Utdanning nr 21 - 2014

Geir Lippestad vasker landstedbåten sin under rettssaken mot Anders Behring Breivik. Den 22. juli 2011 var han på seiltur fra Sverige til Norge med to av barna sine. Midt mellom Nesodden og Aker Brygge hørte han drønnet fra bomben. FOTO HELGEMIKALSEN/VG

Geir Lippestad ble kåret til «Årets navn» i VG i 2012. Her i VGs kantine med fra venstre: Josefine (15), kona Signe, Lycke (4), Mie (13), Geir Lippestad og Madicken (10 måneder). FOTO MATTISSANDBLAD/VG

hatt det bedre. Men en undersøkelse sier at 24 prosent av jentene i høyere utdanning sliter med lav selvfølelse og depresjoner. Her tenker jeg at utdanningsinstitusjonene har et ansvar. Noe av det viktigste lærerne gjør, er å drive med dannelse. Hvordan ser vi på oss selv, på verden rundt oss, på andre mennesker, på ulike kulturer, på forskjellige egenskaper? – Mange mener skolen i dag handler mer om test- resultater og konkurranse enn om dannelse. I helse- vesenet handler det om færrest liggedøgn og kortest mulig saksbehandlingstid. Hva tenker du? – Problemstillingen du tar opp, hvordan vi sty- rer offentlig sektor, er spennende. Vi må balan- sere mellom målstyring og verdibasert styring. Det kan nå ha tippet helt over i målstyring. I hel- sevesenet blir det et slags «flasketuten peker på» mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelse- tjenesten. I barnevernet i Trøndelag unnlot man å behandle mange bekymringssaker for å få ned saksbehandlingstiden. Den gikk ned, men barna fikk ikke hjelp. Skolens oppgave er å bygge gode relasjoner, gode kulturer, samfunnsforståelse. Slikt måles ikke i tester. Ha tillit til at dyktige lærere gjør riktige vurderinger i klasserommet. Reduser rapporteringen. – I boka og i flere intervjuer har du fortalt om din eldste datter Rebekka som hadde en alvorlig muskelsykdom og som døde i fjor sommer, bare 17 år gammel. Hva betydde skolen for henne? – Rebekka fikk en flott skolegang. Hun ble satset på, hun fikk delta på sitt nivå. Den siste skoletimen hadde hun en uke før hun døde. Da kom en fan- tastisk lærer fra Lambertseter videregående skole hjem til oss og hadde undervisning med henne. Hun skulle få lov til å lære den sangen hun ikke hadde lært uka før. Å få oppleve dette ga oss for-

eldre en enorm glede. Noen vil si at samfunnsnyt- ten ikke var stor. Rebekka ville aldri kunne jobbe eller betale skatt. Men vi voksne og syv andre barn så hvor viktig skolen var for Rebekka. Hun ble et helt menneske som var trygg. Da mestrer man alt bedre. Som pappa skulle jeg selvsagt ønske at alle mine var flinke på skolen og gode i idrett. Men sånn er ikke livet. Hvis man segmenterer for mye mellom grupper, kulturer og funksjoner, går vi glipp av limet i samfunnet og tilliten alle må ha. – Hva bekymrer deg mest med samfunnsutviklingen? – Jeg holder nå på med en ny bok om sorte- ringssamfunnet. Her skriver jeg også om dem vi velger vekk, de med alvorlige sykdommer, Downs syndrom. Noen mener det er rart at Norge har for mange uføre. De vil ha flere i jobb. Men hvordan kan vi kreve noe av uføre, når de ikke får aner- kjennelse og respekt? – Du var forsvarer for nynazistene som drepte Benja- min Hermansen. Nylig kunne vi lese at en av de draps- dømte, Ole Nicolai Kvisler, deltok på en nazi-camp i Finland. Rehabiliterer en fengselsstraff? – Fengselsstraff skal ikke være ideologisk hjer- nevask. Vi fengsler ikke folk for å ha meninger, så lenge de ikke foretar seg noe kriminelt. Min oppgave som Breiviks advokat nå, er å påse at soningsforholdene hans er i tråd med regelverket, at han får mat, luft, sosial omgang, utdanningsmu- ligheter. Hvis Breivik blir sittende på en fengsels- celle i 30 år, må han ha noe meningsfullt å holde på med. Hvis ikke, er det tortur. Mannen som fikk tilnavnet «djevelens advokat» forteller at fundamentet for forsvarergjerningen hans er menneskeverdet, menneskerettighetene, demokratiet og rettsstatens prinsipper. – Det finnes ikke djevler og demoner. Vi er alle mennesker, sier Lippestad.

Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt – Hva er du mest stolt av? – At jeg har turt å være sårbar.

«Jeg ble en

sint ung mann»

31 | UTDANNING nr. 21/12. desember 2014