Utdanning nr 21 - 2014

Reportasje

- Jeg nærmest smuglet høvelbenkene tilbake etter at de ble stuet vekk da L 97 og satsingen på kunst og design kom. Det fortalte kunst- og håndverkslærer Arne Olav Walbye ved Søndre Land ungdomsskole til Utdanning i 2012 i forbindelse med innfø- ringen av nye valgfag på

ungdomstrinnet. ILL.FOTO TOM-EGILJENSEN

«Teori- fagene må yrkesrettes.» Jonas Bals

Derfor foreslår vi flere tiltak i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2015. Partiet foreslår å øke lærlingtilskuddet, opp- datere utstyret på yrkesfag, gi en grunnut- danningspakke til yrkesfaglærere, innføre en stipendiatordning for fagarbeidere, skaffe yrkes- faglærere og instruktører flere hospiteringsplas- ser, opprette et nasjonalt fagskoleråd og opprette et pilotprosjekt for å bedre adgangen til å ta fagbrev. – Hvilke andre grep må gjøres? Støre: Det må skaffes flere læreplasser, og vi må bruke like mye penger på en elev på yrkesfag som en elev på studiespesialiserende. Vi foreslår også en ny handlingsplanmot sosial dumping. For mødre og fedre vil ikke sende 16-åringen til en arbeidsplass der det råder kriminalitetslignende forhold. I sin opposisjonstilværelse har Støre reist rundt og samlet kunnskap. Støre: På Hammerfest videregående skole er det nå kø for å komme inn på mange fagutdan- ninger. Grunnen er at gassanlegget på Melkøya er helt avhengig av fagarbeidere framover. Jeg besøkte Jotun i Sandefjord. Fabrikken setter av 25 læreplas- ser årlig med god oppfølging av lærlingene og satser på forskning. Men det gjorde også inntrykk på meg å møte 21 år gamle helsefagarbeidere på Stavanger sykehus somkan se frammot fire 25-prosents stil- linger. Sjansene for at disse ungdommene vil velge seg bort fra helsefagene, er store. – Teorikrav må ikke reduseres Bals: Det er interessant at når en tømrermester skriver innlegg i Morgenbladet, bidrar det til en offentlig debatt om yrkesfagene. For det er grunn til bekymring. Én ting er at foreldre uten yrkesfag- lig bakgrunn fraråder barna sine å velge yrkesfag.

Det nye er at også fagarbeidere fraråder barna sine å velge en praktisk utdanning. Vi er i ferd med å stenge døra for unge som ønsker seg et rikt og morsomt arbeidsliv som fagarbeidere, unge somvil trives bedre på en byggeplass eller et sykehjem enn bak et skrivebord. – Bør andre yrkesgrupper undervise i skolen? Støre: Skolen skal ha integritet, og undervisnin- gen skal ikke foregå på næringslivets premisser. Men praktiseres dette for strengt, får vi en kort- slutning. For alle skal ut i arbeidslivet. Da mine tre barn deltok på arbeidsuke, tenkte jeg: «Hva fikk de nå igjen for dette?» De makulerte papir i bakgården eller utførte budtjeneste. La heller lærere besøke bedrifter, og la folk fra ulike yrker undervise i skolen. Da jeg studerte i Paris, kom det forelesere fra arbeidslivet og delte sine erfaringer med oss. I tillegg til kunnskapene vi fikk fra den faste staben var det nyttig. – Er yrkesfagene blitt for teoretiske? Støre: Jeg har ingen tro på å slå av på teori- og kompetansekravene i yrkesfagene. Manualene en håndverker må lese for å gjøre en teknisk installa- sjon, er avanserte og ofte på engelsk. Du kan ikke la Google ta slike oversettelser. Men måtene elever lærer engelsk og matematikk på, kan være ulike. Som Jonas sier, i stedet for å kalle elever teorisvake, bør vi heller kalle dempraksissterke. Spill på yrkes- fagelevenes sterke sider i teoriundervisningen. Bals: Teorifagene må yrkesrettes. Jeg møtte to fellesfaglærere i Bergen nylig. De fortalte at de var dypt skeptiske til yrkesretting da de ble rådet til å komme seg ut i bedrift for å orientere seg. Men etter å ha prøvd metoden, er de blitt mye bedre lærere. I tillegg tar de med elevene ut i bedrift og har mattetimene der.

Tømrermester Ole Thorstensen har skapt sterk debatt etter sin kronikk i Morgenbladet om yrkesfagenes anseelse. FOTO MARIANNERUUD

24 | UTDANNING nr. 21/12. desember 2014