskap om engelskspråklig litteratur. Det er viktig å vise til noe som er i ferd med å skje i det stille – og som allerede har skjedd i store deler av landet. Varsku ropes, og jeg er ikke en av dem som mener alt var bedre før – det var det ikke. Men det er en utvikling som bør bekymre mange: Kunnskapsporter stenges i hele Norge. I den videregående skole kan elevene som kjent velge å gå videre med engelsk i 2. og 3. klasse, noe som er bra: Undertegnede mener at det bestemt ikke er en god idé å gå ut i verden med «sekstenårsengelsk». Det øverste, tredjetrinnet, rommet opprinnelig så mye at vi på grunnplanet protesterte. Læreplanen omfattet mange og tunge punkter: engelsk og amerikansk litteratur, histo- rie, samfunnskunnskap og politikk, aktuelle hen- delser samt selvsagt språk. Umulig å fordype seg i noe som helst, og: Vi ble hørt! Nå kunne elevene velge mellom litterær engelsk og samfunnsfaglig engelsk. Bra! Trodde vi. Imidlertid var læreplanforfatterne redd for at det ikke ville bli nok stoff. Dyptpløy- ende studier av språket (virkemidler, sjangere, ulike register og mye mer) kommer i tillegg til litteraturkunnskap (verk og epoke, samfunnsut- vikling og påvirkning) fra Shakespeare til i dag. Dette er selvfølgelig allerede mer enn nok, men nei: Arkitektur(!) og billedkunst og tolkning av medieuttrykk kom i tillegg. Ikke forstår vi hvor- for media skal trekkes inn i så å si alle fag, og selv om arkitektur og billedkunst både er interessant å studere og absolutt relevante uttrykk for de ulike epokene, er det en grense for hva elevene makter i et kort avgangsår. I tillegg ble litteraturområdet over tid utvidet til å gjelde engelskspråklig litte- ratur fra hele verden. Interessant og riktig! Men en større oppgave enn før, også der. Mine beste

elever (og det er som regel mange reflekterte og engasjerte i klassen) sier ved årets slutt at de er skuffet over at det nesten ikke ble tid igjen til å lese – hovedgrunnen til at de valgte litteraturkurset i utgangspunktet. Noen sier til og med at de aldri ville valgt kurset om de hadde visst at det ble så lite ren lesing. Det store presset gjør at det ikke nødvendigvis følger gode eksamenskarakterer av all jobbing. Dessuten ligner deler av eksamensoppgavene ofte mer på det man skulle prestere på universitetets tidligere grunnfagsnivå (det er slett ikke riktig at eksamen er for lett, slik en forsker nylig hevdet) og følgen er at enda færre elever velger faget. Selvfølgelig ryktes disse tingene. Når det er kol- legaer på ulike skoler som hevder at det i tillegg kan være lettere å oppnå en god karakter i paral- lellkurset – mindre tolkning og mer faktabasert – er det lett å forstå hvorfor den ene skolen etter den andre må «legge ned litteraturen». Med det forsvinner kunnskapen. Og forlag for- later feltet: en ringerunde bekrefter at ingen av de store forlagene har planer om nye utgivelser eller fornyelse av eksisterende lærebøker til litteratur- kurset. Vi vet at man lærer et variert ordforråd gjennom å lese litteratur. Litteratur gjør dessuten at man kan reise i tid og rom og oppleve andre menneskesinn innenfra. Ingenting annet gir denne muligheten til innsikt og modning. Litteratur utvi- kler oss. Den engelskspråklige verdenslitteraturen er en enorm skatt, som vi har tilgang til – ennå. Vi lever i en internasjonaliseringstid. Elever som er blitt studenter, opplever at mye av stoffet er skrevet på engelsk, jf. Lene Skogstrøms to artikler både om nedgang i antall litteraturelever samt om manglende engelskkunnskaper hos realfag- studenter, i Aftenposten nylig. Det er et tragisk paradoks at fordypning i den engelskspråklige verdenslitteraturen nå holder på å forsvinne fra skolene, og dermed samfunnet, på sikt. I for•or hadde vi ved vår skole, Foss videregående i Oslo, 28 litteraturelever, i •or var det 12, dette skoleåret meldte bare 6 sin interesse. Heldigvis klarte vi rett før skolestart å øke det endelige tallet til 15. Men hvis tendensen fortsetter, blir også min flotte skole en del av det store kunnskapstapet. Det har ring-

«Hvis det ikke gjøres noe med litteraturkurset i skolen, vil Norge til slutt bli en heller kunnskapsløs del av denne verden»

36 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_36-37.indd 36

21.11.13 14.51