Utdanning nr 20-2013

Debatt

Til «– Flere lærere vil få ja til etter- og videreutdanning» i Utdanning 19, side 4 / utdanningsnytt.no/51113 Etterutdanning, veien til en bedre skole?

som vil bedre arbeidsforholdene i skolen og gjøre den bedre for både lærere og elever. Utdanningsforbundet Kragerø ber derfor sen- tralleddet om å dempe ned sin iver for mer etter- utdanning og heller løfte fanen for høyere lønn, flere lærere, lavere leseplikt og mindre unødven- dig og energitappende papirarbeid.

Regjeringen vil øke statens andel av utgifter til vide- reutdanning fra 50 prosent i dag til 75 prosent for matematikk og realfag, selv omdet gjenstår å se om det virkelig blir slik. I så fall er det både beklagelig og begredelig. I altfor lang tid har skolen utviklet seg til en teoriskole og en eksamensforberedende skolemed stadig færre tanker for en bred pedagogisk tenkning. Selv har jeg undervist i ungdomsskolen siden 1980 og opplevd denne utvik- lingen på kroppen. Vi trenger endamer etterutdanning i praktisk-este- tiske fagområder. Hvor elevene kan bli kjent med seg selv, skape et godt selvbilde og opplevemestring som videre kan styrkemange av de andre fagene. Ved de fleste skoler vet man hvordan de skal undervise i mate- matikk. Det de ikke vet, er derimot hva de skal gjøre når ikke elevenemestrer matematikk. De somstrever ogmøter veggen. Da gir de fleste skolene disse elev- ene endamer matematikk. Og resultatet blir at elevene møter veggen flere ganger. I stedet burde skolene gi elevene alternative inngangsløsninger til fagområdene. Og her kommer praktisk-estetiske fag inn i bildet. Det er ikke snakk omhobby og underholdning, men fagom- råder og en pedagogikk somnår inn til elevene, slik de færreste andre fagene klarer. Så gjenstår det å se om skolepolitikerne og Kunnskapsdepartementet ser den sammemuligheten når etterutdanningen skal planleg- ges. Det blir spennende. Etterutdanning? Den nye regjeringen har ett mantra i skolepolitik- ken: Etterutdanning av lærere! Dette er ifølge regjeringen et stort løft for å gjøre skolen bedre. Utdanningsforbundet Kragerø er skeptisk til denne strategien. Vi liker heller ikke at forbundet sentralt synes å henge seg på dette mantraet. Pedagogene i norsk skole er høyt utdanna og flinke fagfolk. Etterutdanning vil følgelig ikke være et grep som gjør skolen nevneverdig bedre. Vi er redd for at Utdanningsforbundet i for stor grad skal heie fram en politikk som tilslører de store utfordringene i den norske skolen: Høyere lønn, flere lærere, lavere leseplikt, lavere elevtall i klassene og mindre papirarbeid. Vi tror også at dersom målet med å videreutdanne 10.000 lærere blir gjennomført, vil det føre til at regje- ringen kan slå seg på brystet over tidenes sko- lesatsing og avvise alle de viktige virkemidlene

Utdanningsforbundet Kragerø ved Ole Hustoft, leder

Norsk skole trenger høyere lærerlønn, flere lærere, lavere leseplikt, lavere elevtall i klassene og mindre papirarbeid. Videre- og etterutdanning er ikke det viktig- ste, skriver innsenderen. . ILL.FOTO INGERSTENVOLL

Hvilke fag som prioriteres

kan studere med gullordninger i regi av kommu- nen. Vi som studerer spesialpedagogikk, blir ikke regnet med i denne sammenhengen, vi skal jo helst ikke finnes.

Etterutdanning høres flott ut for dem som under- viser i realfagene. Jeg jobber som spesialpedagog og tar videreutdanning for egen regning på femte året. Når jeg er ferdig, har jeg tatt sju år etterut- danning på deltid, uten tilskudd eller frigitt tid til utdanningen. Det føles en smule trist og urettfer- dig når kollegaer som tar for eksempel norskfag Nå som regjeringen gir 300 millioner kroner til etter- og videreutdanning av lærere, sier styrele- der Gunn Marit Helgesen i KS at kommunene vil si ja til flere lærere som ønsker dette. Helgesen er jo programforpliktet til å mene dette. I Rana kommune fikk vi Høyre-ordfører etter en bitter valgkamp med fokus på endring av skole- struktur, der høyresida fikk flertall mot løfte om at skolene skulle bestå. Midt i perioden raser nå debatten igjen etter at rådmannen foreslår store endringer i den samme skolestrukturen. Rana kommune satte ikke av ei krone til videreutdan- ning i år. Det er ingen grunn til å tro at det vil skje neste år heller, dersom ikke disse økte midlene øremerkes formålet. Uten øremerking vil pengene gå til drift heller enn til utdanning av lærere. Var Øremerking må til

Monja Andreassen

det slik at i Sogn og Fjordane disponerte man alle overføringer fra staten fritt?

Gudmund Monsen

Ønskedraum

Vil regjeringens løfter om videreutdanning gjelde Volda kommune òg? Her får vi berre nei til svar, og må ta vidareutdanning oppå full jobb og med per- misjon utan lønn.

Jan Rudolf Pettersen

Janet Brenne

44 | UTDANNING nr. 20/29. november 2013

Ut_40-45.indd 44

21.11.13 14.52